Strammere økonomi

Etter noen år med god økonomi, står vi foran en periode med strammere økonomiske rammer for virksomheten vår. Målet er at denne fasen skal vare så kort tid som mulig. I dette innlegget skal mye handle om hva som må til for at vi skal greie det. Men før vi kommer dit kan det være nyttig å se på hva som har ført oss dit vi er i dag.

Rammebetingelsene endrer seg

Det er utvilsomt morsommere å være dekan når økonomien er romslig enn stram. Etter at vi kom oss over den økonomiske kneika i 2014 og negative resultater ble snudd til positive, har vi bygd opp en solid reserve på ca. 26 millioner kroner på fakultetet. Den gode økonomien har gitt oss muligheter til å tilsette flere medarbeidere og å bruke mer midler på prosjekter som det har vært strategisk viktig for oss å satse på. Eksempler på dette er en lang rekke tiltak for å styrke den studentaktive læringen og oppstartmidler til utvikling av forskergrupper.

500- og 50-kronerssedler spredt utover

Foto: Norges Bank

Forberedt på strammere budsjettrammer

Det er flere grunner til at budsjettrammene nå blir strammere.

For det første ventes det liten vekst i bevilgningsrammene til NTNU og sektoren for øvrig for 2019 og 2020, og relativt stabilt nivå for resten av langtidsperioden. I stedet for økning i de økonomiske rammene tyder mye på at vi går strammere økonomiske tider i møte.

Den andre årsaken er knyttet til et vedtak fattet av NTNUs styre som innebærer at potten til strategi- og omstillingsformål på NTNU-nivå skal økes fra 13 til 15 prosent i perioden 2018-2021. Vårt fakultet høster godt av disse midlene. Vi har ni medarbeidere med på Stjerneprogrammet, og vi har fått penger til flere innovative utdanningsprosjekter og to Onsagerstillinger (Dave Kush på ISL og Francisco J. Beltran Tapia på IHS). Når denne potten økes, reduseres samtidig rammene til fakultetene.

For det tredje videreføres det såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet som Solberg-regjeringen innførte i 2015. Dette bidrar også til å redusere fakultetets økonomiske rammer. I 2019 belastes ikke dette trekket direkte fakultetene på NTNU, men i årene framover blir det trolig en årlig kostnad.

En fjerde grunn til at rammene våre blir trangere handler om vår egen virksomhet. Resultatbevilgningen utgjør ca. 40 prosent av bevilgningen vi får fra NTNU.  I 2016 var studiepoengproduksjonen svært høy (2738 årsenheter), mens produksjonen i 2017 viste en nedgang på 3,8 prosent. Pengene vi får for studiepoengproduksjonen utgjør en viktig del av vår økonomi, og derfor gir denne nedgangen utslag i bevilgningene våre selv om resultatene i 2017 var bedre enn det de var i 2015. Publiseringstallene for 2017 falt og dette innvirker også noe på økonomien vår. Det samme gjør det faktum at antall disputaser i de siste årene har vært lavere enn de var i 2014 og 2015.

Av disse grunnene er 2019-budsjettet om lag 12 millioner kroner svakere enn budsjettet for inneværende år. Det betyr at vi allerede til neste år vil merke at de økonomiske rammene våre er strammere. Hva gjør vi så med det? Før jeg gir noen svar på det, skal vi ta en omvei om den modellen vi henter inntekter fra.

Økt bevissthet om resultatene

I NTNUs budsjettmodell kommer altså om lag 40 prosent av fakultetets inntekter fra de resultatene vi skaper. Det betyr at det stilles krav om gode resultater for å få en tilstrekkelig finansiering av virksomheten. Det som gir størst utslag i bevilgningen, er studiepoengproduksjon og bidrags- og oppdragsinntekter (BOA). Studiepoengproduksjon er absolutt det som gir mest resultatmidler. Antall nye doktorgrader utgjør også et viktig grunnlag for den årlige resultatbevilgningen. Deretter kommer avlagte grader på bachelor og master (kandidater) og inn- og utreisende studenter.

Det betyr at dersom vi greier å få flere studenter igjennom studiene (uten å senke kvalitetskravene), lykkes med å vinne flere konkurranser om eksterne midler i Forskningsrådet og EU og øker antallet stipendiater som tar doktorgraden sin, vil økonomien bli bedre.

Tiltak vi jobber med

På studieområdet har det i løpet av de siste årene blitt igangsatt en rekke tiltak som har som mål å øke antall søkere, hindre frafall og øke den studentaktive læringen. To masterprogram har også blitt tilført ekstra ressurser som forsterket masterprogram. Vi forventer at alle disse tiltakene gir resultater og vil i nærmeste framtid evaluere alle de undervisningspilotene vi har satt i gang. Hensikten er å undersøke om noen tiltak har gitt bedre resultater enn andre og vurdere om disse kan spres til flere.

På forskningsområdet skal vi vurdere kvaliteten på doktorgradsutdanninga vår gjennom en periodisk evaluering og deretter rette opp de svakhetene som identifiseres i denne evalueringen. Vi vil dessuten fortsette med å etablere og videreutvikle grupper som styrker forskningsmiljøene våre og videreutvikle det systemet vi har for kvalitetssikring av søknader om eksternfinansiering.

I tillegg til dette, er vi i dialog med instituttene om hvordan ressursene våre kan brukes bedre på utvalgte områder. Vi stiller spørsmål ved om organiseringen er hensiktsmessig alle steder, eller om en med relativt enkle grep kan få til en mer hensiktsmessig arbeids- og kommunikasjonsflyt ved å organisere seg annerledes.

Fakultetsstyret har etterlyst en oversikt over bærekraften i det tilbudet og aktiviteten vi har når en ser studier, forskning og BOA under ett. En slik oversikt er i ferd med å bli utviklet for de ulike fagene og den vil bli avgjørende for hvor vi foreslår at fakultetsstyret innvilget nye stillinger på møtet i januar 2019. Lønn utgjør den absolutt største posten på fakultetets budsjett, og behovet for lønnsmidler må tilpasses midlene vil har til disposisjon.

Veien videre

Summa summarum: I tida som kommer må vi greie å ha to ting i hodet samtidig. Vi skal fortsette å gjøre det vi kan for å heve kvaliteten i det arbeidet vi gjør innen utdanning, forskning, kunstnerisk arbeid og formidling – samtidig som vi leter etter nye måter å bruke ressursene våre på en mer effektiv måte.

Dette er allerede viktige diskusjoner i fakultetets ledermøter. Etter hvert som vi nærmer oss beslutninger om strategisk personalplan, bør dette også diskuteres på institutt og i fagmiljøene. Jeg ønsker oss alle sammen lykke til i disse viktige diskusjonene!

– Anne Kristine

Samarbeid gir styrke: Nytenkende masterprogram i musikkteknologi

I dag har HFs nye internasjonale masterprogram «Music, Communication and Technology» (MCT) fått sin offisielle åpning, gjennom et flott arrangement i Institutt for musikks lokaler i Olavshallen og hos Institutt for musikkvitenskap ved UiO. Nye masterprogram oppretter vi svært sjeldent nå for tiden, og hvis det skjer er det av en særlig god grunn. Det er tilfellet for denne masteren, som ikke bare samler internasjonale studenter med en klar tverrfaglig interesse, men som også hører hjemme på to universiteter, NTNU og UiO – samtidig. Dermed måtte det to rektorer til for å offisielt åpne studiet i dag.

 

Å skape gode løsninger med musikkteknologi

Studieprogrammet har musikkteknologi som felles faglig plattform. Studentene skal med dette som utgangspunkt utforske hvordan vi kommuniserer lydlig med digitale verktøy, og hvordan slik kommunikasjon fungerer i samhandlingssituasjoner på tvers av geografiske avstander.

Studiet inneholder et tydelig element av entreprenørskap, og studentene som har startet studiet i høst vil raskt bli utfordret av eksterne samarbeidspartnere, med oppgaver og problemstillinger de skal finne løsninger på – løsninger som kommer samfunnet rundt oss til gode. Her skiller mastergraden Music, Communication and Technology seg fra det eksisterende masterstudiet i musikkteknologi ved Institutt for musikk, som primært er rettet mot kunstnerisk utøving, lyddesign og musikkproduksjon.

Ett felles masterprogram: to institusjoner

MCT er en Joint International master’s degree, en fellesmaster for studenter ved NTNU og UiO. Studiet har tilsammen inntil 20 plasser. Som en tverrfaglig innrettet, internasjonal master ønsker studiestedene en bredt sammensatt studentgruppe, både med tanke på faglig bakgrunn og nasjonalitet. Det første MCT-kullet teller 7 studenter ved NTNU og 11 ved UiO. Du kan møte det første kullet på MCT-bloggen, og vi ser frem til å følge med på deres arbeider.

En tverrfaglig humanistisk mastergrad

Mastergraden i Music, Communication and Technology er tverrfaglig master som kombinerer innsikter fra flere ulike fagtradisjoner: estetiske, humanistiske og teknologiske. Graden profileres med at den er for teknologiske humanister. Kunnskap om musikk og hvordan musikk virker i en kommunikasjonssammenheng utgjør kjernen i studiet. Teknologi, først og fremst digital teknologi, er verktøyet studenter må ha ferdigheter i å bruke. Kompetansen man tilegner seg er knyttet til hvordan musikk og teknologi kan kombineres for å skape faktiske løsninger på et uttrykt problem eller behov, og til det å anvende humanistens ferdighet i å reflektere kritisk over løsningene som skapes.

MCT er med andre ord en tydelig humanistisk mastergrad, og det er en klart nytenkende humanistisk mastergrad. Den er nytenkende fordi den er felles for to institusjoner, som bruker kompetansen fra to ulike fagmiljøer innenfor samme felt til å gi undervisningen en ekstra tyngde så vel som bredde. Den er nytenkende fordi den så tydelig retter seg mot det å skape løsninger på klart definerte oppgaver i en samfunnsmessig kontekst – særlig knyttet til kommunikasjon. Sist, men ikke minst, er den nytenkende fordi den bygger på at studentene ved de to institusjonene skal oppleve å ha et felles lærested som samler dem: en digital plattform for sanntidskommunikasjon, som de også skal videreutvikle som en del av studiet.

 

Portalbasert undervisning

Et sentralt sted for undervisning og læring på campus er den såkalte portalen, der studentene skal være tilgjengelig for hverandre via høykvalitets lyd og bilde over nett.  Portalen skal brukes som arena for samlinger, diskusjoner, presentasjoner, seminar, gruppearbeid og – fordi dette er et studie som springer ut fra musikk – også konserter.

MCT er dessuten basert på læringsformer som er hensiktsmessig for to-campusløsningen, med utstrakt bruk av digitale læringsverktøy, undervisning bygget på prinsippet om omvendte klasserom, og problembasert læring i tverrfaglige team på tvers av studiested. Dette er læringsformer som knyttes til det vi forstår som studentaktive læringsmiljø. Det unike med MCT er at et helt program bygger på disse læringsformene – og det vil derfor være ekstra interessant å kunne se til studiet for å trekke ut erfaringer som andre av fagmiljøene her ved HF vil kunne lære av og hente inspirasjon fra.

Forskningsmiljøer i samarbeid om nytenkende undervisning

Masterstudiet MCT er et samarbeid mellom to fagmiljøer: Musikkteknologi ved NTNU og den mer kognitivt orienterte delen av musikkvitenskap ved UiO. Miljøet i Oslo (fourMs) ble i HumEval beskrevet som et verdensledende norsk forskningsmiljø, og det er også involvert i et Senter for fremragende forskning, RITMO.

Music Communication and Technology har blitt en realitet til fordi to fagmiljøer bestemte seg for å samarbeide om et studietilbud, rekruttere studenter til hvert sitt studiested for et felles, likeverdig undervisningstilbud. Vi mener samarbeid av denne typen er en vei flere vil kunne vurdere å gå, fordi det kan gi en undervisningsmessige gevinst og robusthet i fagmiljøets sammensetning og omfang.

I tillegg til dette danner masterprogrammet grunnlaget for SALTO, et rektorstøttet pedagogisk utviklingsprosjekt knyttet til NTNUs Toppundervisning. SALTO (StudentAktiv Læring med To-campus Organisering) drives fra Institutt for musikk og ledes av førsteamanuensis Sigurd Saue, med problemstillinger knyttet til nettopp to-campusbaserte undervisningformer. For NTNU er dette blitt høyaktuell tematikk gjennom fusjonen, og de mange samordnede programmene som nå gir undervisning til studentgrupper på flere campus samtidig, og gjennom desentraliserte løsninger. Når det for SALTOs del er masteren i MCT som er utgangspunktet for utvikling av gode pedagogiske løsninger med sanntids samhandling, ressursdeling og kommunikasjon på tvers som bærebjelker, vil disse løsningene også komme andre flercampus-studier til gode. I MCT ligger det dessuten en forventning om at studentene skal opparbeide seg teknisk kompetanse i det å drifte det sanntids kommunikasjons- og samhandlingssystemet som studieprogrammet benytter seg av, og på den måten vil MCT utdanne kandidater som er svært godt rustet til å finne gode løsningene for liknende systemer.

Vi er stolte av at HF huser et slikt masterprogram, og har store forventninger til hva studenter og fagmiljøet vil kunne oppnå. Vi gratulerer med den offisielle åpningen, og ønsker alle de involverte lykke til!

– Sara