Status for humanioraevaluering og stortingsmelding

Humanistiske fag evalueres og det skrives en stortingsmelding om fagene våre. Dette har jeg blogget om tidligere – se innleggene Stortingsmelding om humaniora, Nasjonal evaluering av humaniora og Humanioraevalueringen. I det følgende gis en oppdatering av status i begge disse store og viktige prosessene.

Evalueringa

Evalueringsarbeidet har til nå vært igjennom følgende faser: Vi har meldt inn forskergrupper og enkeltarbeider som vi ønsker at skal evalueres, levert en selvevaluering (av fakultet og våre seks institutter) samt sendt inn eksempler på samfunnseffekter av forskningen hos oss. Dette materialet er distribuert til ekspertpanelene som skal analysere det. Les mer om evalueringa, panelmedlemmer og tidsplanen for arbeidet.

Forskningsrådet har i forbindelse med evalueringa bestilt en rapport om publisering og forskningspersonell i humaniora i Norge. Det er NIFU som har utført dette arbeidet, og jeg anbefaler alle å lese rapporten. Her vil dere blant annet lære at monografiene kun utgjør 4% av publikasjonene fra fagene våre, mens over halvparten av dem kommer i vitenskapelige tidsskrifter. Bokkapitler utgjør på sin side 40 % av publikasjonene. Et flertall (56%) av publikasjonene innen våre fag skrives på engelsk, norsk er publiseringsspråket i 37 % av publikasjonene og tysk er det tredje mest brukte publiseringsspråket (med nesten 2% av publikasjonene).

Etter at institusjonene har sendt inn alt sitt materiale, jobber paneldeltakerne med analyser av det. Et knippe representanter fra fakultetet var også på Gardemoen for å bli intervjuet av hovedpanelet i slutten av oktober. Fra HF deltok Annlaug Bjørsnøs, Asbjørn Dyrendal, Knut Ove Eliassen, Tor Einar Fagerland, Anne Gjelsvik, Jørgen Langdalen, Terje Lohndal, Bjørn Myskja, Hanne Siri Sund og undertegnede. Vi hadde først en fellessesjon med hovedpanelet. De ønsket å vite hva vi tenkte om forskergrupper og hvordan vi hadde jobbet for å utvikle slike. De ville også høre om våre erfaringer med å melde inn eksempler på samfunnseffekter av forskningen ved HF. I tillegg var de nysgjerrige på hvordan vi jobbet for å sikre bedre kjønnsbalanse i noen av våre miljøer

Deretter ble HFs delegasjon fordelt på underpanelene, der vi fikk spørsmål som var mer direkte knyttet til det materialet vi hadde sendt inn og resultatene fra NIFUs publiseringsrapport.

Panelene arbeider nå videre med sine analyser. Vi får tilsendt delrapportene for faktasjekk i januar. Deretter forsetter arbeidet med hovedrapporten som er forventet ferdigstilt i april. Den skal presenteres i mai.

Stortingsmeldinga

Mye tyder på at stortingsmeldinga om humaniora blir presentert i mars. Den offisielle oppstarten av  arbeidet med stortingsmeldinga skjedde 15. januar. Deretter har kollegiet som skriver meldinga presentert prosjektet på det nasjonale dekanmøtet, mine dekankolleger og jeg vært på innspillsmøte med statssekretær Bjørn Haugstad og vi har sendt inn innspill med flere konkrete forslag på hva vi ønsker skal komme ut av stortingsmeldinga. Du kan lese innspillet vårt på Kunnskapsdepartementets nettsider.

Kunnskapsdepartementet har i forbindelse med stortingsmeldinga bestilt utredninger om en rekke forhold som berører humanistisk utdanning og forskning. Senter for profesjonsstudier (SPS) har fått i oppdrag å gjøre en del analyser som grunnlag for den forestående stortingsmeldinga, og den første av disse rapportene kom på starten av høstsemesteret. Den heter Humanister i arbeidslivet, og er blitt til i et samarbeid mellom SPS og NIFU.

Denne rapporten handler om hvordan ulike grupper av humanister klarer seg i arbeidsmarkedet, og i hvilken grad det har skjedd endringer i arbeidsmarkedstilpasningen i løpet av de siste 20 årene. Rapporten er interessant og lesverdig. Den viser at de aller fleste humanister som har en master får jobb etter endt utdanning, men at de også oftere enn andre kandidater ender opp med jobber som de enten er overkvalifiserte for, eller som ikke er tilstrekkelig relevant i forhold til utdanningen de har tatt. Våre kandidater har i større grad enn andre masterutdannede dessuten ufrivillig deltidsarbeid. De beste jobbutsiktene ser det ut til at de som har studert norsk/nordisk har.  De har en ledighet som er klart lavere enn de fleste andre fag, mens de som har studert litteraturvitenskap, kunsthistorie, arkeologi, kulturfag, filosofi og idehistorie har en høyere risiko for arbeidsledighet.

Funnene i rapporten inspirerer på den ene siden til debatt, til større bevissthet i flere fagmiljø om studentene får seg relevant jobb og i tilfellet hvor og til å utvikle nye forbindelser med arbeidslivet innen noen av disse fagene. På den annen side er det grunn til å fortsatt minne om at de frie fagene våre, nettopp har tradisjoner for å ikke utdanne til veldefinerte yrker, men å utvikle generisk kompetanse som er viktige og relevante for ulike typer jobber.

Til KD for å diskutere mulig nasjonal og nordisk koordinering av fag

I dag er HF-dekanene fra Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø invitert til KD for å diskutere nasjonal/nordisk koordinering av humanistiske fag. Departementet ønsker å drøfte hva som kan bidra til bedre samarbeid og koordinering av humanistiske fag både nasjonalt og i et mulig nordisk perspektiv. Da jeg i vår blogget om arbeidet med stortingsmeldinga, minnet jeg om at den helt sikkert også kommer til å utfordre oss på noen områder. Ett av dem er studieprogram med få studenter, som vi alle har flere av – og som vi i de siste ukene har sett hvordan en har forsøkt å finne løsninger på ved Universitetet i Tromsø. Der har et utvalg foreslått nedlegging av flere av dem og nyorienteringer og omlegginger i enda flere.

I forkant av møtet har vi sendt inn et innspill til departementet. I dette påpeker vi at vi har erfaringer med både nordisk (innen dansevitenskap) og nasjonalt (MA i tysk og fransk med UiB og i fordypning spansk med UiT) samarbeid. Vi har dessuten kommet et stykke på vei i å utvikle et mulig nasjonalt studieprogram i musikkteknologi sammen med UiO. Vårt HF skiller seg dermed ut ved at vi har valgt å samarbeide med alle de store humanistiske fakultetene om ulike fag.  Når det er sagt, samarbeid av denne art er ikke enkelt. Det byr på en rekke utfordringer, av faglig og administrativ art. Dersom vi skal få til mer på dette feltet, må det være for å sikre at fagtilbudene blir styrket. Da må de være godt forankret i de institusjonene som samarbeider og det må settes av ressurser dedisert til drift og koordinering av et slikt fagtilbud.

Åpent seminar hos Vitenskapsakademiet

To dager etter møtet med KD arrangerer Vitenskapsakademiet i Oslo et seminar med tittelen Humanistisk forskning for et samfunn i endring. Kunnskapsministeren kommer til seminaret, der jeg og min kollega ved Universitetet i Oslo er blant innlederne. Det samme er Terje Lohndal og vårt fakultetsstyremedlem fra Universitetet i Bergen, Kjersti Fløttum.

Resultatene kommer til våren

Vi har med andre ord mye å se fram til utover våren. Jeg venter spent på hvilken politikk stortingsmeldinga lanserer for våre fag, som er bedre egnet til å møte de humanistiske fagenes behov og egenart. Jeg er dessuten nysgjerrig på resultatene av evalueringa. Det blir meget interessant å lese vurderingene av våre forskningsgrupper og enkeltpublikasjoner, samt analysene av de samfunnseffekt-eksemplene vi sendte inn. Jeg ser videre fram til å se hvordan våre forskningsmiljø ligger an i forhold til våre søsterinstitusjoner, og det blir spennende å sette seg inn i de anbefalingene som gis for at vi skal forbedre oss.

 

Anne Kristine

Choreomundus – tette partnere i dansestudier

Det humanistiske fakultetet (HF) er stolte over å være vertsfakultet for den første NTNU-koordinerte EU-mastergraden i Erasmus Plus (tidligere Erasmus Mundus) – en internasjonal master i dans!

Den fulle tittelen på masterprogrammet er International Master in Dance Knowledge, Practice, and Heritage. «Choreomundus» brukes som akronym på programmet, og det henspiller for det første på den etnokoreologiske komponenten i studieprogrammet. Etnokoreologi er studiet av dans ved bruk av bl.a. etnologiske og antropologiske perspektiver. Andre ledd i akronymet er hentet fra «Erasmus Mundus», som var den opprinnelige benevnelsen på Europakommisjonens master- og ph.d.-programmer.

85 studenter fra 46 land!

I skarp konkurranse med andre søknader, godkjente Europakommisjonens Education, Audiovisual and Culture Executive Agency (EACEA) i juli 2011 opprettelsen av Choreomundus som fellesgrad under Erasmus Mundus. I august 2012 tok vi imot de første 20 studentene.

Første studentkull. Foto: Senter for folkemusikk og folkedansProgrammet har nå gjennomført fem opptak, og har tatt opp 85 studenter fra 46 land. Alle kontinenter er representert, og det har i gjennomsnitt vært fem søkere pr. studieplass.

Partnerne

Choreomundus’ konsortium består av tre læresteder i tillegg til NTNU:

Dans i sentrum – flere perspektiver og flere kulturer

I Choreomundus-programmet studerer studentene dans og andre utøvende bevegelsesformer (rituelle praksiser, kampsport, spill og fysisk teater). Dette studeres som immateriell kulturarv, og med hjelp av perspektiver hentet fra etnokoreologi, danseantropologi, dansevitenskap og kulturminnevern.

Studentene studerer ved alle partnerinstitusjonene, i alle fire land, i løpet av det toårige studieprogrammet. Dette åpner for at de tilegner seg et bredt spekter av teoretiske tilnærminger og metoder og skaffer seg førstehånds kunnskap om en rekke kulturelle og geografiske områder. Som et integrert felles-europeisk studieprogram, blir Choreomundus-studentene tildelt en grad fra alle fire institusjoner Hver institusjon tar fullt ansvar for hele programmet, ikke bare den delen det leverer. Grunnlaget for å gjøre dette, er et tett faglig samarbeid bygd opp over flere år.

Choreomundus er et eksempel på et studieprogram som eksisterer i kraft av aktiv faglig nettverksbygging, både på forsknings- og utdanningssiden. Uten samarbeid på tvers ville det ikke vært mulig for noen av universitetene alene å stable et slikt studieprogram på beina. Choreomundus’ store styrke er nettopp det sterke faglige nettverket mellom kolleger i ulike land. Dette var også en forutsetning for utdanningssamarbeidet da det kom i gang, og det har sikret at forsknings- og utdanningssamarbeidet har gått hånd i hånd etter at Choreomundus kom i gang.

Alumni-konferanse

25.–27. august 2016 arrangerte Choreomundus-konsortiet og vårt Institutt for musikk en Choreomundus alumni-konferanse. Nesten 50 studenter deltok, blant dem tidligere studenter og nåværende studenter fra alle fem kull siden 2012. Alumniene fortalte om sine nåværende jobber og stillinger. En av dem jobber i et departement med vern av immateriell kulturarv, andre har fortsatt en akademisk karriere og er ph.d.-studenter nå, atter andre er gründere og har etablert egen virksomhet.

De som deltok på konferansen fra fakultetsledelsens side ble mektig imponert over de kunstneriske innslagene vi fikk ta del i og de faglige innleggene vi hørte på i de mange panelene. Det var dessuten flott å se hvor sterke og tette bånd som har oppstått mellom studentene, også på tvers av kull. Og det var en fryd å se hvor godt fagkoordinatorene fra de fire studiestedene samarbeidet med hverandre! De utgjør et kjerneteam i programmet.

Under konferansen ble professor emeritus Egil Bakka med rette takket for sitt arbeid med å grunnlegge dansevitenskap og initiere Choreomundus. Denne takken ble formidlet av mange, blant annet av nåværende fagkoordinator Gediminas Karoblis fra Institutt for musikk som representerer HFs vertskap i konsortiet.

Foto: Senter for folkemusikk og folkedansFakultetsledelsen ønsker at flere orienterer seg mot Erasmus Plus. Som Choreomundus er et meget godt eksempel på, er faglig nettverksbygging viktig på utdanningssiden. Vi håper at flere inspireres til å bruke faglige nettverk for å utvikle utdanningssamarbeid på tvers av land og institusjoner. Det gir nye muligheter for å fremme og videreutvikle eget fagmiljø, i studier og i forskning.

Svein Gladsø
prodekan, Det humanistiske fakultet, NTNU

Anne Kristine Børresen
dekan, Det humanistiske fakultet, NTNU

(Alle foto: Norsk senter for folkemusikk og folkedans)