Fire ganger hurra for HFs nye meritterte undervisere!

NTNU kunngjorde for få timer siden 10 nye meritterte undervisere, og hele fire undervisere fra HF står på lista. De fire er Wenche Waagen fra Institutt for musikk, Stig Kvaal fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier, samt Heidi Brøseth og Lars August Fodstad, begge fra Institutt for språk og litteratur. Utnevnelsene er en anerkjennelse av de fires undervisningsfaglige kompetanse og det utviklingsarbeidet de har gjort hver på sitt fagområde. Å få fire meritterte undervisere i en og samme søknadsrunde er også et uttrykk for det virkelig gode og systematiske arbeidet som drives blant HFs undervisere, og den oppmerksomheten som fagmiljø og fakultet gir utdanningsområdet.

9 personer på rekke.

Rektor Gunnar Bovim (t.v.) og professor Frode Rønning (t.h.) flankerer syv av de nye meritterte underviserne: Johan Fredrik Rye, Wenche Waagen, Brita Solveig Pukstad, Karina Mathisen, Mette Langaas, Lars August Fodstad og Heidi Brøseth, Stig Kvaal fra HF var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Thor Nielsen

NTNUs ordning for utdanningsfaglig merittering

NTNUs pedagogiske meritteringssystem ble vedtatt i 2016, etter å ha blitt utviklet i samarbeid med Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Høsten 2017 ble NTNUs første meritterte undervisere utnevnt, blant dem HFs Jan Frode Hatlen fra Institutt for historiske studier.

Ordningen er opprettet blant annet for å arbeide for sidestilling av pedagogisk kompetanse og forskningskompetanse. En merittert underviser er en som vektlegger studentens læring, og som lar det være den prioriterte retningsviseren for sitt arbeid. Ved å ha en vitenskapelig tilnærming til sin utdanningspraksis, reflektere informert over sin egen undervisning, og være engasjert i faglig og pedagogisk utviklingsarbeid – med en innsats ut over det man normalt kan forvente – deler han eller hun av dette utviklingsarbeidet til kollegaer og andre. Det er en lang rekke av kriterier som må være oppfylt for å bli utnevnt, og for å bli tatt i betraktning må man selv søke om å bli vurdert. For HF har det derfor vært viktig å informere godt om hva denne ordningen innebærer, og det kommer vi til å fortsette med.

Et nytenkende og utforskende læringsmiljø

I HFs vedtatte strategi har vi i perioden fram mot 2022 valgt oss ut noen områder som skal gis ekstra oppmerksomhet. ‘Et nytenkende og utforskende læringsmiljø’ er satt som samlende overskrift for de utviklingsplanene vi har for utdanningssiden. Vi arbeider for å legge enda bedre til rette for en utdanningsfaglig kompetanseheving blant alle fakultetets ansatte, gjennom seminarer og arenaer for erfaringsdeling, både på tvers av og innad på instituttene. Flere institutt har lang tradisjon for de såkalte lærermøtene, der utvalgte temaer knyttet til undervisning jevnlig blir tatt opp og diskutert. Enkelte institutt, slik som Institutt for språk og litteratur (ISL), har også opprettet eget forum for utdanningskvalitet – på ISL kalt ForUt – som samler kollegaer om utdanningsfaglige spørsmål.

En bevisstgjørende ordning

Fakultetet har som mål å få minst én merittert underviser på hvert institutt. Ikke for utmerkelsen i seg selv, men fordi vi mener at NTNUs ordning med utdanningsfaglig merittering fungerer bevisstgjørende. Den er bevisstgjørende både fordi den gir anerkjennelse til det arbeidet som alle undervisere utfører, og fordi ordningens rammer også synliggjør undervisningspraksis, fagutvikling og utdanningskvalitet som tett sammenvevde størrelser.

Selv om det er enkeltpersoner som får utmerkelsen, har den meritterte underviseren utviklet seg i – og gitt bidrag til ­– et faglig fellesskap. Utmerkelsen rokker selvfølgelig ikke ved dette: at våre meritterte underviserne fortsetter å være del av sitt nærmeste fellesskap. Samtidig vil vi gjerne utfordre dem til sammen å tenke ut forslag til hvordan HF kollektivt kan gi studentene som går her enda bedre undervisning, og et enda bedre læringsmiljø.

Vi har flere ideer om hvordan vi skal få til dette, ved hjelp av våre tilsammen fem meritterte undervisere. Ved inngangen til 2019 har vi kommet langt i å få realisert målet vårt om at det skal finnes minst én av disse på hvert institutt.

Vi skal bli bedre kjent med våre fem meritterte undervisere i tiden som kommer, men i dag skal vi først og fremst feire de som nettopp har fått utmerkelsen, og rope et høyt hurra for dem!

– Sara
Prodekan for utdanning

PS: Du kan lese en kort presentasjon av NTNUs 10 nye meritterte undervisere i Universitetsavisa

Strammere økonomi

Etter noen år med god økonomi, står vi foran en periode med strammere økonomiske rammer for virksomheten vår. Målet er at denne fasen skal vare så kort tid som mulig. I dette innlegget skal mye handle om hva som må til for at vi skal greie det. Men før vi kommer dit kan det være nyttig å se på hva som har ført oss dit vi er i dag.

Rammebetingelsene endrer seg

Det er utvilsomt morsommere å være dekan når økonomien er romslig enn stram. Etter at vi kom oss over den økonomiske kneika i 2014 og negative resultater ble snudd til positive, har vi bygd opp en solid reserve på ca. 26 millioner kroner på fakultetet. Den gode økonomien har gitt oss muligheter til å tilsette flere medarbeidere og å bruke mer midler på prosjekter som det har vært strategisk viktig for oss å satse på. Eksempler på dette er en lang rekke tiltak for å styrke den studentaktive læringen og oppstartmidler til utvikling av forskergrupper.

500- og 50-kronerssedler spredt utover

Foto: Norges Bank

Forberedt på strammere budsjettrammer

Det er flere grunner til at budsjettrammene nå blir strammere.

For det første ventes det liten vekst i bevilgningsrammene til NTNU og sektoren for øvrig for 2019 og 2020, og relativt stabilt nivå for resten av langtidsperioden. I stedet for økning i de økonomiske rammene tyder mye på at vi går strammere økonomiske tider i møte.

Den andre årsaken er knyttet til et vedtak fattet av NTNUs styre som innebærer at potten til strategi- og omstillingsformål på NTNU-nivå skal økes fra 13 til 15 prosent i perioden 2018-2021. Vårt fakultet høster godt av disse midlene. Vi har ni medarbeidere med på Stjerneprogrammet, og vi har fått penger til flere innovative utdanningsprosjekter og to Onsagerstillinger (Dave Kush på ISL og Francisco J. Beltran Tapia på IHS). Når denne potten økes, reduseres samtidig rammene til fakultetene.

For det tredje videreføres det såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet som Solberg-regjeringen innførte i 2015. Dette bidrar også til å redusere fakultetets økonomiske rammer. I 2019 belastes ikke dette trekket direkte fakultetene på NTNU, men i årene framover blir det trolig en årlig kostnad.

En fjerde grunn til at rammene våre blir trangere handler om vår egen virksomhet. Resultatbevilgningen utgjør ca. 40 prosent av bevilgningen vi får fra NTNU.  I 2016 var studiepoengproduksjonen svært høy (2738 årsenheter), mens produksjonen i 2017 viste en nedgang på 3,8 prosent. Pengene vi får for studiepoengproduksjonen utgjør en viktig del av vår økonomi, og derfor gir denne nedgangen utslag i bevilgningene våre selv om resultatene i 2017 var bedre enn det de var i 2015. Publiseringstallene for 2017 falt og dette innvirker også noe på økonomien vår. Det samme gjør det faktum at antall disputaser i de siste årene har vært lavere enn de var i 2014 og 2015.

Av disse grunnene er 2019-budsjettet om lag 12 millioner kroner svakere enn budsjettet for inneværende år. Det betyr at vi allerede til neste år vil merke at de økonomiske rammene våre er strammere. Hva gjør vi så med det? Før jeg gir noen svar på det, skal vi ta en omvei om den modellen vi henter inntekter fra.

Økt bevissthet om resultatene

I NTNUs budsjettmodell kommer altså om lag 40 prosent av fakultetets inntekter fra de resultatene vi skaper. Det betyr at det stilles krav om gode resultater for å få en tilstrekkelig finansiering av virksomheten. Det som gir størst utslag i bevilgningen, er studiepoengproduksjon og bidrags- og oppdragsinntekter (BOA). Studiepoengproduksjon er absolutt det som gir mest resultatmidler. Antall nye doktorgrader utgjør også et viktig grunnlag for den årlige resultatbevilgningen. Deretter kommer avlagte grader på bachelor og master (kandidater) og inn- og utreisende studenter.

Det betyr at dersom vi greier å få flere studenter igjennom studiene (uten å senke kvalitetskravene), lykkes med å vinne flere konkurranser om eksterne midler i Forskningsrådet og EU og øker antallet stipendiater som tar doktorgraden sin, vil økonomien bli bedre.

Tiltak vi jobber med

På studieområdet har det i løpet av de siste årene blitt igangsatt en rekke tiltak som har som mål å øke antall søkere, hindre frafall og øke den studentaktive læringen. To masterprogram har også blitt tilført ekstra ressurser som forsterket masterprogram. Vi forventer at alle disse tiltakene gir resultater og vil i nærmeste framtid evaluere alle de undervisningspilotene vi har satt i gang. Hensikten er å undersøke om noen tiltak har gitt bedre resultater enn andre og vurdere om disse kan spres til flere.

På forskningsområdet skal vi vurdere kvaliteten på doktorgradsutdanninga vår gjennom en periodisk evaluering og deretter rette opp de svakhetene som identifiseres i denne evalueringen. Vi vil dessuten fortsette med å etablere og videreutvikle grupper som styrker forskningsmiljøene våre og videreutvikle det systemet vi har for kvalitetssikring av søknader om eksternfinansiering.

I tillegg til dette, er vi i dialog med instituttene om hvordan ressursene våre kan brukes bedre på utvalgte områder. Vi stiller spørsmål ved om organiseringen er hensiktsmessig alle steder, eller om en med relativt enkle grep kan få til en mer hensiktsmessig arbeids- og kommunikasjonsflyt ved å organisere seg annerledes.

Fakultetsstyret har etterlyst en oversikt over bærekraften i det tilbudet og aktiviteten vi har når en ser studier, forskning og BOA under ett. En slik oversikt er i ferd med å bli utviklet for de ulike fagene og den vil bli avgjørende for hvor vi foreslår at fakultetsstyret innvilget nye stillinger på møtet i januar 2019. Lønn utgjør den absolutt største posten på fakultetets budsjett, og behovet for lønnsmidler må tilpasses midlene vil har til disposisjon.

Veien videre

Summa summarum: I tida som kommer må vi greie å ha to ting i hodet samtidig. Vi skal fortsette å gjøre det vi kan for å heve kvaliteten i det arbeidet vi gjør innen utdanning, forskning, kunstnerisk arbeid og formidling – samtidig som vi leter etter nye måter å bruke ressursene våre på en mer effektiv måte.

Dette er allerede viktige diskusjoner i fakultetets ledermøter. Etter hvert som vi nærmer oss beslutninger om strategisk personalplan, bør dette også diskuteres på institutt og i fagmiljøene. Jeg ønsker oss alle sammen lykke til i disse viktige diskusjonene!

– Anne Kristine