Velkommen til nytt studieår

Nå har Dragvoll vært sommerstille lenge nok! Jeg gleder meg til at campus på nytt fylles av studenter. Jeg antar at de fleste av dem med forventning og spenning ser fram til å ta fatt på en ny fase av livet. Hordene av unge mennesker som kommer til oss, beveger og begeistrer og minner meg på hvilket privilegium det er å få være med på å forme denne viktige perioden i livet deres. Jeg vet at mange av dere nå står klare til å innvie nye studenter i våre faglige kulturer, gi dem ny innsikt, få dem til å forstå sammenhenger i menneskers liv, kultur og samfunn, og ikke minst inspirere dem til kritisk og selvstendig tenkning. Det er et meningsfylt samfunnsoppdrag.

1400 nye studenter til HF

Mer enn 1400 studenter har i dag takket ja til plass på våre grunnstudier. De fordeler seg omtrent likt på årsstudiene og på bachelorstudiene. 139 av dem er lektorstudenter. Antallet studenter på grunnstudiene er noenlunde det samme som i fjor, men da tok vi til gjengjeld imot flere studenter enn vi hadde gjort på flere år. Vi er derfor glade for at vi nå ser ut til å holde studenttallet på grunnstudiene på samme nivå som i fjor. La oss også håpe at mange av dem som begynner på årsstudier blir så oppslukte av fagene våre og de utfordringene vi gir dem, at de bygger ut årsstudiet til en full bachelor.

Vi ser stor variasjon i rekrutteringen til våre fag. Blant de fagene som rekrutterer godt, også i år, kan jeg nevne medievitenskap, engelsk og historie. Det er dessuten gledelig at 17 søkere har takket ja til spansk bachelor. På de andre fremmedspråkene har vi fremdeles for få studenter, det samme er tilfellet for noen av de andre fagene våre.

Flere starter på master

224 nye studenter begynner i høst på våre masterstudium. Det er et noe bedre tall enn i fjor og det er vi fornøyde med. Antallet nye masterstudenter har nemlig blitt færre de siste årene. Det har bekymret oss og fått mange fagmiljø til å jobbe enda mer målbevisst enn før med å rekruttere studenter fra bachelor til master. Det arbeidet bør vi fortsette med, for vi har fremdeles flere ledige plasser på flere av våre studieprogram!

På master er det i år særlig gledelig å notere seg at vi tar opp hele fem studenter på klassiske fag. Der har vi nesten ikke hatt masterstudenter før. Takket være en samarbeidsavtale med King’s College og Göteborgs universitet drar disse studentene dit det første året. Vi feirer også at vi i år tar vi opp mange på master i nordisk. De to masterstudiene på KULT (Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) og Likestilling og mangfold) rekrutterer også godt. Det samme er tilfellet for de internasjonale programmene våre.

Lektorutdanninga – en søyle i virksomheten vår

Lektorutdanning er en vesentlig del av virksomheten vår. Disse studieprogrammene rekrutterer fremdeles svært godt, og det er vi stolte av. I høst roper vi et særlig høyt hurra for at hele ni studenter har takket ja til å begynne på ei lektorutdanning med tysk som master. Vi vet at skolen trenger dem sårt, og det er særlig gledelig å merke seg at ett av våre fremmedspråkmiljø, som nok har følt at de har jobbet med kniven mot strupen i mange år, og som har jobbet målbevisst og konstruktivt for å utvikle studietilbudet sitt, nå ser ut til å ha lyktes.

Landets yngste student

Fiolintalentet Joakim Røbergshagen er en av våre nye studenter. Han er 15 år og har nettopp avsluttet ungdomsskolen. Nå blir han student på utøvende musikk hos oss og den yngste studenten i NTNUs historie. Det var Joakim selv som tok initiativet til å bli student hos oss. Han ønsker å øve mer og prestere på et høyere nivå enn han ville fått muligheten til ved å velge musikklinja på videregående skole. Nå må han ta fag fra videregående skole som privatist parallelt med at han studerer hos oss. Jeg er stolt og glad over at vi fikk til denne løsningen for Joakim. Ved å legge til rette for ham på de måter vi nå gjør, viser vi at NTNU tar ansvaret med å legge til rette for talenter på alvor. Jeg vet at han blir meget godt ivaretatt og får de faglige utfordringene han trenger hos våre gode medarbeidere ved Institutt for musikk.

I dag ble Joakim sammen med de nesten 10000 andre nye studentene ved NTNU, tatt imot av rektor og skrevet inn som studenter ved NTNU i en fin immatrikuleringsseremoni. Rektor og utenriksminister Børge Brendes talte, dette samme gjorde representanter fra studentorganisasjonene. Innimellom rekken av talere var det en rekke musikalske innslag fra noen av våre gode musikkstudenter.

Immatrikulering ved NTNU 2016. Foto: NTNU/Thor Nielsen

Immatrikulering ved NTNU 2016. Foto: NTNU/Thor Nielsen

Studentene møter fagene sine på instituttene

I skrivende stund kommer studentene til Dragvoll, der de blir tatt imot av instituttene. Jeg vet at mange av dere nå er travelt opptatt med å legge til rette for faglig interessante og gode velkomster av studentene. Det er viktig. Vi ønsker at studentene skal møte faget og studieprogrammet sitt med en gang, og at de skal føle seg ønsket av fagmiljøet. Det gir et godt utgangspunkt for at de skal komme raskt i gang med studiene og lære seg å bli prosjektledere for egne studier. Vi vet at overgangen fra videregående skole til universitetet for mange er krevende. Derfor er det viktig at vi legger forholdene best mulig til rette for at de skal knekke mange av kodene ved universitetet og studielivet raskest mulig. Jeg føler meg også trygg på at dagens studenter får anledning til å lære og prestere på flere arenaer enn de gjorde for noen år siden. Det er et viktig utgangspunkt for at flere lærer mer, og at det erfares som meningsfylt for studentene å tilbringe mer tid på campus.

De nye studentene kommer til et fakultet der aktiviteten er høy. I det følgende skal jeg presentere noen av høydepunktene fra de andre delene av kjernevirksomheten vår.

Høydepunkter fra vårsemesteret

Like før sommerfreden senket seg, fikk vi beskjed om at SAMKUL i Forskningsrådet hadde innvilget midler til to miljø ved HF.

SAMKUL-midler til NTNU-forskere

Prosjektet The high seas and the deep oceans: Representations, resources and regulatory governance (3ROceans) ledes av professor Håkon With Andersen fra Institutt for historiske studier (IHS). Sammen med Knut Ove Eliassen (Institutt for språk og litteratur), Thomas Brandt (IHS), Gard Paulsen (IHS), Mats Ingulstad (IHS), Tirza Meyer (IHS) og andre forskere fra inn- og utland, skal han kartlegge og analysere kulturelle forhold som preger vår bruk av havene. I tillegg skal relasjonene mellom representasjoner, ressurser og forskrifter av åpne hav og havdyp undersøkes. Tidspunktene for når disse forholdene har endret seg vil bli viet oppmerksomhet, gjennom historiske, estetiske og juridiske studier.

Det overordnede målet med prosjektet Innovative data visualization and visual-numeric literacy (INDVIL) er å avdekke hvordan offentlig tilgang til og bruk av offentlig tilgjengelige data kan styrkes gjennom innovative former for datavisualisering. I NTNUs arbeidspakke, ledet av førsteamanuensis Sara Brinch fra Institutt for kunst- og medievitenskap, er målet å presentere en teori for hvordan tenkesett og handlingsmuligheter som medieteknologien og programvare gir, interagerer i digitale datavisualiseringers metaforikk. Spørsmålet som ligger til grunn for dette er hvordan metaforer i datavisualisering brukes for å gjøre informasjon mer forståelig for folk flest. Prosjekt er vinklet mot visualiseringer av data knyttet til naturressurser og klima.

Nye EU-prosjekter

Like før ferien fikk vi også gladmelding om at to EU-søknader som vi er partnere i, har også fått tilslag.

12 Europeiske aktører, herav 5 norske, har blitt tildelt det største norsk-ledede Horisont 2020 EU-prosjektet innen energi noensinne. Prosjektet Smart system of renewable energy storage based on INtegrated EVs and bAtteries to empower mobile, Distributed and centralised Energy storage in the distribution grid (INVADE) tar i bruk helt nye styringssystemer og skybaserte, digitale løsninger for å endre måten energi brukes, lagres og produseres på. De norske partnerne er Smart Innovation Østfold (koordinator), Lyse, Schneider Electric, eSmart Systems og NTNU. NTNU deltar med forskere både fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier (Marianne Ryghaug og Tomas Moe Skjølsvold) og Institutt for elkraftteknikk.

I det EU-finansierte prosjektet Social Sciences and Humanities for Advancing Policy in European Energy (SHAPE-ENERGY), deltar NTNU også med forskere fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier, med Sara Heidenreich som prosjektleder for NTNUs del av prosjektet. Dette arbeidet vil blant annet dra veksler på NTNUs BALANSE-prosjekt.

HFs første offentlige ph.d.

Gjennom offentlig sektor-ph.d.-ordningen har offentlige virksomheter de senere år kunnet søke støtte fra Forskningsrådet for at en ansatt kan gjennomføre en doktorgrad. Ved HF har ulike fagmiljø jobbet for å sikre deltakelse for potensielle kandidater og nå i vår fikk et initiativ fra Institutt for kunst- og medievitenskap tommelen opp hos forskningsrådet. Ola Lund Renolen, filmsjef for Kosmorama – Trondheim internasjonale filmfestival, blir vår første offentlig sektor ph.d.-kandidat. Hovedmålet for doktorgradsprosjektet hans er å undersøke festivalenes næringsmessige og bransjemessige betydning, samt festivalenes funksjon som nav i nettverk med fond, kommisjoner og filmsentre/utdanning. Videre skal han undersøke festivalenes kulturelle betydning ved å se på filmdistribusjon gjennom festivalene i et historisk perspektiv og globale trender som styrkingen av det kosmopolitiske menneske.

Flere nye stipendiater står dessuten klare til å ta fatt på sin forskergjerning. Doktorgradsprosjektene deres vil presenteres i et seinere blogginnlegg.

Kunstneriske fremføringer i rikt monn

Ved HF er vi stolte over å huse de praktisk-utøvende kunstfagene. De av våre studenter og medarbeidere som har kunstnerisk virksomhet som sitt hovedoppdrag, tar slett ikke fri om sommeren. En lang, lang rekke HF-ere har derfor deltatt på norske og utenlandske festivaler i sommer og slik bidratt til å gi mange publikummere kunstneriske opplevelser av høy kvalitet.

Trondheim Jazzfestival JAZZFEST, er en av dem. Den gikk av stabelen i begynnelsen av mai, under ledelse av festivalsjef og førsteamanuenis på Institutt for musikk, Ernst-Wiggo Sandbakk. Mange av dette instituttets kunstneriske ansatte spilte også på festivalen, deriblant Espen Berg, som ble utnevnt til NTNU Jazzambassadør. I juli mottok den samme Espen Norges største jazzstipend, SpareBank 1 Jazzstipend under Moldejazz. Tildelingen innebærer blant annet at Espen skal skrive et bestillingsverk for Trondheim jazzorkester til Moldefestivalen neste år.

Under Olavsfestdagene deltar også mange av våre medarbeidere. Et av høydepunktene under årets festival var utdelingen av Arve Tellefsens Musikerpris til Joakim Røbergshagen som holdt en stor konsert i Frimurerlogen.

Vi gleder oss også over visningen av Seatime i Nidarosdomen under Olavsfestdagene. Filmdiktet som kan beskrives som en kunstnerisk respons på klimaendringene, er på bildesida signert vår medarbeider innen film- og videoproduksjon Johan Magnus Elvemo.

Lykke til!

Det er lenge siden den økonomiske situasjonen på fakultetet førte oss inn i sparemodus, og at vi som et ledd i dette blant annet frøs flere stillinger som var utlyst. I løpet av våren har vi tilsatt flere nye medarbeidere. Mange av dem har akkurat kommet til oss. Jeg er trygg på at de blir godt mottatt i fagmiljøene, og avslutter denne bloggen med å ønske dem hjertelig velkommen til HF, samt å ønske oss alle sammen lykke til med et nytt studieår!

Anne Kristine

Stortingsmelding om humaniora

I 2017 skal Kunnskapsdepartementet legge frem en melding for Stortinget om humaniora. Der ønsker de å trekke opp viktige politiske rammer for humaniora de kommende årene. Kunnskapsministeren stiller et overordnet og viktig spørsmål som inngang til arbeidet med stortingsmeldinga: Hva vil vi med humaniora? Fristen for å sende inn innspill til Kunnskapsdepartementet var 20. mai. Dette innlegget skal handle om veien fram til innspill ble sendt inn fra NTNU og om et gjevt besøk på HF 6. juni.

Innspillskonferanse i Oslo 15. januar

Det var trangt om plassen i Filmens Hus da Torbjørn Røe Isaksen møtte ledere fra universitets- og høgskolesektoren og ledere fra en lang rekke humanistiske fagmiljø til innspillskonferanse om stortingsmeldinga 15. januar i år. Før konferansen var følgende spørsmål lansert som noen av dem departementet ønsker å utforske i meldinga: Hvordan sikrer vi høy kvalitet i humanistisk forskning og utdanning? Hvordan videreutvikler vi humaniora for å forstå og møte pågående samfunnsendringer best mulig? Og er humanioras bidrag i lærerutdanning og skole godt nok satt i system?

Isaksen benyttet anledningen til å sette tonen for arbeidet. Vi er ferdige med å diskutere hva vi skal med humaniora. Det foreligger mange gode rapporter om humanioras betydning, om behovet for dannelse og om de humanistiske fagenes nytteverdi. Departementet ønsker i stedet konkrete innspill til meldingsarbeidet. Disse skal bidra til en åpen diskusjon om prioriteringene innen humanistisk forskning og utdanning både hos de som driver med humanistisk forskning og utdanning, de som samarbeider med oss og i offentligheten.

Representanter fra Aschehoug forlag, Forsvaret, arbeidsgiverforeningen Spekter, Finans Norge og skoleverket gav korte og interessante innlegg som understreket de mange behovene ulike samfunnsaktører har for kandidater fra våre fag. Deretter var det forberedte kommentarer fra to forskere fra humaniora samt en student.

Innleggene, kommentarene og spørsmålene fra salen kan dere lese her.

Kunnskapsdepartementet (KD) møtte dekanene

Innspillene fra konferansen dannet bakteppet for et møte i slutten av januar mellom dekanene fra de humanistiske fakultetene og de fem som skal skrive stortingmeldinga. Der fikk vi anledning til å presentere våre fakulteter, som har profiler som til en viss grad skiller seg fra hverandre, men likevel langt på vei har de samme utfordringene.

I dette møtet var vi innom mange tema og fikk gode diskusjoner med representantene fra KD om hva vi mener humaniora særlig trenger drahjelp til og om det er behov for justeringer i lover, forskrifter eller politiske signaler til sektoren og Forskningsrådet.

Bjørn Haugstad møtte Det nasjonale fakultetsmøtet i humaniora

Disse problemstillingene var også tema da statssekretær Bjørn Haugstad (KD) inviterte til et formelt innspillsmøte med Det nasjonale fakultetsmøtet i humaniora like før påske. Fem av oss var på forhånd bedt om å forberede korte innlegg under de samme overskriftene som institusjonene er bedt om å komme med innspill til i arbeidet med stortingsmeldingen:

  • overordnede synspunkter
  • fagintern relevans
  • samfunnsrelevans
  • arbeidslivsrelevans
  • bidrag til skole og lærerutdanning

Vi dekaner understreket blant annet behovet for å styrke programsatsinger som SAMKUL fra Forskningsrådets side og at det må lages rom for humanistiske perspektiver og prosjekter i alle NFRs nye, brede programmer. Videre fremmet vi forslag om en fremmedspråksatsing à la realfagsatsinga og et ønske om at noen av våre fag må plasseres i en høyere finansieringskategori for at vi skal styrke kvaliteten i våre utdanninger i tråd med statsrådens ønsker og våre ambisjoner.

Vi fortalte også KD om hvordan noen av oss har jobbet målrettet for å styrke samarbeidet med skole og arbeidsliv og hvilke ambisjoner særlig humanistene fra UiT og NTNU har for våre fag og lærerutdanninga. Haugstad lyttet, utfordret og diskuterte med oss. Jeg opplever at departementet vil oss vel, at de er oppriktig interesserte i å støtte oss, og at de ønsker konkrete innspill til hvor dette er særlig påkrevet.

Samtidig er det ingen tvil om at stortingsmeldinga også vil utfordre oss på noen områder. Haugstad mente blant annet at vi er alt for beskjedne i profileringen av våre fag og i å fremheve de generiske ferdigheter våre kandidater erverver seg! Jeg vil heller ikke bli forbauset om stortingsmeldinga utfordrer oss på forbindelsene mellom fag og arbeidsmiljø, på kontakten mellom akademia og skoleverket og på fag med få studenter.

Arbeidsgrupper og innspill fra HF, NTNU

NTNU delegerte til HF å lage innspill til stortingsmeldinga. I forberedelsene til det arbeidet nedsatte vi arbeidsgrupper som fikk i oppdrag å skrive en tekst til hver av temaene som Kunnskapsdepartementet ønsket innspill på. Arbeidsgruppene, som var bredt sammensatt av medarbeidere fra alle våre institutt, gjorde en solid jobb og de rapportene de skrev dannet et godt grunnlag for innspillet vårt. Jeg takker derfor hver og en av dere som bidro i dette arbeidet!

Les innspill til humaniorameldingen fra oss på HF, og innspillet fra Det nasjonale fakultetsmøtet. Se også samlet oversikt over alle innspill som har kommet inn.

Jeg ser fram til å følge med på og delta i diskusjoner om humaniora fram til stortingsmeldinga er ferdig på vårparten 2017. Kronikker om fagene våre, og betydningen av dem, har allerede stått på trykk. Mange flere vil komme i tida framover.

Møt statssekretæren i KD på Dragvoll 6. juni!

Så langt i arbeidet med stortingsmeldinga har innspillene til stortingsmeldinga kommet fra ledere i humaniora og fra ledere i universitets- og høyskolesektoren. Kunnskapsdepartementet ønsker også svært gjerne å komme i mer direkte dialog med flest mulig av våre medarbeidere, inklusive de som hører til lærerutdanninga ved NTNU. Derfor kommer statssekretær Bjørn Haugstad til Dragvoll for å møte dere 6. juni. Jeg ber alle som kan om å sette av tidspunktet i kalenderen.

Vi ses 6. juni i auditorium 1 fra klokka 13:30‒14:30!

Anne Kristine