Julehilsen og gode nyheter

Året 2016 har generelt vært et godt år for HF. Vi har ansatt, og er i ferd med å ansette mange nye, dyktige stipendiater og vi har fått inn flere viktige forskningsprosjekt gjennom året.

Rett før juleferien tikket det nok en gang inn gode nyheter, denne gangen fra Norges forskningsråd:

  • Martin Wåhlberg og Gary Love, begge førsteamanuenser ved Institutt for språk og litteratur, har fått tildelinger som Unge Forskertalenter i FRIHUMSAM. Wåhlbergs prosjekt vil ta for seg fransk «Opera-comique», en sjanger som var populær under den franske revolusjon, og som dermed ble en viktig arena for å vinne opinionen. Loves prosjekt omhandler britisk og skandinavisk konservatisme i perioden 1930-1963. Dekanatet vet at det ligger mye arbeid bak søknadene og vi gleder oss over to nye, unge forskertalenter ved HF.
  • I FRIHUMSAM fikk vi også inn et forskerprosjekt, Berit Gullikstad på KULT (Institutt for tverrfaglige kulturstudier) skal lede et prosjektet som omhandler hvordan integrering blir erfart og fortalt om i to lokalsamfunn.
  • I tillegg er Erik Opsahl fra Institutt for historiske studier partner i prosjektet «Medieval urban health: From individual to public responsibility AD 1000-1600» som ledes fra Vitenskapsmuseet, og HF får midler til å arrangere fagseminaret «Etnisitet i arkeologi og historie».

Siste gladmelding før jul, er at HF også har fått et nytt H 2020-prosjekt. Prosjektleder er Knut Holtan Sørensen ved KULT, som skal lede et prosjekt om å utvikle verktøy for ansvarlig forskning og innovasjon.

Vi i dekanatet takker for den store arbeidsinnsatsen som er nedlagt i søknadsarbeidet.

Samtidig vil vi få takke alle ansatte for det gode arbeidet de har gjort i 2016. Ha en fredelig og god jul.

Britt Andersen, prodekan for forskning

Status for humanioraevaluering og stortingsmelding

Humanistiske fag evalueres og det skrives en stortingsmelding om fagene våre. Dette har jeg blogget om tidligere – se innleggene Stortingsmelding om humaniora, Nasjonal evaluering av humaniora og Humanioraevalueringen. I det følgende gis en oppdatering av status i begge disse store og viktige prosessene.

Evalueringa

Evalueringsarbeidet har til nå vært igjennom følgende faser: Vi har meldt inn forskergrupper og enkeltarbeider som vi ønsker at skal evalueres, levert en selvevaluering (av fakultet og våre seks institutter) samt sendt inn eksempler på samfunnseffekter av forskningen hos oss. Dette materialet er distribuert til ekspertpanelene som skal analysere det. Les mer om evalueringa, panelmedlemmer og tidsplanen for arbeidet.

Forskningsrådet har i forbindelse med evalueringa bestilt en rapport om publisering og forskningspersonell i humaniora i Norge. Det er NIFU som har utført dette arbeidet, og jeg anbefaler alle å lese rapporten. Her vil dere blant annet lære at monografiene kun utgjør 4% av publikasjonene fra fagene våre, mens over halvparten av dem kommer i vitenskapelige tidsskrifter. Bokkapitler utgjør på sin side 40 % av publikasjonene. Et flertall (56%) av publikasjonene innen våre fag skrives på engelsk, norsk er publiseringsspråket i 37 % av publikasjonene og tysk er det tredje mest brukte publiseringsspråket (med nesten 2% av publikasjonene).

Etter at institusjonene har sendt inn alt sitt materiale, jobber paneldeltakerne med analyser av det. Et knippe representanter fra fakultetet var også på Gardemoen for å bli intervjuet av hovedpanelet i slutten av oktober. Fra HF deltok Annlaug Bjørsnøs, Asbjørn Dyrendal, Knut Ove Eliassen, Tor Einar Fagerland, Anne Gjelsvik, Jørgen Langdalen, Terje Lohndal, Bjørn Myskja, Hanne Siri Sund og undertegnede. Vi hadde først en fellessesjon med hovedpanelet. De ønsket å vite hva vi tenkte om forskergrupper og hvordan vi hadde jobbet for å utvikle slike. De ville også høre om våre erfaringer med å melde inn eksempler på samfunnseffekter av forskningen ved HF. I tillegg var de nysgjerrige på hvordan vi jobbet for å sikre bedre kjønnsbalanse i noen av våre miljøer

Deretter ble HFs delegasjon fordelt på underpanelene, der vi fikk spørsmål som var mer direkte knyttet til det materialet vi hadde sendt inn og resultatene fra NIFUs publiseringsrapport.

Panelene arbeider nå videre med sine analyser. Vi får tilsendt delrapportene for faktasjekk i januar. Deretter forsetter arbeidet med hovedrapporten som er forventet ferdigstilt i april. Den skal presenteres i mai.

Stortingsmeldinga

Mye tyder på at stortingsmeldinga om humaniora blir presentert i mars. Den offisielle oppstarten av  arbeidet med stortingsmeldinga skjedde 15. januar. Deretter har kollegiet som skriver meldinga presentert prosjektet på det nasjonale dekanmøtet, mine dekankolleger og jeg vært på innspillsmøte med statssekretær Bjørn Haugstad og vi har sendt inn innspill med flere konkrete forslag på hva vi ønsker skal komme ut av stortingsmeldinga. Du kan lese innspillet vårt på Kunnskapsdepartementets nettsider.

Kunnskapsdepartementet har i forbindelse med stortingsmeldinga bestilt utredninger om en rekke forhold som berører humanistisk utdanning og forskning. Senter for profesjonsstudier (SPS) har fått i oppdrag å gjøre en del analyser som grunnlag for den forestående stortingsmeldinga, og den første av disse rapportene kom på starten av høstsemesteret. Den heter Humanister i arbeidslivet, og er blitt til i et samarbeid mellom SPS og NIFU.

Denne rapporten handler om hvordan ulike grupper av humanister klarer seg i arbeidsmarkedet, og i hvilken grad det har skjedd endringer i arbeidsmarkedstilpasningen i løpet av de siste 20 årene. Rapporten er interessant og lesverdig. Den viser at de aller fleste humanister som har en master får jobb etter endt utdanning, men at de også oftere enn andre kandidater ender opp med jobber som de enten er overkvalifiserte for, eller som ikke er tilstrekkelig relevant i forhold til utdanningen de har tatt. Våre kandidater har i større grad enn andre masterutdannede dessuten ufrivillig deltidsarbeid. De beste jobbutsiktene ser det ut til at de som har studert norsk/nordisk har.  De har en ledighet som er klart lavere enn de fleste andre fag, mens de som har studert litteraturvitenskap, kunsthistorie, arkeologi, kulturfag, filosofi og idehistorie har en høyere risiko for arbeidsledighet.

Funnene i rapporten inspirerer på den ene siden til debatt, til større bevissthet i flere fagmiljø om studentene får seg relevant jobb og i tilfellet hvor og til å utvikle nye forbindelser med arbeidslivet innen noen av disse fagene. På den annen side er det grunn til å fortsatt minne om at de frie fagene våre, nettopp har tradisjoner for å ikke utdanne til veldefinerte yrker, men å utvikle generisk kompetanse som er viktige og relevante for ulike typer jobber.

Til KD for å diskutere mulig nasjonal og nordisk koordinering av fag

I dag er HF-dekanene fra Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø invitert til KD for å diskutere nasjonal/nordisk koordinering av humanistiske fag. Departementet ønsker å drøfte hva som kan bidra til bedre samarbeid og koordinering av humanistiske fag både nasjonalt og i et mulig nordisk perspektiv. Da jeg i vår blogget om arbeidet med stortingsmeldinga, minnet jeg om at den helt sikkert også kommer til å utfordre oss på noen områder. Ett av dem er studieprogram med få studenter, som vi alle har flere av – og som vi i de siste ukene har sett hvordan en har forsøkt å finne løsninger på ved Universitetet i Tromsø. Der har et utvalg foreslått nedlegging av flere av dem og nyorienteringer og omlegginger i enda flere.

I forkant av møtet har vi sendt inn et innspill til departementet. I dette påpeker vi at vi har erfaringer med både nordisk (innen dansevitenskap) og nasjonalt (MA i tysk og fransk med UiB og i fordypning spansk med UiT) samarbeid. Vi har dessuten kommet et stykke på vei i å utvikle et mulig nasjonalt studieprogram i musikkteknologi sammen med UiO. Vårt HF skiller seg dermed ut ved at vi har valgt å samarbeide med alle de store humanistiske fakultetene om ulike fag.  Når det er sagt, samarbeid av denne art er ikke enkelt. Det byr på en rekke utfordringer, av faglig og administrativ art. Dersom vi skal få til mer på dette feltet, må det være for å sikre at fagtilbudene blir styrket. Da må de være godt forankret i de institusjonene som samarbeider og det må settes av ressurser dedisert til drift og koordinering av et slikt fagtilbud.

Åpent seminar hos Vitenskapsakademiet

To dager etter møtet med KD arrangerer Vitenskapsakademiet i Oslo et seminar med tittelen Humanistisk forskning for et samfunn i endring. Kunnskapsministeren kommer til seminaret, der jeg og min kollega ved Universitetet i Oslo er blant innlederne. Det samme er Terje Lohndal og vårt fakultetsstyremedlem fra Universitetet i Bergen, Kjersti Fløttum.

Resultatene kommer til våren

Vi har med andre ord mye å se fram til utover våren. Jeg venter spent på hvilken politikk stortingsmeldinga lanserer for våre fag, som er bedre egnet til å møte de humanistiske fagenes behov og egenart. Jeg er dessuten nysgjerrig på resultatene av evalueringa. Det blir meget interessant å lese vurderingene av våre forskningsgrupper og enkeltpublikasjoner, samt analysene av de samfunnseffekt-eksemplene vi sendte inn. Jeg ser videre fram til å se hvordan våre forskningsmiljø ligger an i forhold til våre søsterinstitusjoner, og det blir spennende å sette seg inn i de anbefalingene som gis for at vi skal forbedre oss.

 

Anne Kristine