Choreomundus – tette partnere i dansestudier

Det humanistiske fakultetet (HF) er stolte over å være vertsfakultet for den første NTNU-koordinerte EU-mastergraden i Erasmus Plus (tidligere Erasmus Mundus) – en internasjonal master i dans!

Den fulle tittelen på masterprogrammet er International Master in Dance Knowledge, Practice, and Heritage. «Choreomundus» brukes som akronym på programmet, og det henspiller for det første på den etnokoreologiske komponenten i studieprogrammet. Etnokoreologi er studiet av dans ved bruk av bl.a. etnologiske og antropologiske perspektiver. Andre ledd i akronymet er hentet fra «Erasmus Mundus», som var den opprinnelige benevnelsen på Europakommisjonens master- og ph.d.-programmer.

85 studenter fra 46 land!

I skarp konkurranse med andre søknader, godkjente Europakommisjonens Education, Audiovisual and Culture Executive Agency (EACEA) i juli 2011 opprettelsen av Choreomundus som fellesgrad under Erasmus Mundus. I august 2012 tok vi imot de første 20 studentene.

Første studentkull. Foto: Senter for folkemusikk og folkedansProgrammet har nå gjennomført fem opptak, og har tatt opp 85 studenter fra 46 land. Alle kontinenter er representert, og det har i gjennomsnitt vært fem søkere pr. studieplass.

Partnerne

Choreomundus’ konsortium består av tre læresteder i tillegg til NTNU:

Dans i sentrum – flere perspektiver og flere kulturer

I Choreomundus-programmet studerer studentene dans og andre utøvende bevegelsesformer (rituelle praksiser, kampsport, spill og fysisk teater). Dette studeres som immateriell kulturarv, og med hjelp av perspektiver hentet fra etnokoreologi, danseantropologi, dansevitenskap og kulturminnevern.

Studentene studerer ved alle partnerinstitusjonene, i alle fire land, i løpet av det toårige studieprogrammet. Dette åpner for at de tilegner seg et bredt spekter av teoretiske tilnærminger og metoder og skaffer seg førstehånds kunnskap om en rekke kulturelle og geografiske områder. Som et integrert felles-europeisk studieprogram, blir Choreomundus-studentene tildelt en grad fra alle fire institusjoner Hver institusjon tar fullt ansvar for hele programmet, ikke bare den delen det leverer. Grunnlaget for å gjøre dette, er et tett faglig samarbeid bygd opp over flere år.

Choreomundus er et eksempel på et studieprogram som eksisterer i kraft av aktiv faglig nettverksbygging, både på forsknings- og utdanningssiden. Uten samarbeid på tvers ville det ikke vært mulig for noen av universitetene alene å stable et slikt studieprogram på beina. Choreomundus’ store styrke er nettopp det sterke faglige nettverket mellom kolleger i ulike land. Dette var også en forutsetning for utdanningssamarbeidet da det kom i gang, og det har sikret at forsknings- og utdanningssamarbeidet har gått hånd i hånd etter at Choreomundus kom i gang.

Alumni-konferanse

25.–27. august 2016 arrangerte Choreomundus-konsortiet og vårt Institutt for musikk en Choreomundus alumni-konferanse. Nesten 50 studenter deltok, blant dem tidligere studenter og nåværende studenter fra alle fem kull siden 2012. Alumniene fortalte om sine nåværende jobber og stillinger. En av dem jobber i et departement med vern av immateriell kulturarv, andre har fortsatt en akademisk karriere og er ph.d.-studenter nå, atter andre er gründere og har etablert egen virksomhet.

De som deltok på konferansen fra fakultetsledelsens side ble mektig imponert over de kunstneriske innslagene vi fikk ta del i og de faglige innleggene vi hørte på i de mange panelene. Det var dessuten flott å se hvor sterke og tette bånd som har oppstått mellom studentene, også på tvers av kull. Og det var en fryd å se hvor godt fagkoordinatorene fra de fire studiestedene samarbeidet med hverandre! De utgjør et kjerneteam i programmet.

Under konferansen ble professor emeritus Egil Bakka med rette takket for sitt arbeid med å grunnlegge dansevitenskap og initiere Choreomundus. Denne takken ble formidlet av mange, blant annet av nåværende fagkoordinator Gediminas Karoblis fra Institutt for musikk som representerer HFs vertskap i konsortiet.

Foto: Senter for folkemusikk og folkedansFakultetsledelsen ønsker at flere orienterer seg mot Erasmus Plus. Som Choreomundus er et meget godt eksempel på, er faglig nettverksbygging viktig på utdanningssiden. Vi håper at flere inspireres til å bruke faglige nettverk for å utvikle utdanningssamarbeid på tvers av land og institusjoner. Det gir nye muligheter for å fremme og videreutvikle eget fagmiljø, i studier og i forskning.

Svein Gladsø
prodekan, Det humanistiske fakultet, NTNU

Anne Kristine Børresen
dekan, Det humanistiske fakultet, NTNU

(Alle foto: Norsk senter for folkemusikk og folkedans)

Nyskapende utdanning ved HF

Vi er etterhvert blitt vant til å møte begreper som «nyskapende» og «innovativ» om utdanning i vår sektor. Begrepene dekker et mangfold av tilnærmingsmåter, ofte assosiert med MOOC-er, blogging, digitale responsverktøy og «flipped classroom». Stilt overfor slike nyvinninger kan en lett glemme det «usynlige» og løpende arbeidet som ansatte gjør for å forbedre og utvikle egen undervisning – uten at de selv eller andre betegner innsatsen som «nyskaping». I Morgenbladets nylige kåring av landets ti beste forelesere, hvor to fra NTNU var med i finalen, ble det tydelig at nyskaping skjer på mange arenaer. Den klassiske forelesningen er fortsatt en pedagogisk utviklingsarena og tilbyr læring på høyt nivå. Blant prisvinnerne var det forelesninger og tavlebruk, men også podcaster og sosiale medier – i skjønn forening.

Men i perioder med økt konkurranse om studentene og utfordringer knyttet til frafall og gjennomstrømming er det også nødvendig å tenke radikalt nytt. Det blir viktig å initiere utviklingsprosjekter og knytte finansiering og incitamenter til slike – for å skape ekstra momentum, best practices og demonstrere utbyttet av systematisk refleksjon rundt undervisning og læring. Så også på NTNU, hvor vi gjør dette gjennom fakultære tiltak og ikke minst via satsingen NTNU Toppundervisning, hvor HF-ansatte er involvert. HFs ansatte deltar aktivt på flere relevante arenaer, så som Facebook-gruppa for innovating utdanning og gruppa for Smart Læring.

I 2015 fikk medarbeidere ved HF støtte til tre nye innovative utdanningsprosjekter fra NTNU-satsingen. Det er vi stolte av! NTNU Toppundervisning skal styrke undervisningskompetansen gjennom å utvikle innovative undervisnings-, lærings- og vurderingspraksiser. Disse tre prosjektene er allerede «best practices» på vårt fakultet, og i dette blogginnlegget vil vi presentere prosjektene som våre HF-ere fikk støtte til i 2015–2016:

Litteraturlaboratorium for lektorer. Disiplinfaglig profesjonsretting i nordisk

Prosjektet «Litteraturlaboratorium for lektorer. Disiplinfaglig profesjonsretting i nordisk» ledes av Lars August Fodstad fra Institutt for språk og litteratur. Lars August har et langt engasjement i skolefaget norsk, og i dette prosjektet tok han utgangspunkt i det en kan kalle undervisningens paradoks: At det intellektuelle arbeidet som underviseren legger ned i forberedelsesfasen gjør at han/hun faktisk lærer langt mer av egen undervisning enn det studentene lærer ved å følge den. Underviseren lærer gjennom et bredt spekter av erfaringer, mens studentene, tradisjonelt, er henvist til mottakerrollen. Hovedmålet i prosjektet var å prøve ut studentaktive læringsformer som kan øke emnets profesjonsrelevans, samtidig som den disiplinfaglige læringen skulle styrkes. Konkret innebar dette et pedagogisk forsøk i emnet NORD1104 Teori, sjanger og retorikk. Emnet tas av både av bachelor- og lektorstudenter. Lektorstudentene ble plassert i egne grupper, hvor en utforsket skjønnlitteraturen gjennom aktiviteter som forpliktet til forberedelse og deltakelse. Samtidig arbeidet en med læringsformer som studentene kunne overføre til egen praksis som lektorer. I tillegg til å være aktiviserende og profesjonsrelevante, skulle læringsformene integrere litteraturvitenskapelig fagkunnskap, analyse- og fortolkningsferdigheter og metakognisjon (refleksjon over egen tenkning og praksis). Felles for alle læringsformene var en stadig veksling mellom individuell lesing og skriving, gruppesamtaler med aktiv lytting og fagfelleobservasjon, og oppsummeringer i plenum av både det faglige arbeidet og arbeidsformene.

De foreløpige analysene av observasjonsnotater, studentlogger og dybdeintervju med studenter tyder på at studentene selv opplevde forsøket som vellykket. Særlig trekker de frem profesjonsrelevansen, det faglig-sosiale aspektet og tryggheten ved egne lektorgrupper. Videre legger de vekt på av tenkeskriving og «påtvungne» gjenlesninger for økt tekstforståelse, utvidelse og utfordring av egen forståelse gjennom faglige samtaler, samt økt metakognisjon gjennom observasjon og vurdering av medstudentenes faglige samtaler.

Nettverkslæring i historie

I prosjektet «Nettverkslæring i historie», der Jan Frode Hatlen fra Institutt for historiske studier er prosjektleder, har fokuset vært på bruk av sosiale og virtuelle nettverk (studentgrupper og skybasert skriving). Utfordringen som Jan Frode har forsøkt å løse er å øke studentenes tidsbruk på og tilnærming til studiene. Dette har skjedd i et fellesemne i historiebruk EXFAC0015 Historien i samfunnet høsten 2015, og i et senantikk/tidlig middelalder-emne HIST2115 Røtter til vår sivilisasjon våren 2016.

I begge emnene ble det viktigste stoffet framlagt i en forelesning på 90 minutter, med klar forventning om at studentene skulle ha lest ukens pensumstoff før de kom på forelesning. Gjennom prosjektet ble det så innført ukentlig gruppearbeid med blogg. Hver uke startet med en kort repetisjon av stoff fra forrige uke (gjerne med quiz/Kahoot), før de fikk vite temaet for den påfølgende uken. Så skrev hver gruppe en bloggtekst samt en gruppelogg over arbeidet. Studentene måtte derfor bruke flere timer i uken på å snakke om stoffet, bli enige om eksempler på teorier som skulle brukes, og skrive om dette – og en forutsetning for alt var naturligvis at de hadde lest det de skulle.

Nøkkelen i opplegget har vært fremdrift gjennom jevn jobbing, å bygge kunnskap lagvis, og å etablere kunnskapen gjennom repetisjon og modning. Dette er i tråd både med psykologisk og sosiokulturell teori om læring, og en viktig side av prosjektet var å la seg inspirere av nyere læringsteori.

Effekten på omleggingen var god både faglig og sosialt. Studentenes tidsbruk ble høyere, snittkarakteren i 2015 ble høyere enn i 2011, 2012 og 2013 (men noe lavere enn 2014). Viktigere enn karaktersnitt er det faktum at langt flere fullførte hele semesteret. I 2015 besto og fullførte 75 % av de eksamensmeldte, mot 59 % i 2014. De dyktigste studentene gjør det fremdeles best i dette studiet, men flere studenter kommer til sin rett med et slikt opplegg. Studenter som ikke har samme grad av metakognitiv kompetanse som de beste får hjelp til å strukturere sin læringsprosess og får en trygg arena å lære på (studentgruppen). Bruken av logg er sentral for utvikling av den viktige metakognitive kompetansen.

Jan Frode har skrevet om sine erfaringer med dette prosjektet på sin egen blogg, hvor han også deler erfaringer og refleksjoner over andre faglige og pedagogiske temaer: http://jfhatlen.wordpress.com

Arkeologistudiet ved NTNU – forholdet til virkeligheten utenfor

Målet med dette prosjektet er å utvikle læringsformer, læringsverktøy, undervisningsplattform og vurderingsformer som i større grad er «hands on» og tettere på det samfunnet vi er del av. En ønsket også at undervisningen i sterkere grad skulle speile det arbeidslivet som studentene skal inn i etter endt utdanning. Prosjektet ledes av Hein Bjartmann Bjerck ved Seksjon for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet. Kjernen i prosjekter er å utvikle kunnskap og ferdigheter som tydeliggjør arkeologifagets samfunnsoppdrag. Samtidig vil en tydeliggjøre NTNUs særegne profil i arkeologistudiet og øke studiets aktualitet. I dette antar en også at det ligger en pedagogisk gevinst gjennom en høyning av studentenes motivasjon og læringsevne under studiet. I siste instans bør dette styrke kandidatenes konkurranseevne i møtet med videre studier og yrkesliv.

I tilknytning til prosjektet ble arkeologistudiet lagt om i 2014 og 2105. Studentene møter nå nye undervisningsformer, studieplattformer og læremidler. Studentene utfordres til å finne arkeologitemaer i aktuell samfunnsdebatt med perspektiver knyttet til pensum og undervisning. Læringsaktivitetene søker å bedre sammenhengen mellom teori, metode, feltstudier og kulturhistorie. En har bevisst innført arbeids- og vurderingsformer som likner mer på utfordringene studentene vil møte utenfor studiet. Eksempler på dette er karaktergivende oppgaver i retning av arbeidsstykker studentene vil møte fremover (prosjektbeskrivelser, artikkelmanus, rapport, debattinnlegg, og kronikker) og prosjektbasert jobbing (finne, prioritere og sammenstille informasjon innenfor en tidsramme).

Den nye studieplanen trådte i kraft fra høsten 2015. Allerede nå kan vi påpeke gode effekter. Vi tok opp 43 bachelorstudenter i arkeologi høsten 2015. 35 er fortsatt aktive. Høsten 2014 tok vi opp 39 studenter. Kun 18 av disse er fortsatt aktive. Historiske tall viser at frafallet er størst etter første og andre semester, så dette er gode tendenser.

HFs virkemiddelapparat for å fremme kvalitet i utdanningen

En hovedprioritering for NTNU i 2016 er fremtidsrettede studier og innovative læringsformer. Ved HF støtter vi opp om dette blant annet gjennom et virkemiddelapparat for å fremme kvalitet i utdanningen. Hovedformålet er å styrke utdanningsledelsen på fakultets- og instituttnivå. I tråd med fakultetets strategi og hovedprioriteringer, har fakultetet disse prioriterte tiltakene på dette feltet:

  • Følge opp studentene tettere
  • Utvikle læringsformer i samarbeid med arbeidslivet.
  • Ta i bruk nye læringsformer, læringsarenaer og vurderingsformer
  • Øke internasjonaliseringen (fortrinnsvis Erasmus +-prosjekter)
  • Samarbeide på tvers av fag, studieprogram, institutt, fakultet og andre utdanningsinstitusjoner
  • Profilere studietilbudene bedre

De som arbeider på dette området er de som har oversikt, nettverk og referanser, og en forutsetning for at nyskapende aktivitet blir «normen» på utdanningsområdet er at erfaringer og kunnskap formidles. Har du gjort noe spennende i din undervisning som du vil fortelle om? Del gjerne nedenfor!

Svein Gladsø
prodekan, Det humanistiske fakultet, NTNU

Anne Kristine Børresen
dekan, Det humanistiske fakultet, NTNU