Nye muligheter for HF

Per Ramberg, daglig leder og faglig kontaktperson for Kompetanse i skolen (KOMPiS), besøkte i forrige uke instituttledermøtet ved Det humanistiske fakultet og presenterte behovet skoleverket har for etter- og videreutdanning. Det er et stort behov, særlig for videreutdanning av lærere. Dette gir nye muligheter for HF! Det skal dere snart høre mer om. Men la oss starte der Ramberg selv begynte innlegget sitt – status i skolen fram til nå.

Læreryrkets seminartradisjon

Læreryrket i Norge er, som i mange andre land, bygd på en seminartradisjon. Denne er kjennetegnet av en muntlig kultur, der det legges vekt på det sosiale miljøet i utdanningen. Kulturen for skriftlig dokumentasjon av utviklingsarbeid har derimot vært svak. Dette har bidratt til å svekke utviklingen av forskningsbasert utdanning og det har ført til at lærerne i skolen ikke får nødvendig forsknings- og utviklingskompetanse.

Forskning på lærerprofesjonen

Forskning har ifølge presentasjonen som ble holdt, vist at de mest sentrale kompetanseområdene for lærere er:

  • Faglig kompetanse
  • Didaktisk kompetanse
  • Relasjonell kompetanse
  • Ledelseskompetanse
  • Utviklings- og endringskompetanse (FoU-kompetanse)

Ramberg trakk også fram Karen Jensens forskning på profesjonsstudier. Disse viser at av de fire profesjonene som ble sett på har alle unntatt læreryrket god tilgang på fagspesifikk kunnskap og læringsressurser, slik som kurstilbud. Muntlige kollegiale råd er den viktigste kunnskapskilden for læreryrket. Forskningen viser også at grunnutdanningen spiller en avgjørende rolle for etablering av et grunnlag for videre læring og kunnskapsutvikling, når en er kommet ut i arbeid.

Finske lærere

Finland skårer signifikant høyere enn de andre nordiske landene i poeng over OECD-gjennomsnittet på PISA-målinger. Ramberg siterte R. Hausstätter Saarrommaa og S. Saarrommaa i fra 2008 om at den finske skolen i dag preges av autonome lærere som i liten grad blir kontrollert av andre, men oppfordres til selv å ta ansvar for utvikling av skolen, og at kunnskapen om forskningsmetoder og vitenskapelig refleksjon spiller en avgjørende rolle i lærernes utvikling hos våre naboer i øst.

Finske lærere var fram til 1970-tallet også preget av seminartradisjonen. Det tok 25 år å endre denne i Finland. Nå følger Norge etter.

Kompetanse for kvalitet

Hvordan står det så til med den faglige kompetansen i skolen? I grunnskolen har 20 % av lærerne 60 studiepoeng (sp) eller mer i faget de underviser. 40 % har 0 sp i det de underviser.

I videregående skole har 40 % av lærerne mastergrad, 60 % ikke.  Dette ønsker mange å gjøre noe med. Et første skritt i arbeidet med å heve kompetansen i skolen var Regjeringens «Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere». Den kom i 2009 og gir et tydelig signal om betydningen av kompetanseutvikling av lærere og skoleledere. Ambisjonen er at lærerutdanningen skal være et kontinuum, etter- og videreutdanning skal bli mer tilgjengelig.

84 videreutdanningstilbud for lærere har blitt skapt etter at strategien ble lansert. De er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Lærere kan velge utenfor disse, med andre finansieringsmuligheter, noe rundt en tredjedel av lærerne gjør.

KOMPiS er NTNUs respons på denne strategien. De tilbyr videreutdanning for lærere som er i jobb.  I 2013/14 har KOMPiS 12 studietilbud. Noen av dem er utviklet i tett samarbeid med medarbeidere ved vårt fakultet (nordisk språk og litteratur, norsk og engelsk).

Disse studiene er attraktive og NTNU skårer over snittet i de aller fleste punktene ved måling av opplevelse av studiet.

Forsterket satsing

I følge regjeringsplattformen 2013 blir master hovedmodell for lærere, og etter- og videreutdanning er i plattformen både en rett og en plikt. Fordypning i undervisningsfaget forlanges for alle lærere fra første klasse. Det skal også etableres nye karriereveier i skolen, der det nok vil bli krav om formell kompetanse.

I tilleggsproposisjon for Statsbudsjettet 2014 går det bl.a. fram at Regjeringen vil gi universitet og høyskoler ytterligere 50 millioner kroner for å kunne tilby flere lærere etter- og videreutdanning i årene som kommer. Rundt 312 millioner kroner skal i hovedsak brukes høsten 2014. 10 millioner kroner skal brukes til utvikling av nettbasert videreutdanningstilbud og 10 millioner kroner skal brukes til oppfølging av nyutdannede lærere.

15 millioner kroner gis i utviklingspenger til nye studietilbud, 150 000 kr til utvikling pr. pakke der fagmiljø og program for lærerutdanning samarbeider om et nytt tilbud.

Dersom vi nå er offensive og i samarbeid med KOMPis utvikler videreutdanningstilbud for lærere, har vi gode muligheter til å skaffe friske midler. De av våre studenter som ønsker seg jobb i skolen, bør også ha gode muligheter til det i årene som kommer.

Tid for handling

Det er ifølge Statistisk sentralbyrå behov for 60 000 nye lærere fram mot 2030.

1. januar 2014 kommer ny kompetanseforskrift for undervisning i skolen:

  • Lærere på ungdomstrinnet må ha minst 60 sp i matematikk, norsk og engelsk for å få lov til å undervise i faget
  • Lærere på ungdomstrinnet i øvrige fag må ha minst 30 sp
  • De skjerpete kravene gjelder i første omgang for nytilsatte lærere
  • De skjerpete kravene gjelder i første omgang på ungdomstrinnet, men kravene skal etter hvert også omfatte barnetrinnet

Høsten 2015 godkjenner Utdanningsdirektoratet nye studietilbud som finansieres i ny strategiperiode 2015-2017. Arbeidet med å utforme søknader fra de ulike fagmiljøene våre starter etter jul.  De nye studietilbudene skal være faglig og fagdidaktisk solide, og de skal integrere læreplanforståelse, tilpasset opplæring, vurdering, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og grunnleggende ferdigheter.

Når normen for lærerutdanning blir master er det svært sannsynlig at mange lærere med lavere grad vil ønske å ta masterutdanning. Denne gruppen består av mellom 80 og 90 000 lærere. Samlingsbasert masterutdanning vil være en mulighet for disse, men også å følge de ordinære masterløpene på 50 % progresjon. Dette åpner også nye muligheter for oss!

Det er i dag store midler i omløp, og det kommer mye mer.

I dag får universitetene kun 9 % av midlene skoleeierne bruker på kompetansemiljø og etterutdanning. Høgskolene får 14 %, andre miljø 33 % (eksempelvis NIFU STEP og andre som ikke gir studiepoeng). De resterende 44 % blir brukt internt ved skolene. Her er det opplagt mye mer å hente for NTNU og for oss. Derfor jobbes det nå aktivt fra hold i vår organisasjon for å utvikle nye, faglig solide og attraktive videreutdanningstilbud.

Trange tider

Det snakkes mye om fakultetets økonomi for tida. Det skyldes at den bevilgningen fakultetet får fra NTNU ikke lenger dekker fastlønn og andre kostnader. Det er flere grunner til at vi har havnet i denne situasjonen. Først og viktigst: Vi har færre studenter enn vi hadde tidligere, og de som er her tar også færre studiepoeng. Siden 2006 har antall studiepoeng ved fakultetet blitt redusert med 8,8 %. Antall fast ansatte har i samme periode økt med 31,6 %. Det har gitt flere faglige stillinger innen nye satsingsområder som blant annet lektorutdanningen, kulturminneforvaltning, musikkteknologi og dans. Noen midlertidig tilsatte har også fått rett til faste stillinger. Nye administrative stillinger har kommet i tilknytning til nye faglige tiltak som prosjektorientert master (POM), Choreomundus, Humstart og eksternfinansiert virksomhet.

Kostnader større enn inntekten

Fakultetet møtte nedgangen i studiepoengproduksjonen med å bygge opp femårig lektorutdanning. Hensikten var den aller beste. En forventet at dette skulle sikre bedre rekruttering. Så skjedde dessverre ikke; samtidig som antall studenter på lektormastertilbudene økte, falt studenttallet på andre fag. Dermed er vi like langt når det gjelder inntekter fra studiepoengproduksjonen. Ettersom lektormasteren er integrert i allerede eksisterende fagtilbud, fikk vi heller ikke økt basisbevilgningen (den faste delen av driftsbevilgningen), selv om vi måtte utvide staben i de fagområdene som har lektormaster.

I tillegg til lektormasteren har vi for det andre iverksatt faglige tiltak som skal gjøre studietilbudet vårt mer attraktivt for studentene og dermed bidra til å øke studiepoengproduksjonen (POM, Humstart). Vi innser at det tar tid før tiltak av denne typen virker, og vurderer nå hvorvidt Humstart skal videreføres og hvordan POM i sterkere grad kan forankres i fagmiljøene.

Flere av våre dyktige forskere har for det tredje lyktes med å få inn eksterne forskningsmidler. På tampen av fjoråret tikket det så å si daglig inn meldinger om at de hadde vunnet konkurransen om eksternfinansierte prosjekter. Det roper vi et høyt hurra for! Men, siden de alle fleste av disse er bidragsprosjekter, dvs. ikke er fullfinansierte, må fakultetet også legge inn egenandeler i disse prosjektene. Dette tærer på en allerede slunken «kasse».

Til sammen skaper dette en situasjon der aktiviteten, og dermed kostnadene, er større enn inntektene. Rektor og NTNUs styre har gitt tydeligere signal enn før om at slik kan det ikke fortsette. Søkertallene til våre studier for 2013/2014 gir dessverre ikke grunn til optimisme. På flere av våre studier fyller vi ikke kvoten på studieplasser vi har fått tildelt. Enda mer bekymringsfullt er det at antallet nye masterstudenter synker. Det er en viktig grunn til at våre prognoser for årene framover tyder på at fakultetet vil ha dårlig råd iallfall fram til 2017.

Manglende handlingsrom

Ikke bare har vi lite penger til den aktiviteten vi gjerne vil ha. Vi har heller ikke særlig handlingsrom. Lønnskostnadene til fast vitenskapelig ansatte utgjør i dag ca. 90 % av driftsbevilgningen til fakultetet. De resterende midlene skal dekke en lang rekke andre formål, som ekstern sensur, vedlikehold av utstyr, kopiering, reiser, annuum og strategiske tiltak. Med et så stort fastlønnsbudsjett er vi dessuten sårbare for endringer i inntekter fra år til år; vi få en «jo-jo-økonomi» der vi i svært liten grad kan planlegge tiltak på lengre sikt fordi handlingsrommet endrer seg sånn fra år til år. Mangel på handlingsrom gir oss heller ikke muligheter til å støtte alle de faglige ideene som det finnes så mange av i miljøet. Skal vi lykkes med å opprettholde, og også øke den gode faglige virksomheten vi har, må vi derfor skaffe oss mer handlingsrom.

Frys av stillinger og strategisk bemanningsplan

For å lykkes med det, må aktivitetsnivået reduseres noe. Spørsmålet er hvordan vi skal gjøre det på best mulig måte, og uten at kvaliteten på utdanning, forskning og kunstnerisk virksomhet forringes. For å redusere underskuddet i år har vi som første tiltak på kort sikt «frosset» flere av de stillingene (både faglige og administrative) som ble utlyst på vårparten, da de økonomiske prognosene så mye lysere ut enn de gjør nå. Dette har redusert underskuddet for 2013 med 4 millioner kroner (fra ca. 7 til 3 millioner kroner). De tilsettingsprosessene som nå er stoppet, skal «ligge på is» til den strategiske bemanningsplanen er vedtatt.

Fakultetets ledelse skal bruke tida framover til å utarbeide denne bemanningsplanen. Med utgangspunkt i studiepoengproduksjon, forskningsaktivitet og kunstnerisk virksomhet, skal denne gi oss et grunnlag for å vurdere hvor vi har størst potensial for å styrke aktiviteten og hvor den kan reduseres. Denne planen skal utarbeides i samarbeid med instituttlederne og i tråd med prinsippene om medvirkning. Planen skal legges fram for fakultetsstyret i juni 2014.