Spydspisser, forskningspriser og forskningsrådfinansiert klimaprosjekt

Fakultetets spydspisser

Etter en intern utlysning og en lang evalueringsprosess med eksterne medlemmer, er Det humanistiske fakultets fire spydspisser pekt ut. Vi er stolte av å kunne presentere dem – i alfabetisk rekkefølge:

Paul Goring (Institutt for språk og litteratur):
Enlightenment News: Periodical Publication, Newspapers and the Digital Archive

Forskningsprosjektet Enlightenment News: Periodical Publication, Newspapers and the Digital Archive tar utgangspunkt i en av vår tids mest spennende initiativer innen digital humaniora: Digitaliseringen og tilgjengeliggjøringen av aviser og tidsskrifter fra 1700- og 1800-tallet. Prosjektet utforsker hvordan den nye tilgangen til et enormt arkiv av elektronisk materiale fra denne perioden kan bidra til ny kunnskap om en viktig del av vår kultur- og mediehistorie – og også hvordan arbeid med disse arkivene kan ha betydning for utviklingen av innovative forskningsmetoder innenfor en rekke humanistiske fag. Enlightenment News er sterkt forankret i det internasjonale forskningsmiljøet innen 1700-tallsstudier ved NTNU, men prosjektet inviterer i tillegg til dialog mellom fortid og nåtid: I en i en tid hvor det skriftlige formatet i stadig økende grad må vike for digital formidling av nyheter, er det viktigere enn noen gang å reflektere omkring historiske og samtidige medieendringer. Utover prosjektets egne målsetninger vil et langtidsmål være å styrke NTNUs miljø innen det framvoksende forskningsfeltet digital humaniora.

Merete Lie (Institutt for tverrfaglige kulturstudier):
Posthumane perspektiver på velferdsteknologi i eldres hverdagsliv

Teknologien har i dag trådt over terskelen til privatlivet. Mens teknologi tidligere var knyttet til produksjon gjennom fabrikker og samlebånd, er den i dag koplet til kommunikasjon, til hjemmet, og til kropp og helse. Utfordringen for humaniora er å bidra til refleksjon om ny teknologi som overskrider enkle karakteristikker som god eller dårlig, nyttig eller skadelig. Posthumane forståelser er en form for tilnærming som overskrider den klassisk humanistiske tilnærmingen der teknologi a priori settes opp som en motsetning til det humane og hvor man ser som sin oppgave å rette et kritisk blikk på teknologien, spesielt der teknologi utvikles for å erstatte menneskelig kommunikasjon, omsorg og samvær. Å studere velferdsteknologi er derfor en fruktbar strategi for å undersøke mer vidtrekkende problemstillinger om forholdet mellom mennesker og teknologi. Vi spør hvordan sentrale verdier og begreper som menneskeverd, livskvalitet, autonomi og kontroll blir forstått, og hvordan forståelsen av verdier og begreper endres når velferdsteknologier integreres i hverdagslivet. Disse perspektivene vil vi utvikle ut fra empirisk forskning der vi følger eldre personer og pleiepersonell over tid.

Flere av de fast ansatte ved KULT vil delta i prosjektet, samt våre etablerte internasjonale kontakter, og vi er knyttet til NTNUs satsingsområde HEVET.

Terje Lohndal (Institutt for språk og litteratur):
Språklig kompleksitet i individ og samfunn

Er det slik at noen språk er mer komplekse enn andre? Hvilke kriterier bruker språkforskere for å avgjøre om noe er mer komplekst enn noe annet? Dette er en stor og uløst utfordring innenfor språkvitenskapen, og denne utfordringen er det spydspissen Språklig kompleksitet i individ og samfunn skal forske på.

Språklig kompleksitet er noe vi finner på mange områder, innenfor grammatikk, språktilegnelse, samt i språket i faktisk bruk i samfunnet. Dette prosjektet skal studere språklig kompleksitet fra disse tre ståstedene. I nasjonal og internasjonal sammenheng er dette innovativt, og vi tror at vi får den beste forståelsen av språklig kompleksitet dersom vi ser på fenomenet innenfor ulike områder. Vi skal gjøre en rekke komparative studier, der norsk ofte vil være et naturlig utgangspunkt. Mange av studiene vil basere seg på flerspråklige data, det være seg flerspråklige barn eller språkblanding blant voksne språkbrukere.

Øvrige fast ansatte deltakere i prosjektet: Kristin Melum Eide, Brit Mæhlum, Mila Vulchanova, Chris Wilder og Tor Anders Åfarli.

Bjørn K. Myskja (Institutt for filosofi og religionsvitenskap):
Research on the Ethos of Technology: The case of Personalized Medicine

Forskergruppa bak prosjektet Research on the Ethos of Technology: The Case of Personalized Medicine er tverrfakultær med tyngdepunkt ved IFR. I nært samarbeid med medisinske og teknologiske forskningsmiljø har forskergruppa mer enn ti års erfaring med prosjekter knyttet til etiske og samfunnsmessige aspekter ved moderne teknologi. Samarbeidet videreutvikles nå i et spydspissprosjekt om persontilpasset medisin (PM). PM bygger på visjonen om individuelt skreddersydd og forebyggende diagnostikk og behandling, ved å utvikle og utnytte genetisk og biometrisk informasjon. Virkeliggjøring av PM-visjonen vil endre medisinens moralske landskap. Spydspissprosjektet skal identifisere, artikulere og kritisk reflektere over disse normative endringene, med utgangspunkt i følgende spenninger i PMs visjon: Vil PM fremme teknologibasert myndiggjøring, eller redusert selvbestemmelse? Vil genetisk kunnskap og risikoinformasjon utløse frigjøring eller fremmedgjøring? Å vite eller ikke vite: Hvordan bør vi håndtere genetisk risikoinformasjon og tilbakemeldinger til deltakerne i gen-basert medisinsk forskning? Hvilken helsepolitisk betydning får PM for forholdet mellom solidaritet og individualisme: Får vi egomedisin eller vi-medisin? Delstudiene vil gjennomgående kombineres med en selvrefleksiv videreutvikling av metodikk innen empirisk etikk.

Nils Klim-prisen og DKNVS pris for yngre forskere til Terje Lohndal

Hvert år deles Nils Klim-prisen ut til en yngre nordisk forsker innenfor fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Prisvinner må være under 35 år ved nomineringsfristen. Den 11. mars ble det kunngjort at årets vinner er vår egen Terje Lohndal (28), førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteraturvitenskap. Han er den yngste Nils Klim-prisvinneren noensinne, noe komiteen også kommenterer i begrunnelsen sin:

Komiteen nominerer enstemmig en lingvist Terje Lohndal, født i 1985, en uvanlig ung kandidat som allerede har et internasjonalt kjent navn innen formal, Chomskiansk lingvistikk. […] Ved å gi Nils Klim-prisen til dette uvanlige forskertalentet ønsker vi å gjøre ære på akademisk arbeid innen den store lingvistiske tradisjonen. Et intellektuelt arbeid preget av leting etter den grunnleggende oppbyggingen av denne enestående menneskelige egenskapen, samtidig som vi ikke glemmer at språket er vevd sammen med andre menneskelige evner, som for eksempel tenking.

Les hele begrunnelsen på Holbergprisens nettsider. Prisen blir delt ut i Håkonshallen i Bergen 4. juni.

Kunngjøringen om Nils Klim-prisen kom bare noen få dager etter at den samme Terje Lohndal mottok Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs pris for yngre forskere. Denne utmerkelsen ble delt ut under en seremoni i Øysteinsalen i Erkebispegården i Trondheim den 7. mars.

Nytt klimaprosjekt

Norges forskningsråd har nettopp fordelt drøyt 170 millioner kroner til klimaomstilling. Dette er den største tildelingen av midler til klimaforskning fra forskningsrådet noensinne. Ett av prosjektene som skal bidra til å gi svar på hvordan vi kan redusere utslipp og tilpasse oss klimaendringene, er Jøran Solli sitt prosjekt Crafting Climate Transitions from below. Jøran Solli er forsker på Institutt for tverrfaglige kulturstudier.

Vi gratulerer alle sammen!