Faglig stolthet og høye ambisjoner

I forrige uke hadde HF-ledelsen (dekaner, instituttledere og administrativ leder) dialogmøte med rektoratet. Dialogmøtet er en viktig møteplass der rektoratet og fakultetsledelsen får anledning til å gå i dybden på HFs virksomhet. Det får dessuten sett på helheten i HFs virksomhet i større grad enn andre møtearenaer.

Årets dialogmøte ble bra. Vi benyttet anledningen til å synliggjøre for rektoratet det gode arbeidet som gjøres i fagmiljøene, og samtidig hvilke utfordringer vi har. Rektoratet fikk på sin side kommunisert hvilke prioriteringer vi alle på NTNU skal styre etter, og de gav oss skryt og anerkjennelse for arbeidet med å komme i økonomisk balanse, publiseringsaktiviteten og arbeidet med å styrke kvaliteten i studiene våre. Samtidig ble vi utfordret på områder hvor vi kan bli enda bedre.

HFs instituttledergruppe var godt forberedt. Samtidig var instituttlederne åpne og uredde i å formidle utfordringer instituttnivået har med å svare på alle bestillinger fra både rektor og fakultet – bestillinger som ikke nødvendigvis er sett i sammenheng med hverandre. På HF har vi fra starten av dette studieåret kritisk vurdert formen på bestillingene vi sender ut, med sikte på forenkling. Vi leter også etter saksområder der fakultetet kan avlaste instituttene. Vi anstrenger oss med andre ord for å jobbe smartere sammen og vi er i god dialog med instituttene om dette.

HF har hatt flere tunge omstillingsprosesser i det siste, enten vi snakker om instituttsammenslåing, økonomi eller studietilbud. Rektoratet har stor respekt for at slike omstillingsprosesser er krevende, tar tid og krever stor arbeidsinnsats fra mange. Innsatsen vi alle har lagt ned i dette arbeidet har blitt lagt merke til.

Store omstillinger på studieområdet

Rektor har merket seg at HF har lagt ned et stort arbeid i å utforske hvordan studieprogramporteføljen vår kan ble mer bærekraftig. Vi fikk anerkjennelse for at dette er et krevende arbeid hvor fagmiljøene har tatt utfordringene på alvor og jobbet godt. Det er også forståelse for at endringene tar tid og krever godt samarbeid mellom alle ledd i organisasjonen vår. Det er samtidig ikke tvil om at vi fremdeles utfordres på studieområdet. Flere av våre studier tiltrekker seg færre søkere og nedgangen i antall BA-studenter fortsetter. I høst har vi drøyt 40 færre BA-studenter enn i fjor. Det får konsekvenser for vår økonomi. Derfor har instituttledelsene våre lagt mye arbeid i å følge opp de studenter som har fått studieplass hos oss, og å ta godt i mot dem når de starter opp.

Humstart ble ikke gjennomført i år. Det betyr at studentene i stedet får møte faget sitt fra dag én i studiet. Det er positivt tatt i mot av studentene. Det legges nå mye godt arbeid i å utforske og utvikle nye læringsformer for studentene og å styrke arbeidslivsrelevansen i flere av våre studier. Hensikten med de ulike tiltakene er å styrke gjennomstrømmingen og å gjøre studiene våre mer attraktive. Slik kan vi styrke humanioras omdømme og legge grunnlaget for en bedre økonomi.

Rektor oppfordret oss til å se nærmere på frafallsproblematikken og gjøre analyser som i større grad gir oss kunnskap om hvorfor så stor andel av bachelorstudentene våre faller fra. Dette er vi allerede i gang med å utforske. En spørreundersøkelse sendes i disse dager ut til førsteårsstudentene på BA-programmene i engelsk og historie. Hensikten med undersøkelsen er å finne ut hvilke inntrykk studentene så langt har av studiet og av studiemiljøet.

Rektor vil også at vi vurderer inntakskvaliteten for våre studenter. Kan det være slik at strengere inntakskrav gir flere studenter som fullfører studiene?

Men hva med tallet 10 eller 20, og utrydningstruede små fag, lurer du kanskje på? Her var beskjeden fra rektor tydelig: Vi skal ikke legge ned alle fag med mindre enn 20 studenter. Smått kan være godt. Men – det er vår oppgave og plikt som fagmiljø å forklare hvorfor vi skal beholde disse studietilbudene. Ingen andre enn vi kan forklare NTNU-ledelsen hvorfor disse studietilbudene skal opprettholdes. Og enten vi begrunner tilbudet ved å se det i sammenheng med forskningsaktivitet, dimensjonering og ressursbruk eller nasjonalt samarbeid, må vi selv gjøre disse analysene og begrunne overfor ledelsen hvorfor fagtilbudet er bærekraftig. Det er en stor oppgave for oss som har mange små fag.

Vi er gode på forskning, men kan vi strekke oss lengre?

HF fikk gode skussmål på publisering. Det har også blitt lagt merke til at fagmiljøer fra HF melder seg aktivt på alle NTNUs satsningsområder, og spørsmålet om vi kan hente ut mer midler fra EU ble stilt.

Vi publiserer mye, og vi publiserer godt på nivå 2 – der ligger vi i det høyere sjikt på NTNU. Likevel ser rektoratet at vi har potensiale til å sanke flere publiseringspoeng. Ved å være kritisk til hvor vi publiserer, og ved å løfte i bredden, kan vi hente ut uutnyttet potensiale. Mange publiserer svært godt, men flere kan publisere mer. HF er i ferd med å få på plass en publiseringsstrategi som tar tak i disse problemstillingene, og instituttlederne er også i gang med flere tiltak som for eksempel kollegaveiledning, mentorordninger og incentivordninger som belønner publisering.

En annen utfordring som ble diskutert i dialogmøtet, var kriterier for registrering av kunstnerisk virksomhet og uttelling i form av «publikasjonspoeng» for denne typen aktivitet. Her har HF og AB-fakultetet ved NTNU et særlig ansvar. Dette berører flere av våre institutter, og rektor ønsker seg at vi i større grad setter ord på disse kriteriene, slik at han har verktøyene han trenger for å forklare sine oppdragsgivere hvorfor vi som universitet skal holde oss med utøvende kunstnere. Dette er en utfordring som særlig Institutt for musikk, men også Institutt for kunst- og medievitenskap, jobber med.

Nyskaping og innovasjon, ledelse og ressurser

Prorektor for nyskaping, Johan Hustad, var opptatt av at nyskaping skal være et bredt satsingsfelt for NTNU. Det handler om mer enn patenter og utvikling av ny teknologi. Musikere og filmskapere er entreprenører. Inkubatorer og samarbeid med arbeidslivet – for eksempel gjennom NTNU Bridge og Humanister i praksis – er andre eksempler på at humanistisk kunnskap og ferdigheter kan bidra til nye praksiser og dermed nyskaping. Av den grunn er det viktig at vi nå jobber aktivt mot skoleverket, de universitetsskolene som er på trappene og lykkes med å sikre oss offentlig PhD-ere. Det vil skape nye finansieringsmuligheter for humanistisk forskning.

NTNU-ledelsen gav oss dessuten skryt for å i stor grad ha svart på utfordringer fra dialogmøtet i 2013 om å få kontroll på økonomien. Den jobben vi har gjort her kan flere ved NTNU lære mye av i tiden som kommer. Samtidig er budskapet fortsatt at vi må være forberedt på å kutte mer enn helt nødvendig viss vi ønsker å bygge opp nye satsningsområder.

Hvor går vi videre?

Jeg tror at rektoratet gikk fra dialogmøtet med en opplevelse av å ha møtt kritiske venner som har gitt gode råd, innsikter og tilbakemeldinger. Vi på HF fikk mye støtte og positive tilbakemeldinger fra NTNU-ledelsen, men også utfordringer og problemstillinger vi må jobbe videre med.

Jeg gleder meg til å ta fatt på disse utfordringene sammen med dere!

Anne Kristine

Forskningsdagene 2014 – Takk for innsatsen!

Forskningsdagene 2014 er nå historie, og over hele landet har forskere møtt publikum på både nye, uvante, og mer velkjente arenaer. Mange forskere fra HF har deltatt og bidratt, og jeg vil rette en stor TAKK til alle ansatte som deltok på Forskningsdagene i år. Dere har bidratt til å både synliggjøre våre fagmiljø for byens befolkning, og til å vise hvor stor bredde det er i NTNUs virksomhet.

Møter med barn og ungdom

Forskningstorget 2014, Institutt for tverrfaglige kulturstudier.De to største arrangementene HF deltok på var Forskningstorget og Researchers’ Night (Ungdommens forskernatt). Disse arrangementene retter seg mot skoleelever i ulike aldersgrupper, og er en viktig arena for å synliggjøre de mulighetene som ligger i å studere humanistiske fag.

Forskningstorget 19.20. september hadde vi fire institutter som deltok med stand. Institutt for kunst- og medievitenskap gav publikum bildemysterier, og vi hadde «Snakk-bar» med ulike språkaktiviteter fra Institutt for språk og litteratur. Musikkteknologene viste musikk som kommunikasjon, mens Institutt for tverrfaglige kulturstudier hadde stand som handlet om miljøkommunikasjon. Alle fire standene viste spennende innfallsvinkler til årets tema for Forskningsdagene som var kommunikasjon. Forskningstorget var ifølge tilbakemeldinger fra deltakerne både morsomt, lærerikt og travelt, og jeg er sikker på at slike arrangementer er verdifulle både for oss som fagfolk og for publikum.

Glimt fra Forskningstorget 2014. Foto: Åshild Berg-Tesdal

26. september  gikk Researchers’ Night/Ungdommens forskernatt av stabelen for tiende gang ved NTNU. Realfagbygget ble nok en gang fylt av over tusen skoleelever fra videregående skole og folkehøgskoler i Trøndelag. I år var HF sterkere representeret enn noen gang, med tre stander fra Institutt for språk og litteratur, og én stand fra Instutt for kunst- og medievitenskap.
Ungdom fikk lære om komplekse språk, språkforståelse og språkutvikling, de fikk møte litteraturvitere som utfordret dem til å skrive haiku, og de møtte kunsthistoriefaget og spennende optiske illusjoner på standen «Omnivoyance».

Glimt fra Researchers' Night i Realfagbygget. Foto: Åshild Berg-Tesdal

Dere kan se flere glimt fra Forskningstorg og Researchers’ night her, og hvis dere lurer på om ungdommene på Researchers’ Night knakk haiku-koden, så kan dere lese diktene på Twitter – @NTNUhaiku.

Grand prix, lunsjformidling og lørdagscafé.

Forskere fra prosjektet pArts leverte to lørdager på rad glitrende formidling av Trondheims kunst- og kulturhistorie på Theatercaféen. Musikkvitere, danseforskere og teaterforskere formidlet forskningen sin med glimt i øyet og stor entusiasme, og til et begeistret publikum.

Vi hadde også to forskere på NTNUs lunsjmeny; Marit Olave Riis-Johansen (ISL) og Nora B. Kulset (IM). «Forsker til lunsj» kunne bestilles av arbeidsplasser som ønsket faglig påfyll til lunsjen. Bedriftene er fornøyde med denne måten å møte forskningen på, og etterspørselen etter forsker til lunsj har vært svært god.

Marius Korsnes stilte som eneste HF-kandidat til Forsker grand prix, hvor han formidlet sin forskning på oppbygging av industrien for vindmøller til havs i Kina. Selv om det dessverre ikke ble plass i den nasjonale finalen, så var Marius sin formidling både lærerik og engasjerende, og jeg er stolt over å ha dyktige formidlere også blant forskerne som er i startgropa på forskerkarrieren.

Vel blåst, alle sammen!

Anne Kristine