Dette vil NTNU med humaniora!

(Innlegget er et debattinnlegg skrevet i samarbeid med rektor Gunnar Bovim. Debattinnlegget er publisert i Under Dusken og Khrono 26. januar 2016.)

Hva ville NTNU vært uten humanistiske fagmiljø? I hvert fall ikke et breddeuniversitet av internasjonalt format.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen stilte nylig spørsmålet «Hva vil vi med humaniora?» i forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om humaniora.

Nye NTNU har en faglig plattform som peker ut tre samfunnsoppdrag:NTNU skal være et breddeuniversitet, ha en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil og være et nasjonalt tyngdepunkt innenfor profesjonsutdanning.

Innen profesjonsutdanning har Det humanistiske fakultet (HF) utdanninger som logopedi, utøvende musikk og ikke minst lektorutdanningene i språk og historie. Alle disse utdanningene leverer høyt kvalifiserte kandidater som samfunnet trenger.

Norsk skole uten norsk, fremmedspråk, historie, estetiske fag og religions- og etikkfag er ganske utenkelig. Når NTNU fra 2016 i tillegg til lektorutdanning favner grunnskolelærerutdanningene, så har humanistiske fag en viktig rolle å spille i lærerutdanningene for hele utdanningsløpet.

NTNUs teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil styrkes også av sterke humanistiske fagmiljøer. Vi skal for eksempel utvikle teknologiske løsninger for å bidra til å løse klimakrisen. Men hvordan implementerer vi ny teknologi i samfunn og politikk? Hva slags etiske konsekvenser har ny teknologi for samfunnet? Slike spørsmål kan humanister gi svar på.

Et breddeuniversitet trenger humanistisk forskning og undervisning. I tillegg til HFs egne studieprogrammer gir HF-fagenes tilstedeværelse vedNTNU studenter fra andre fagmiljøer muligheter til å studere emner innen språk, estetiske fag, historie og kultur. Dette gir muligheter for tverrfaglige perspektiver og unik kompetanse når våre kandidater skal ut i arbeidslivet.

Medisinsk forskning ved NTNU nyter godt av HF-miljøenes faglige kompetanse innen etikk og kommunikasjon, noe som blant annet bidrar å ivareta pasientenes rettigheter og interesser i møte med helsevesenet.

Utdanningsinstitusjonene må også utfordre arbeidslivet på hvilken kompetanse de benytter seg av. Prosjektet Humanister i praksis vedNTNU etablerer nye koblinger mellom humaniorastudenter og arbeidslivet. Vi har inspirert bedrifter til å tenke nytt om fremtidig kompetansebehov og organisering av tverrfaglig samarbeid, samtidig som studentene har fått en dypere forståelse av hvilken kompetanse humanistiske fag kan tilby arbeidsmarkedet.

Både politikere og næringsliv snakker mye om behovet for omstilling. Dette er både utfordrende og nytt for mange. Historien forteller oss at omstilling ikke er nytt. Norge har vært gjennom omstilling før, fra bondesamfunn til industrisamfunn, fra krig til gjenoppbygging, og videre til oljenasjon. Historiske perspektiver gir kunnskap om slike endringsprosesser som vi nå tar fatt på.

NTNU samarbeider med Trondheim kommune om språkopplæring for flyktninger. Humanistisk kompetanse innen både språk, religion, historie, filosofi og kultur er essensielt for å forstå dagens samfunn, og for å lykkes med integrering.

Fremragende tverrfaglighet fordrer sterke disiplinmiljøer. For at humaniora skal kunne fortsette å være en viktig aktør ved NTNU må fagene ha mulighet til å videreutvikle seg som sterke disiplinfag. Dette er viktig, for uten studier og utstrakt forskningsaktivitet innen de humanistiske disiplinene på egne premisser, vil de heller ikke kunne utvikle seg som viktige bidragsytere i tverrfaglig samarbeid.

For tiden utvikler studenter fra NTNUs entreprenørskole i samarbeid med språkforskere språklærings-appen «Sounds good» som lærer deg nye språk tilpasset din egen språkbakgrunn. Denne appen ville aldri blitt en realitet uten mange års nitid grunnforskning og språkkartlegging fra forskere ved Institutt for språk og litteratur.

Forskere fra Det humanistiske fakultet er delaktige i alle NTNUs fire strategiske satsingsområder helse, bærekraft, energi og havrom. Humanioras bidrag til disse store, tverrfaglige satsingene er mange, eksempelvis språk- og kommunikasjonskompetanse, historie, kjønns – og likestillingsperspektiver, etikk og kompetanse fra teknologi- og samfunnsstudier. Humaniora bidrar hver dag til NTNUs visjon, som er «Kunnskap for en bedre verden».

Vår tids store utfordringer trenger gode, tverrfaglige løsninger som har lært av fortiden, forstår samtiden og skaper en bedre framtid for oss alle.NTNU trenger humaniora for å få til dette.

– Anne Kristine

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s