Stortingsmelding om humaniora

I 2017 skal Kunnskapsdepartementet legge frem en melding for Stortinget om humaniora. Der ønsker de å trekke opp viktige politiske rammer for humaniora de kommende årene. Kunnskapsministeren stiller et overordnet og viktig spørsmål som inngang til arbeidet med stortingsmeldinga: Hva vil vi med humaniora? Fristen for å sende inn innspill til Kunnskapsdepartementet var 20. mai. Dette innlegget skal handle om veien fram til innspill ble sendt inn fra NTNU og om et gjevt besøk på HF 6. juni.

Innspillskonferanse i Oslo 15. januar

Det var trangt om plassen i Filmens Hus da Torbjørn Røe Isaksen møtte ledere fra universitets- og høgskolesektoren og ledere fra en lang rekke humanistiske fagmiljø til innspillskonferanse om stortingsmeldinga 15. januar i år. Før konferansen var følgende spørsmål lansert som noen av dem departementet ønsker å utforske i meldinga: Hvordan sikrer vi høy kvalitet i humanistisk forskning og utdanning? Hvordan videreutvikler vi humaniora for å forstå og møte pågående samfunnsendringer best mulig? Og er humanioras bidrag i lærerutdanning og skole godt nok satt i system?

Isaksen benyttet anledningen til å sette tonen for arbeidet. Vi er ferdige med å diskutere hva vi skal med humaniora. Det foreligger mange gode rapporter om humanioras betydning, om behovet for dannelse og om de humanistiske fagenes nytteverdi. Departementet ønsker i stedet konkrete innspill til meldingsarbeidet. Disse skal bidra til en åpen diskusjon om prioriteringene innen humanistisk forskning og utdanning både hos de som driver med humanistisk forskning og utdanning, de som samarbeider med oss og i offentligheten.

Representanter fra Aschehoug forlag, Forsvaret, arbeidsgiverforeningen Spekter, Finans Norge og skoleverket gav korte og interessante innlegg som understreket de mange behovene ulike samfunnsaktører har for kandidater fra våre fag. Deretter var det forberedte kommentarer fra to forskere fra humaniora samt en student.

Innleggene, kommentarene og spørsmålene fra salen kan dere lese her.

Kunnskapsdepartementet (KD) møtte dekanene

Innspillene fra konferansen dannet bakteppet for et møte i slutten av januar mellom dekanene fra de humanistiske fakultetene og de fem som skal skrive stortingmeldinga. Der fikk vi anledning til å presentere våre fakulteter, som har profiler som til en viss grad skiller seg fra hverandre, men likevel langt på vei har de samme utfordringene.

I dette møtet var vi innom mange tema og fikk gode diskusjoner med representantene fra KD om hva vi mener humaniora særlig trenger drahjelp til og om det er behov for justeringer i lover, forskrifter eller politiske signaler til sektoren og Forskningsrådet.

Bjørn Haugstad møtte Det nasjonale fakultetsmøtet i humaniora

Disse problemstillingene var også tema da statssekretær Bjørn Haugstad (KD) inviterte til et formelt innspillsmøte med Det nasjonale fakultetsmøtet i humaniora like før påske. Fem av oss var på forhånd bedt om å forberede korte innlegg under de samme overskriftene som institusjonene er bedt om å komme med innspill til i arbeidet med stortingsmeldingen:

  • overordnede synspunkter
  • fagintern relevans
  • samfunnsrelevans
  • arbeidslivsrelevans
  • bidrag til skole og lærerutdanning

Vi dekaner understreket blant annet behovet for å styrke programsatsinger som SAMKUL fra Forskningsrådets side og at det må lages rom for humanistiske perspektiver og prosjekter i alle NFRs nye, brede programmer. Videre fremmet vi forslag om en fremmedspråksatsing à la realfagsatsinga og et ønske om at noen av våre fag må plasseres i en høyere finansieringskategori for at vi skal styrke kvaliteten i våre utdanninger i tråd med statsrådens ønsker og våre ambisjoner.

Vi fortalte også KD om hvordan noen av oss har jobbet målrettet for å styrke samarbeidet med skole og arbeidsliv og hvilke ambisjoner særlig humanistene fra UiT og NTNU har for våre fag og lærerutdanninga. Haugstad lyttet, utfordret og diskuterte med oss. Jeg opplever at departementet vil oss vel, at de er oppriktig interesserte i å støtte oss, og at de ønsker konkrete innspill til hvor dette er særlig påkrevet.

Samtidig er det ingen tvil om at stortingsmeldinga også vil utfordre oss på noen områder. Haugstad mente blant annet at vi er alt for beskjedne i profileringen av våre fag og i å fremheve de generiske ferdigheter våre kandidater erverver seg! Jeg vil heller ikke bli forbauset om stortingsmeldinga utfordrer oss på forbindelsene mellom fag og arbeidsmiljø, på kontakten mellom akademia og skoleverket og på fag med få studenter.

Arbeidsgrupper og innspill fra HF, NTNU

NTNU delegerte til HF å lage innspill til stortingsmeldinga. I forberedelsene til det arbeidet nedsatte vi arbeidsgrupper som fikk i oppdrag å skrive en tekst til hver av temaene som Kunnskapsdepartementet ønsket innspill på. Arbeidsgruppene, som var bredt sammensatt av medarbeidere fra alle våre institutt, gjorde en solid jobb og de rapportene de skrev dannet et godt grunnlag for innspillet vårt. Jeg takker derfor hver og en av dere som bidro i dette arbeidet!

Les innspill til humaniorameldingen fra oss på HF, og innspillet fra Det nasjonale fakultetsmøtet. Se også samlet oversikt over alle innspill som har kommet inn.

Jeg ser fram til å følge med på og delta i diskusjoner om humaniora fram til stortingsmeldinga er ferdig på vårparten 2017. Kronikker om fagene våre, og betydningen av dem, har allerede stått på trykk. Mange flere vil komme i tida framover.

Møt statssekretæren i KD på Dragvoll 6. juni!

Så langt i arbeidet med stortingsmeldinga har innspillene til stortingsmeldinga kommet fra ledere i humaniora og fra ledere i universitets- og høyskolesektoren. Kunnskapsdepartementet ønsker også svært gjerne å komme i mer direkte dialog med flest mulig av våre medarbeidere, inklusive de som hører til lærerutdanninga ved NTNU. Derfor kommer statssekretær Bjørn Haugstad til Dragvoll for å møte dere 6. juni. Jeg ber alle som kan om å sette av tidspunktet i kalenderen.

Vi ses 6. juni i auditorium 1 fra klokka 13:30‒14:30!

Anne Kristine

Humanioraevalueringen

For første gang på nærmere 30 år er det satt i gang en helhetlig evaluering av humaniora. Målet med evalueringen er ifølge Forskningsrådet «å foreta en kritisk gjennomgang av det norske forskningssystemet sett i et internasjonalt perspektiv», samtidig som evalueringen «skal resultere i konkrete anbefalinger om tiltak som kan fremme kvalitet og effektivitet i forskningen.» Poenget er altså ikke (bare) å se oss i kortene, men også å gi innsikt og et godt grunnlag for videre faglig utvikling.

Når Forskningsrådet nå gjennomfører en evaluering av hele det humanistiske fagområdet, vil de se på alt fra publiseringspraksis og forskergrupper til forskningens samfunnseffekter.

Vårt arbeid med evalueringen

I forbindelse med evalueringen har en rekke av våre ansatte lagt ned et omfattende arbeid med å skaffe til veie grunnlagsdata til evalueringen. Forskningsrådet har fått oversendt følgende oversikter og materiale fra HF:

  • En oversikt over alle ansatte forskere hos oss per 1. oktober 2015. Alle i denne oversikten har også med en lenke til publikasjoner i Cristin, noe som Forskningsrådet vil bruke for å hente ut data om publiseringspraksis hos oss.
  • En oversikt over alle forskergrupper ved HF som tilfredsstiller kravene NFR satte til forskergrupper i denne evalueringen.
  • Eksempler på samfunnseffekt (impact) av vår forskning.
  • Et utvalg publikasjoner i fulltekst som er tilknyttet de innmeldte forskergruppene.
  • Et utvalg publikasjoner i fulltekst som ikke er tilknyttet forskere i forskergrupper, men som også viser områder hvor våre forskere er i front internasjonalt. Dette siste punktet kom inn i evalueringen blant annet etter en livlig diskusjon i Morgenbladet om enkeltforskere versus forskergrupper Dette siste punktet kom inn i evalueringen blant annet etter en livlig diskusjon i Morgenbladet om enkeltforskere versus forskergrupper som internasjonalt ledende.

Her kan du se oversikt over forskergrupper, eksempler på forskningens samfunnseffekter og publikasjoner som er meldt inn.

Å vise til samfunnseffekter av forskningen vår har på mange måter vært nybrottsarbeid. Det er en uvant måte å presentere forskningen vår på, og diskusjonene har vært mange om hva som er forskjellen på formidling (dissemination) og samfunnseffekt (impact).

Vi er heldige på NTNU som har humanistiske fagmiljø som er dyktige på å orientere seg mot viktige samfunnsspørsmål, og vi er stolte av å kunne melde inn så mange gode eksempler på samfunnseffekter. Vi ser også at mange av våre fagmiljøer samarbeider godt og tverrfaglig sammen med andre forskningsmiljøer, for eksempel innen energi, medisin og teknologi.

Potensialet for økt tverrfaglighet og samarbeid er likevel til stede, og vi håper at flere vil gripe sjansen til økt samarbeid på tvers av faggrenser, både innad i humaniora men også mot andre fagområder.

Jeg vil avslutte med å rette en særlig takk til hver og en som bidro til at vi kom i mål med oversendelsen til Forskningsrådet. Dere har lagt ned en fantastisk innsats i dette arbeidet.

Nå gjenstår vår oppfølging av dette arbeidet. Selve evalueringen vil helt sikkert gi oss nyttige bidrag til videre utvikling, men vi ser at vi allerede nå har fått økt kunnskap om og refleksjon rundt forskningen vår. Dette skal vi følge opp og jobbe videre med sammen!

Britt