Nyskapende utdanning ved HF

Vi er etterhvert blitt vant til å møte begreper som «nyskapende» og «innovativ» om utdanning i vår sektor. Begrepene dekker et mangfold av tilnærmingsmåter, ofte assosiert med MOOC-er, blogging, digitale responsverktøy og «flipped classroom». Stilt overfor slike nyvinninger kan en lett glemme det «usynlige» og løpende arbeidet som ansatte gjør for å forbedre og utvikle egen undervisning – uten at de selv eller andre betegner innsatsen som «nyskaping». I Morgenbladets nylige kåring av landets ti beste forelesere, hvor to fra NTNU var med i finalen, ble det tydelig at nyskaping skjer på mange arenaer. Den klassiske forelesningen er fortsatt en pedagogisk utviklingsarena og tilbyr læring på høyt nivå. Blant prisvinnerne var det forelesninger og tavlebruk, men også podcaster og sosiale medier – i skjønn forening.

Men i perioder med økt konkurranse om studentene og utfordringer knyttet til frafall og gjennomstrømming er det også nødvendig å tenke radikalt nytt. Det blir viktig å initiere utviklingsprosjekter og knytte finansiering og incitamenter til slike – for å skape ekstra momentum, best practices og demonstrere utbyttet av systematisk refleksjon rundt undervisning og læring. Så også på NTNU, hvor vi gjør dette gjennom fakultære tiltak og ikke minst via satsingen NTNU Toppundervisning, hvor HF-ansatte er involvert. HFs ansatte deltar aktivt på flere relevante arenaer, så som Facebook-gruppa for innovating utdanning og gruppa for Smart Læring.

I 2015 fikk medarbeidere ved HF støtte til tre nye innovative utdanningsprosjekter fra NTNU-satsingen. Det er vi stolte av! NTNU Toppundervisning skal styrke undervisningskompetansen gjennom å utvikle innovative undervisnings-, lærings- og vurderingspraksiser. Disse tre prosjektene er allerede «best practices» på vårt fakultet, og i dette blogginnlegget vil vi presentere prosjektene som våre HF-ere fikk støtte til i 2015–2016:

Litteraturlaboratorium for lektorer. Disiplinfaglig profesjonsretting i nordisk

Prosjektet «Litteraturlaboratorium for lektorer. Disiplinfaglig profesjonsretting i nordisk» ledes av Lars August Fodstad fra Institutt for språk og litteratur. Lars August har et langt engasjement i skolefaget norsk, og i dette prosjektet tok han utgangspunkt i det en kan kalle undervisningens paradoks: At det intellektuelle arbeidet som underviseren legger ned i forberedelsesfasen gjør at han/hun faktisk lærer langt mer av egen undervisning enn det studentene lærer ved å følge den. Underviseren lærer gjennom et bredt spekter av erfaringer, mens studentene, tradisjonelt, er henvist til mottakerrollen. Hovedmålet i prosjektet var å prøve ut studentaktive læringsformer som kan øke emnets profesjonsrelevans, samtidig som den disiplinfaglige læringen skulle styrkes. Konkret innebar dette et pedagogisk forsøk i emnet NORD1104 Teori, sjanger og retorikk. Emnet tas av både av bachelor- og lektorstudenter. Lektorstudentene ble plassert i egne grupper, hvor en utforsket skjønnlitteraturen gjennom aktiviteter som forpliktet til forberedelse og deltakelse. Samtidig arbeidet en med læringsformer som studentene kunne overføre til egen praksis som lektorer. I tillegg til å være aktiviserende og profesjonsrelevante, skulle læringsformene integrere litteraturvitenskapelig fagkunnskap, analyse- og fortolkningsferdigheter og metakognisjon (refleksjon over egen tenkning og praksis). Felles for alle læringsformene var en stadig veksling mellom individuell lesing og skriving, gruppesamtaler med aktiv lytting og fagfelleobservasjon, og oppsummeringer i plenum av både det faglige arbeidet og arbeidsformene.

De foreløpige analysene av observasjonsnotater, studentlogger og dybdeintervju med studenter tyder på at studentene selv opplevde forsøket som vellykket. Særlig trekker de frem profesjonsrelevansen, det faglig-sosiale aspektet og tryggheten ved egne lektorgrupper. Videre legger de vekt på av tenkeskriving og «påtvungne» gjenlesninger for økt tekstforståelse, utvidelse og utfordring av egen forståelse gjennom faglige samtaler, samt økt metakognisjon gjennom observasjon og vurdering av medstudentenes faglige samtaler.

Nettverkslæring i historie

I prosjektet «Nettverkslæring i historie», der Jan Frode Hatlen fra Institutt for historiske studier er prosjektleder, har fokuset vært på bruk av sosiale og virtuelle nettverk (studentgrupper og skybasert skriving). Utfordringen som Jan Frode har forsøkt å løse er å øke studentenes tidsbruk på og tilnærming til studiene. Dette har skjedd i et fellesemne i historiebruk EXFAC0015 Historien i samfunnet høsten 2015, og i et senantikk/tidlig middelalder-emne HIST2115 Røtter til vår sivilisasjon våren 2016.

I begge emnene ble det viktigste stoffet framlagt i en forelesning på 90 minutter, med klar forventning om at studentene skulle ha lest ukens pensumstoff før de kom på forelesning. Gjennom prosjektet ble det så innført ukentlig gruppearbeid med blogg. Hver uke startet med en kort repetisjon av stoff fra forrige uke (gjerne med quiz/Kahoot), før de fikk vite temaet for den påfølgende uken. Så skrev hver gruppe en bloggtekst samt en gruppelogg over arbeidet. Studentene måtte derfor bruke flere timer i uken på å snakke om stoffet, bli enige om eksempler på teorier som skulle brukes, og skrive om dette – og en forutsetning for alt var naturligvis at de hadde lest det de skulle.

Nøkkelen i opplegget har vært fremdrift gjennom jevn jobbing, å bygge kunnskap lagvis, og å etablere kunnskapen gjennom repetisjon og modning. Dette er i tråd både med psykologisk og sosiokulturell teori om læring, og en viktig side av prosjektet var å la seg inspirere av nyere læringsteori.

Effekten på omleggingen var god både faglig og sosialt. Studentenes tidsbruk ble høyere, snittkarakteren i 2015 ble høyere enn i 2011, 2012 og 2013 (men noe lavere enn 2014). Viktigere enn karaktersnitt er det faktum at langt flere fullførte hele semesteret. I 2015 besto og fullførte 75 % av de eksamensmeldte, mot 59 % i 2014. De dyktigste studentene gjør det fremdeles best i dette studiet, men flere studenter kommer til sin rett med et slikt opplegg. Studenter som ikke har samme grad av metakognitiv kompetanse som de beste får hjelp til å strukturere sin læringsprosess og får en trygg arena å lære på (studentgruppen). Bruken av logg er sentral for utvikling av den viktige metakognitive kompetansen.

Jan Frode har skrevet om sine erfaringer med dette prosjektet på sin egen blogg, hvor han også deler erfaringer og refleksjoner over andre faglige og pedagogiske temaer: http://jfhatlen.wordpress.com

Arkeologistudiet ved NTNU – forholdet til virkeligheten utenfor

Målet med dette prosjektet er å utvikle læringsformer, læringsverktøy, undervisningsplattform og vurderingsformer som i større grad er «hands on» og tettere på det samfunnet vi er del av. En ønsket også at undervisningen i sterkere grad skulle speile det arbeidslivet som studentene skal inn i etter endt utdanning. Prosjektet ledes av Hein Bjartmann Bjerck ved Seksjon for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet. Kjernen i prosjekter er å utvikle kunnskap og ferdigheter som tydeliggjør arkeologifagets samfunnsoppdrag. Samtidig vil en tydeliggjøre NTNUs særegne profil i arkeologistudiet og øke studiets aktualitet. I dette antar en også at det ligger en pedagogisk gevinst gjennom en høyning av studentenes motivasjon og læringsevne under studiet. I siste instans bør dette styrke kandidatenes konkurranseevne i møtet med videre studier og yrkesliv.

I tilknytning til prosjektet ble arkeologistudiet lagt om i 2014 og 2105. Studentene møter nå nye undervisningsformer, studieplattformer og læremidler. Studentene utfordres til å finne arkeologitemaer i aktuell samfunnsdebatt med perspektiver knyttet til pensum og undervisning. Læringsaktivitetene søker å bedre sammenhengen mellom teori, metode, feltstudier og kulturhistorie. En har bevisst innført arbeids- og vurderingsformer som likner mer på utfordringene studentene vil møte utenfor studiet. Eksempler på dette er karaktergivende oppgaver i retning av arbeidsstykker studentene vil møte fremover (prosjektbeskrivelser, artikkelmanus, rapport, debattinnlegg, og kronikker) og prosjektbasert jobbing (finne, prioritere og sammenstille informasjon innenfor en tidsramme).

Den nye studieplanen trådte i kraft fra høsten 2015. Allerede nå kan vi påpeke gode effekter. Vi tok opp 43 bachelorstudenter i arkeologi høsten 2015. 35 er fortsatt aktive. Høsten 2014 tok vi opp 39 studenter. Kun 18 av disse er fortsatt aktive. Historiske tall viser at frafallet er størst etter første og andre semester, så dette er gode tendenser.

HFs virkemiddelapparat for å fremme kvalitet i utdanningen

En hovedprioritering for NTNU i 2016 er fremtidsrettede studier og innovative læringsformer. Ved HF støtter vi opp om dette blant annet gjennom et virkemiddelapparat for å fremme kvalitet i utdanningen. Hovedformålet er å styrke utdanningsledelsen på fakultets- og instituttnivå. I tråd med fakultetets strategi og hovedprioriteringer, har fakultetet disse prioriterte tiltakene på dette feltet:

  • Følge opp studentene tettere
  • Utvikle læringsformer i samarbeid med arbeidslivet.
  • Ta i bruk nye læringsformer, læringsarenaer og vurderingsformer
  • Øke internasjonaliseringen (fortrinnsvis Erasmus +-prosjekter)
  • Samarbeide på tvers av fag, studieprogram, institutt, fakultet og andre utdanningsinstitusjoner
  • Profilere studietilbudene bedre

De som arbeider på dette området er de som har oversikt, nettverk og referanser, og en forutsetning for at nyskapende aktivitet blir «normen» på utdanningsområdet er at erfaringer og kunnskap formidles. Har du gjort noe spennende i din undervisning som du vil fortelle om? Del gjerne nedenfor!

Svein Gladsø
prodekan, Det humanistiske fakultet, NTNU

Anne Kristine Børresen
dekan, Det humanistiske fakultet, NTNU

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s