About Anne Kristine Børresen

Dekan ved NTNU Det humanistiske fakultet. Professor i historie.

Vi gleder oss til nytt studieår

I år har vel 13.000 nye studenter takket ja til studieplass ved NTNU. Mer enn 1700 av dem har sagt ja til å begynne på studier hos oss på HF. Bare SU- og IE-fakultetet tar imot flere  studenter på grunnstudier enn oss.

Velkomstseremonien for de nye studentene i formiddag var høytidelig og flott. Mens denne bloggen skrives, er de nyankomne i ferd med å innta Dragvoll og Olavshallen og det myldrer av spente, forventningsfulle studenter. Vi som jobber her, er jammen heldige som får være med dem i en viktig periode i livet. Vi vet at dere nå står klare til å ta vel imot dem.

Rektor Gunnar Bovim foran folkehav på NTNUs immatrikulering 2018

Immatrikulering 2018. Foto: Thor Nielsen/NTNU

Hva er så status for opptaket som er gjort for det kommende studieåret? Dette er hva tallene for HF sier, nå når semesteret tar til.

Grunnstudier

Opptaket til grunnstudier er jevnt over positivt. 747 har takket ja til plass på bachelorprogrammene våre så langt, mens 657 har sagt at de ønsker å begynne på årsstudiene våre.

Vi hadde i år ei opptaksramme på 665 studenter totalt på bachelor. Det vil si at vi etter ja-svarene ligger godt over totalramma, noe som er gunstig når vi av erfaring vet at en del studenter av ulike årsaker faller fra tidlig i studiene. I fjor lå vi langt lavere på samme tidspunkt. En rask sammenligning med 2017-tallene viser at vi gjennom Samordna opptak har vel 70 flere ja-svar til bachelorstudiene enn vi hadde i fjor.

Når det gjelder årsstudiene, har vi fått omtrent 50 flere ja-svar enn det vi hadde i fjor. Dette er vi svært fornøyde med, og vi håper at det å begynne på årsstudium vil kunne inspirere flere til å gå viderepå et bachelorprogram ved HF.

På lektorprogrammene fyller vi «som vanlig» rammene på historie, engelsk og nordisk. I tillegg har vi i år også fine kull også på fransk og tysk lektor, med henholdsvis 10 og 9 ja-svar.

Det er ikke så lett å framheve enkeltstudier, i og med at vi jevnt over fyller godt opp. Likevel er det verdt å trekke fram at vi får kull av en viss størrelse på bachelor i både fransk og tysk, med henholdsvis 9 og 7 ja-svar. Dette er svært positivt for fremmedspråkene våre!

Folkehav utendørs på NTNUs immatrikulering 2018

Immatrikulering på Gløshaugen 2018. Foto: Thor Nielsen/NTNU

Studier med høye opptakskrav

Når opptakstallene for ulike studier presenteres hvert år, er det stor oppmerksomhet knyttet til hvilke studier det er vanskeligst å komme inn på. Humanistiske fag står sjeldent på disse ti-på-topp-listene. Men om våre studier ikke når opp på topp-ti, har vi flere studieprogram som det er krevende å komme inn på. De som velger årsstudier i fransk med didaktikk i Caen må ha 54,8 poeng, mens lektor i historie krever 54,6, bachelor i film- og videoproduksjon 54,0 og årsstudiet i tegnspråk 53,1.

2-årige masterstudier

Når det gjelder toårig master, har vi fått 214 ja-svar til 239 plasser. Vi ligger altså litt under ramma, men det er likevel flere enn vi hadde i fjor. Det er bra, både fordi det over flere år er jobbet målrettet i fagmiljøene for å få flere studenter til å velge master og fordi samfunnet trenger flere med master fra våre fag.

Vi er vant med at studenttallene for masterprogrammene varierer. De integrerte lektorprogrammene i engelsk, nordisk og historie har store kull på henholdsvis 46, 44 og 28 studenter. I år har vi også tatt opp mange til film- og videoproduksjon (16 ja-svar), historie (31), kulturminneforvaltning (14), musikkvitenskap (13) og studier av kunnskap, teknologi og samfunn (18).

Ellers er det verd å nevne at European Studies – som er nytt som internasjonalt program – får 15 nye studenter og at det nye nasjonale studieprogrammet i Music, Communication and Technology som vi har sammen med Universitetet i Oslo får 6 nye studenter i Trondheim.

To smilende studenter med skilt hvor det står "Lektor"

Studentene har strømmet til Dragvoll for å møte faddergruppene sine i dag! Foto: Andrea H. Tiltnes

En av våre aller viktigste oppgaver

Undervisning utgjør halvparten eller mer av stillingene til de fleste av dere som er vitenskapelig ansatte. Det å undervise nye så vel som etablerte studenter er et viktig samfunnsoppdrag, og vi vet at ansatte ved HF legger ned en enorm arbeidsinnsats for å gi studentene våre positive, tankevekkende, utfordrende og inspirerende møter med fagene vi underviser i. Dette er arbeid som også studentene ser og anerkjenner, og det er ikke uten grunn at Studentrådet har opprettet en egen undervisningspris for å hedre gode undervisere ved vårt fakultet.

Heldigvis er dette arbeid som også gir oss mye tilbake. Å se at studentene får aha-opplevelser, opplever mestring og blir stadig mer selvstendig tenkende og kunnskapsrike gjennom studiene er et stort privilegium, og ikke rent sjelden lærer vi som undervisere mye selv, gjennom spørsmål fra og diskusjon med studentene. Våre studenter skal vite at vi også setter stor pris på dem!

Vi ønsker alle ansatte og studenter velkommen til et nytt studieår, vi gleder oss til å ta fatt sammen med dere!

– Anne Kristine og Sara

Hva skjer nå, ett år etter humanioraevalueringen?

Forside fra evalueringsrapport om humaniora i NorgeEvalueringen av norsk humanistisk forskning ble lansert for ett år siden. Evalueringen omfattet 36 institusjoner og 2300 innmeldte forskere, den ble utført av åtte internasjonale fagpaneler, og en hovedkomité bestående av lederne fra de åtte panelene. Evalueringsrapporten kom med en rekke anbefalinger for å styrke humanioraforskning i Norge, både til institusjonene, Forskningsrådet og til Regjeringen. Jeg blogget om lanseringen for et år siden, nå er det tid for å se på oppfølging av evalueringen.

Forskningsrådets oppfølging

Forskningsrådet har satt av 93 millioner kroner til oppfølgingen av evalueringen. I oppfølgingens første fase har Forskningsrådet brukt midler på støttetiltak til forskergrupper som fikk karakteren 4 eller 5 og enkeltforskere som fikk gode evalueringer. Hensikten er å styrke de prioriterte gruppene ved å gi dem finansiering til økt internasjonalt samarbeid gjennom ett eller flere av følgende tiltak:

  • Gjesteforskerstipend, utenlandsstipend, støtte til å arrangere workshops/møter og deltagelse på internasjonale konferanser.
  • Stipendiatstillinger
  • Prosjektetableringsstøtte for utvikling av prosjektsøknader til internasjonale konkurransearenaer

I tillegg ønsker forskningsrådet å bidra til at enkeltforskere som gjennom sin innsats har vært medvirkende til at fagmiljøet har fått god evaluering, får mulighet til å ferdigstille og utgi forskningsarbeider av høy kvalitet gjennom støtte til forskningssabbater på inntil 3 måneder.

Vår andel av denne oppfølgingen består hovedsakelig av nettverkstiltak til 3 forskergrupper, stipendiatstillinger til to forskergrupper og såkalte «minisabbater» til fire enkeltforskere.

Utvalg for langsiktig oppfølging av evalueringen

Den neste fasen, som skal handle om den langsiktige oppfølgingen av evalueringen, har nettopp startet. Et oppfølgingsutvalg er nylig oppnevnt. Det består av:

  • Arne Bugge Amundsen, HF UiO (leder)
  • Bjørn K. Myskja, HF NTNU
  • Marie Theres Federhofer, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdannining, UiT
  • Terje Lohndal, HF NTNU
  • Elin-Sofie Nesje Vestli, Høgskolen i Østfold
  • Alexander Refsum Jensenius HF UiO
  • Liv Ingeborg Lied, Menighetsfakultetet
  • Kjersti Fløttum, HF UiB

Oppfølgingsutvalget skal ta tak i de viktigste funnene og utfordringene beskrevet i evalueringen og gi tydelige anbefalinger om hvordan den bør følges opp på lengre sikt. Utvalget er dessuten bedt om å diskutere konkrete tiltak og tilpasninger i virkemiddelapparatet, hovedsakelig innen eksisterende budsjettrammer, for å nå målene. Anbefalingene skal rettes til de ulike aktørene med ansvar for å følge opp humanioraevalueringen: Forskningsrådet, de evaluerte institusjonene og finansierende departementer.

Evalueringspanelet pekte på at det innen humaniora bør være en balanse mellom arbeid i grupper og arbeid blant enkeltforskere. Samtidig pekte de på at organiseringen i grupper ser ut til å ha kommet kortere enn i andre land. Utvalget bes vurdere tiltak for å styrke utvikling av gode forskergrupper.

Andre eksempler på områder oppfølgingsutvalget kan gå inn på er:

Samfunnsbidrag og samfunnsutfordringer

  • Hvordan ta ut potensialet for samfunnsbidrag fra forskningen gjennom virkemiddelapparatet.
  • Tiltak for bedre dokumentasjon av forskningens samfunnseffekter.

Utvikling av enkeltfag

  • Anbefalinger om hvordan virkemiddelapparatet og institusjonene kan bidra til å styrke forskningen på områder som er særlig fremhevet i humanioraevalueringen, eksempelvis moderne språk og litteratur (fremmedspråk).

Rekruttering og kjønnsbalanse

  • Tiltak for å redusere gjennomføringstiden og gjennomsnittsalder for ph.d.-utdanninga, for eksempel ved å etablere flere forskerlinjer.
  • Anbefalinger om hvordan kvinneandelen blant postdoktorer kan stabiliseres.

Digitalisering og infrastruktur

  • Tiltak ved institusjonene for å utvikle relevant forskningsinfrastruktur, med særlig vekt på nasjonalt samarbeid.

Utvalget hadde sitt første møte i denne uken. Vi ser fram til å blir orientert om diskusjonene de har, og ikke minst de rådene de gir. Dere kommer helt sikkert til å få høre mer om det etter hvert.

God sommer

Min sommerferie står for døra. Jeg gleder meg til den. Det håper jeg alle andre på HF gjør også!

Riktig god sommer!

Anne Kristine