About Anne Kristine Børresen

Dekan ved NTNU Det humanistiske fakultet. Professor i historie.

Gode opptakstall for HF før nytt studieår

Snart braker det løs igjen. Et sommerstille Dragvoll vil i denne uka forvandles til en sydende campus, fylt opp av studenter. Noen er husvarme allerede, andre er helt ferske og spente på hva studiene og studentlivet vil bringe. De har valgt å komme til oss og våre fag. Da er det bra at mange har lagt engasjement og klokskap i å planlegge mottaket av dem og snart står klare til å innvie dem i våre faglige kulturer, gi dem ny innsikt og ikke minst inspirere dem til kritisk og selvstendig tenkning. Det er et meningsfylt samfunnsoppdrag.

Gode opptakstall for HF

Mange studenter har i dag takket ja til plass på våre grunnstudier. Det skal blogges mer om hvor mange, og hvordan disse fordeler seg på fag og mellom integrert lektorutdanning, bachelor- årsstudier og mastergrad når analysene av opptakstallene er ferdig. Her nøyer jeg meg med å si at opptakstallene er gode. På lavere grad har vi fylt opp alle studieplassene og det er vi meget fornøyde med. På flere av våre masterprogram har vi fremdeles ledige plasser. Det er ikke uvanlig, men vi skulle gjerne hatt fulle hus også der.

7801208728_38c7852ea5_z

På onsdag tas alle nye studenter imot i en høytidelig immatrikuleringsseremoni på plena mellom hovedbygget og Gamle Kjemi på Gløshaugen. Etter immatrikuleringen kommer studentene til Dragvoll der de blir tatt imot av fadderne og etter hvert til oppstart på instituttene. Jeg vet at mange av dere og våre ledere, nå er travelt opptatt med å legge til rette for faglig interessante og gode velkomster av studentene. Det er viktig. Vi ønsker at studentene skal møte faget og studieprogrammet sitt med en gang, og at de skal føle seg ønsket av fagmiljøet. Det gir et godt utgangspunkt for at de kommer raskt i gang med studiene og lærer seg å bli prosjektledere for egne studier. Vi vet at overgangen fra videregående skole til universitetet for mange er krevende. Derfor er det viktig at vi legger forholdene best mulig til rette for at de skal knekke mange av kodene ved universitetet og studielivet raskest mulig. Jeg føler meg også trygg på at dagens studenter får anledning til å lære og prestere på flere arenaer enn de gjorde for noen år siden. Det er et viktig utgangspunkt for at flere lærer mer og at det erfares som meningsfylt for studentene å tilbringe mer tid på campus.

Ny ledergruppe på fakultetet

De nye studentene kommer til et universitet og fakultet som nylig har startet på en ny lederperiode. Jeg ser fram til å samarbeide med våre to nye instituttledere: Øystein Lundestad (Institutt for filosofi og religionsvitenskap) og Jon Raundalen (Institutt for kunst- og medievitenskap) og prodekanene Sara Brinch (utdanning) og Bjørn K Myskja (forskning). De kommer til i ei ledergruppe dere fire instituttledere har vært med fra forrige periode: Jørgen Langdalen (Institutt for musikk), Annlaug Bjørsnøs (Institutt for språk og litteratur), Tor Einar Fagerland (Institutt for historiske studier) og Margrethe Aune (Institutt for tverrfaglige kulturstudier).

Jeg vet at dette blir ei god ledergruppe for fakultetet og nå er jeg utålmodig etter å samle alle sammen til høstens første instituttledermøte. Før den tid skal jeg til Arendal sammen med mange av NTNUs ledere. Jeg gleder meg til debattene på Arendalsuka og ikke minst skal jeg forsøke å få med meg flere av arrangementene der medarbeidere fra mange NTNU-miljø, også HF, deltar.

Når vi for alvor kommer i gang med egen møtevirksomhet, vil oppfølgingen av humanioraevalueringen og fortsatt innsats for å heve kvaliteten i studieprogrammene våre bli en rød tråd.

Nye medarbeidere

Det er lenge siden den økonomiske situasjonen på fakultetet førte oss inn i sparemodus og at vi som et ledd i dette blant annet frøs flere stillinger som var utlyst. I løpet av våren har vi tilsatt en rekke nye medarbeidere, både i faglige og administrative stillinger. Mange av dem har akkurat kommet til oss. Jeg er trygg på at de blir godt mottatt i fagmiljøene og på fakultetet og avslutter denne bloggen med å ønske dem hjertelig velkommen til HF og å ønske oss alle sammen lykke til med et nytt studieår!

Anne Kristine

Humanioraevalueringen gir et godt bilde av humaniora i Norge

Mange av dere som jobber her ved HF var i 2016 involvert i å bidra til Norges forskningsråds evaluering av humanistisk forskning i Norge. Fredag 23. juni ble evalueringsrapporten lagt frem i Forskningsrådets lokaler på Lysaker. Rapporten er omfattende, og med flere delrapporter for de ulike fagområdene.

20170623_094741
Mange møtte opp til fremlegging av evalueringsrapporten

For oss på NTNU er dette en god evaluering. Jeg stolt og glad over dere hos oss som er med på å markere Norge internasjonalt innen deres områder. Jeg er ikke overrasket over de som kom best ut av evalueringen, for jeg vet at dere er svært ambisiøse, publiserer i de beste kanaler og er etterspurte på internasjonale konferanser. Vi har også mange flere i kjølvannet bak disse som vi skal gi de aller beste muligheter til å vokse. Jeg er også glad for at det strategiske arbeidet vi gjør blir verdsatt og at NTNU høster anerkjennelse for de virkemidler som er utviklet for å styrke så vel spiss som bredde.

Tre hovedtendenser fra evalueringen

Etter å ha lest evalueringsrapporten er det tre ting jeg vil trekke frem på overordnet nivå.

For det første: Humaniora i stort står støtt som forskningsfelt i Norge. Rapporten slår fast at det har vært en positiv utvikling over de siste 10 år og at dette kan ses i form av publiseringsvolum, kvalitet, produktivitet, internasjonalisering, utvikling av ph.d.-utdanningen og styrking av kvalitet i forskergruppene.

20170623_100713

Panelleder Shearer West la fram evalueringsrapporten

Et viktig mål med evalueringen var å identifisere norske forskningsområder som er internasjonalt fremragende eller har et potensial til å bli det. De som har analysert oss, stadfester – ikke overraskende – at det er slike miljøer i så å si alle av de åtte definerte fagområdene, selv om ingen grupper eller institusjoner er å finne på de aller mest eksklusive arenaer, eller blant de mest fremragende institusjoner. Likevel identifiseres altså flere eksellente forskningsgrupper og det slås fast at flere har muligheter til å bli det. Da må flere enn i dag publisere mer i internasjonalt ledende tidsskrifter og på internasjonalt ledende forlag.

For det andre: De mange eksemplene på samfunnseffekter – 165 i tallet – som ble sendt inn til evalueringen, viser at humaniora har samfunnsmessig betydning og at resultatene fra en lang rekke forskningsprosjekter er relevant for mange samfunnssektorer. Jeg noterer meg at panelet ser det samme som vi erfarte: øvelsen var ny for oss og vi kan i mange tilfeller bli bedre til å klargjøre for oss selv og andre hvilke konkrete effekter disse prosjektene har. Det er likevel ingen tvil om at øvelsen var viktig for oss, at vi lærte mye av den og at det er en god måte å kommunisere resultatene av forskning på. Det er en viktig grunn til at jeg i det videre arbeidet ønsker å bruke de eksemplene vi har og mange fler i profileringen av vårt fakultet. Arbeidet med å finne fram til gode eksempler på samfunnseffekter av forskningen vår minner dessuten om følgende: Flere av våre forskere kan antakelig med fordel – og allerede i planleggingen av forskningsprosjekter – arbeide mer systematisk med spørsmålet om hvem som kan tenkes å være interessert i forskningsresultatene. Kontakt med interessenter utenfor akademia kan gi oss nye perspektiver på vår egen forskningsprosess og samtidig styrke humanioras posisjon i samfunnet.

For det tredje: Evalueringskomiteen verdsetter strategisk ledelse og prioriteringer og de etterlyser enda mer av det. Min erfaring er at dette er avgjørende for at resultater skal oppnås. Skal vi skape miljø av fremste klasse, må det satses. Derfor har vi på NTNU et stjerneprogram der særlig talentfulle forskere får ekstra midler og støtte. Andre universiteter har andre initiativ som gjør at de lykkes. Flere av oss rekrutterer utenlandske toppforskere i toerstillinger for å styrke gode miljø og vi ansetter yngre fremragende forskere i innstegstillinger. Dette knippet av virkemidler, sammen med finansiering fra Forskningsrådet og EU, gir gode vekstmuligheter for de aller beste. Vi jobber også for å løfte dem som har potensial til å bli ledende, blant annet gjort ved å prioritere oppbyggingen av forskergrupper og å kvalitetssikre de søknadene som sendes fra våre forskere.

Humaniora i Norge har også utfordringer

Vi har også et ansvar for å styrke kvaliteten i bredden. Forskere fra våre fag har samlet sett god produktivitet med et gjennomsnittstall på publikasjoner per vitenskapelig tilsatt som er høyere enn for andre fagområder i. Evalueringen viser samtidig at litt mer enn en fjerdedel (26 %) av de vitenskapelige ansatte som var med i evalueringen er helt uten publiseringspoeng. Det skyldes antakelig at flere av de evaluerte institusjonene har kort fartstid innen forskning og at mange av fagene er undervisningstunge med en stor andel lektorer blant de tilsatte. Ph.d.-studenter er også regnet med i de 26 prosentene, og de utgjør 1/3-del av de ikke-publiserende forskerne. Tallet 26 stemmer ikke for oss på NTNU, men vi ser vi en økt oppmerksomhet rundt dette som Forskningsrådet vil følge opp i det videre arbeidet.

20170623_114106.jpg

Paneldebatt etter fremlegging av hovedrapport

Revisjonen av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning må åpne flere av de prioriterte områdene og dermed også de store forskningsprogrammene for humanistiske prosjekter. Det var et tydelig budskap i Stortingsmelding nr 25, Humaniora i Norge, og denne politiske forventningen er fulgt opp av Forskningsrådet som allerede har invitert oss til å delta i revideringen av tre av de store programmene. Det har vi, etter gode innspill fra en lang rekke medarbeidere, spilt inn til og vi ser fram til fortsatt god dialog om dette over sommeren. Fakultetsmøtet mener at de store kulturelle endringsprosessene som har oppstått siden forrige langtidsplan ble skrevet, er et sterkt argument for opprettelsen av et nytt strategisk område i Langtidsplanen.

Evalueringen påpeker dessuten behovet for å utvikle tydeligere strategier og prioriteringer for humaniora. Den utfordringen går til institusjonene og til myndighetene. Det etterlyses blant annet flere samarbeidsarenaer for forskningsrekrutter på tvers av institusjonene. Det støtter jeg. Jeg er overbevist om at vi på mange flere områder enn det som er tilfellet i dag, kan bygge bedre doktorgradsutdanninger ved å slå ressursene våre sammen og tilby det i samarbeid med Forskningsrådet. I dag fins det 22 nasjonale forskerskoler som finansieres av Forskningsrådet. Jeg ønsker at denne ordningen utvides og omfatter flere av våre fag.

Rapporten etterlater ingen tvil om at vi på noen fag sprer ressursene for tynt utover, at det på flere områder er for stor forskjell på forskningskvaliteten mellom de store og de små institusjonene, men også at universitetene har noen svake miljøer. Blant annet er evalueringen tydelig på at flere av miljøene på fremmedspråk er for små og for oppsplittet.

Jeg forventer at vi i tida som kommer får gode diskusjoner om hva vi skal gjøre med disse utfordringene. Mer samarbeid er én måte å løfte de svakeste eller minste miljøene på. En større grad av arbeidsdeling en annen.

Helt til slutt: Jeg ser fram til diskusjoner både her på NTNU og nasjonalt med de andre fakultetene, forskningsrådet og KD om oppfølgingen av evalueringen.

Neste gang det gjennomføres en nasjonal evaluering av humaniora så er målet å ha enda flere spissmiljø og å ha lyktes i å løfte i bredden.

Anne Kristine


PS: Vil du vite hva Forskningsrådet synes om evalueringsrapporten? Jeg tok en prat med avdelingsdirektør Christen Krogh i NFR om evalueringen: