About Britt Andersen

Prodekan for forskning ved NTNU Det humanistiske fakultet. Professor i litteraturvitenskap.

Julehilsen og gode nyheter

Året 2016 har generelt vært et godt år for HF. Vi har ansatt, og er i ferd med å ansette mange nye, dyktige stipendiater og vi har fått inn flere viktige forskningsprosjekt gjennom året.

Rett før juleferien tikket det nok en gang inn gode nyheter, denne gangen fra Norges forskningsråd:

  • Martin Wåhlberg og Gary Love, begge førsteamanuenser ved Institutt for språk og litteratur, har fått tildelinger som Unge Forskertalenter i FRIHUMSAM. Wåhlbergs prosjekt vil ta for seg fransk «Opera-comique», en sjanger som var populær under den franske revolusjon, og som dermed ble en viktig arena for å vinne opinionen. Loves prosjekt omhandler britisk og skandinavisk konservatisme i perioden 1930-1963. Dekanatet vet at det ligger mye arbeid bak søknadene og vi gleder oss over to nye, unge forskertalenter ved HF.
  • I FRIHUMSAM fikk vi også inn et forskerprosjekt, Berit Gullikstad på KULT (Institutt for tverrfaglige kulturstudier) skal lede et prosjektet som omhandler hvordan integrering blir erfart og fortalt om i to lokalsamfunn.
  • I tillegg er Erik Opsahl fra Institutt for historiske studier partner i prosjektet «Medieval urban health: From individual to public responsibility AD 1000-1600» som ledes fra Vitenskapsmuseet, og HF får midler til å arrangere fagseminaret «Etnisitet i arkeologi og historie».

Siste gladmelding før jul, er at HF også har fått et nytt H 2020-prosjekt. Prosjektleder er Knut Holtan Sørensen ved KULT, som skal lede et prosjekt om å utvikle verktøy for ansvarlig forskning og innovasjon.

Vi i dekanatet takker for den store arbeidsinnsatsen som er nedlagt i søknadsarbeidet.

Samtidig vil vi få takke alle ansatte for det gode arbeidet de har gjort i 2016. Ha en fredelig og god jul.

Britt Andersen, prodekan for forskning

Humanioraevalueringen

For første gang på nærmere 30 år er det satt i gang en helhetlig evaluering av humaniora. Målet med evalueringen er ifølge Forskningsrådet «å foreta en kritisk gjennomgang av det norske forskningssystemet sett i et internasjonalt perspektiv», samtidig som evalueringen «skal resultere i konkrete anbefalinger om tiltak som kan fremme kvalitet og effektivitet i forskningen.» Poenget er altså ikke (bare) å se oss i kortene, men også å gi innsikt og et godt grunnlag for videre faglig utvikling.

Når Forskningsrådet nå gjennomfører en evaluering av hele det humanistiske fagområdet, vil de se på alt fra publiseringspraksis og forskergrupper til forskningens samfunnseffekter.

Vårt arbeid med evalueringen

I forbindelse med evalueringen har en rekke av våre ansatte lagt ned et omfattende arbeid med å skaffe til veie grunnlagsdata til evalueringen. Forskningsrådet har fått oversendt følgende oversikter og materiale fra HF:

  • En oversikt over alle ansatte forskere hos oss per 1. oktober 2015. Alle i denne oversikten har også med en lenke til publikasjoner i Cristin, noe som Forskningsrådet vil bruke for å hente ut data om publiseringspraksis hos oss.
  • En oversikt over alle forskergrupper ved HF som tilfredsstiller kravene NFR satte til forskergrupper i denne evalueringen.
  • Eksempler på samfunnseffekt (impact) av vår forskning.
  • Et utvalg publikasjoner i fulltekst som er tilknyttet de innmeldte forskergruppene.
  • Et utvalg publikasjoner i fulltekst som ikke er tilknyttet forskere i forskergrupper, men som også viser områder hvor våre forskere er i front internasjonalt. Dette siste punktet kom inn i evalueringen blant annet etter en livlig diskusjon i Morgenbladet om enkeltforskere versus forskergrupper Dette siste punktet kom inn i evalueringen blant annet etter en livlig diskusjon i Morgenbladet om enkeltforskere versus forskergrupper som internasjonalt ledende.

Her kan du se oversikt over forskergrupper, eksempler på forskningens samfunnseffekter og publikasjoner som er meldt inn.

Å vise til samfunnseffekter av forskningen vår har på mange måter vært nybrottsarbeid. Det er en uvant måte å presentere forskningen vår på, og diskusjonene har vært mange om hva som er forskjellen på formidling (dissemination) og samfunnseffekt (impact).

Vi er heldige på NTNU som har humanistiske fagmiljø som er dyktige på å orientere seg mot viktige samfunnsspørsmål, og vi er stolte av å kunne melde inn så mange gode eksempler på samfunnseffekter. Vi ser også at mange av våre fagmiljøer samarbeider godt og tverrfaglig sammen med andre forskningsmiljøer, for eksempel innen energi, medisin og teknologi.

Potensialet for økt tverrfaglighet og samarbeid er likevel til stede, og vi håper at flere vil gripe sjansen til økt samarbeid på tvers av faggrenser, både innad i humaniora men også mot andre fagområder.

Jeg vil avslutte med å rette en særlig takk til hver og en som bidro til at vi kom i mål med oversendelsen til Forskningsrådet. Dere har lagt ned en fantastisk innsats i dette arbeidet.

Nå gjenstår vår oppfølging av dette arbeidet. Selve evalueringen vil helt sikkert gi oss nyttige bidrag til videre utvikling, men vi ser at vi allerede nå har fått økt kunnskap om og refleksjon rundt forskningen vår. Dette skal vi følge opp og jobbe videre med sammen!

Britt