Fire ganger hurra for HFs nye meritterte undervisere!

NTNU kunngjorde for få timer siden 10 nye meritterte undervisere, og hele fire undervisere fra HF står på lista. De fire er Wenche Waagen fra Institutt for musikk, Stig Kvaal fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier, samt Heidi Brøseth og Lars August Fodstad, begge fra Institutt for språk og litteratur. Utnevnelsene er en anerkjennelse av de fires undervisningsfaglige kompetanse og det utviklingsarbeidet de har gjort hver på sitt fagområde. Å få fire meritterte undervisere i en og samme søknadsrunde er også et uttrykk for det virkelig gode og systematiske arbeidet som drives blant HFs undervisere, og den oppmerksomheten som fagmiljø og fakultet gir utdanningsområdet.

9 personer på rekke.

Rektor Gunnar Bovim (t.v.) og professor Frode Rønning (t.h.) flankerer syv av de nye meritterte underviserne: Johan Fredrik Rye, Wenche Waagen, Brita Solveig Pukstad, Karina Mathisen, Mette Langaas, Lars August Fodstad og Heidi Brøseth, Stig Kvaal fra HF var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Thor Nielsen

NTNUs ordning for utdanningsfaglig merittering

NTNUs pedagogiske meritteringssystem ble vedtatt i 2016, etter å ha blitt utviklet i samarbeid med Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Høsten 2017 ble NTNUs første meritterte undervisere utnevnt, blant dem HFs Jan Frode Hatlen fra Institutt for historiske studier.

Ordningen er opprettet blant annet for å arbeide for sidestilling av pedagogisk kompetanse og forskningskompetanse. En merittert underviser er en som vektlegger studentens læring, og som lar det være den prioriterte retningsviseren for sitt arbeid. Ved å ha en vitenskapelig tilnærming til sin utdanningspraksis, reflektere informert over sin egen undervisning, og være engasjert i faglig og pedagogisk utviklingsarbeid – med en innsats ut over det man normalt kan forvente – deler han eller hun av dette utviklingsarbeidet til kollegaer og andre. Det er en lang rekke av kriterier som må være oppfylt for å bli utnevnt, og for å bli tatt i betraktning må man selv søke om å bli vurdert. For HF har det derfor vært viktig å informere godt om hva denne ordningen innebærer, og det kommer vi til å fortsette med.

Et nytenkende og utforskende læringsmiljø

I HFs vedtatte strategi har vi i perioden fram mot 2022 valgt oss ut noen områder som skal gis ekstra oppmerksomhet. ‘Et nytenkende og utforskende læringsmiljø’ er satt som samlende overskrift for de utviklingsplanene vi har for utdanningssiden. Vi arbeider for å legge enda bedre til rette for en utdanningsfaglig kompetanseheving blant alle fakultetets ansatte, gjennom seminarer og arenaer for erfaringsdeling, både på tvers av og innad på instituttene. Flere institutt har lang tradisjon for de såkalte lærermøtene, der utvalgte temaer knyttet til undervisning jevnlig blir tatt opp og diskutert. Enkelte institutt, slik som Institutt for språk og litteratur (ISL), har også opprettet eget forum for utdanningskvalitet – på ISL kalt ForUt – som samler kollegaer om utdanningsfaglige spørsmål.

En bevisstgjørende ordning

Fakultetet har som mål å få minst én merittert underviser på hvert institutt. Ikke for utmerkelsen i seg selv, men fordi vi mener at NTNUs ordning med utdanningsfaglig merittering fungerer bevisstgjørende. Den er bevisstgjørende både fordi den gir anerkjennelse til det arbeidet som alle undervisere utfører, og fordi ordningens rammer også synliggjør undervisningspraksis, fagutvikling og utdanningskvalitet som tett sammenvevde størrelser.

Selv om det er enkeltpersoner som får utmerkelsen, har den meritterte underviseren utviklet seg i – og gitt bidrag til ­– et faglig fellesskap. Utmerkelsen rokker selvfølgelig ikke ved dette: at våre meritterte underviserne fortsetter å være del av sitt nærmeste fellesskap. Samtidig vil vi gjerne utfordre dem til sammen å tenke ut forslag til hvordan HF kollektivt kan gi studentene som går her enda bedre undervisning, og et enda bedre læringsmiljø.

Vi har flere ideer om hvordan vi skal få til dette, ved hjelp av våre tilsammen fem meritterte undervisere. Ved inngangen til 2019 har vi kommet langt i å få realisert målet vårt om at det skal finnes minst én av disse på hvert institutt.

Vi skal bli bedre kjent med våre fem meritterte undervisere i tiden som kommer, men i dag skal vi først og fremst feire de som nettopp har fått utmerkelsen, og rope et høyt hurra for dem!

– Sara
Prodekan for utdanning

PS: Du kan lese en kort presentasjon av NTNUs 10 nye meritterte undervisere i Universitetsavisa

Samarbeid gir styrke: Nytenkende masterprogram i musikkteknologi

I dag har HFs nye internasjonale masterprogram «Music, Communication and Technology» (MCT) fått sin offisielle åpning, gjennom et flott arrangement i Institutt for musikks lokaler i Olavshallen og hos Institutt for musikkvitenskap ved UiO. Nye masterprogram oppretter vi svært sjeldent nå for tiden, og hvis det skjer er det av en særlig god grunn. Det er tilfellet for denne masteren, som ikke bare samler internasjonale studenter med en klar tverrfaglig interesse, men som også hører hjemme på to universiteter, NTNU og UiO – samtidig. Dermed måtte det to rektorer til for å offisielt åpne studiet i dag.

 

Å skape gode løsninger med musikkteknologi

Studieprogrammet har musikkteknologi som felles faglig plattform. Studentene skal med dette som utgangspunkt utforske hvordan vi kommuniserer lydlig med digitale verktøy, og hvordan slik kommunikasjon fungerer i samhandlingssituasjoner på tvers av geografiske avstander.

Studiet inneholder et tydelig element av entreprenørskap, og studentene som har startet studiet i høst vil raskt bli utfordret av eksterne samarbeidspartnere, med oppgaver og problemstillinger de skal finne løsninger på – løsninger som kommer samfunnet rundt oss til gode. Her skiller mastergraden Music, Communication and Technology seg fra det eksisterende masterstudiet i musikkteknologi ved Institutt for musikk, som primært er rettet mot kunstnerisk utøving, lyddesign og musikkproduksjon.

Ett felles masterprogram: to institusjoner

MCT er en Joint International master’s degree, en fellesmaster for studenter ved NTNU og UiO. Studiet har tilsammen inntil 20 plasser. Som en tverrfaglig innrettet, internasjonal master ønsker studiestedene en bredt sammensatt studentgruppe, både med tanke på faglig bakgrunn og nasjonalitet. Det første MCT-kullet teller 7 studenter ved NTNU og 11 ved UiO. Du kan møte det første kullet på MCT-bloggen, og vi ser frem til å følge med på deres arbeider.

En tverrfaglig humanistisk mastergrad

Mastergraden i Music, Communication and Technology er tverrfaglig master som kombinerer innsikter fra flere ulike fagtradisjoner: estetiske, humanistiske og teknologiske. Graden profileres med at den er for teknologiske humanister. Kunnskap om musikk og hvordan musikk virker i en kommunikasjonssammenheng utgjør kjernen i studiet. Teknologi, først og fremst digital teknologi, er verktøyet studenter må ha ferdigheter i å bruke. Kompetansen man tilegner seg er knyttet til hvordan musikk og teknologi kan kombineres for å skape faktiske løsninger på et uttrykt problem eller behov, og til det å anvende humanistens ferdighet i å reflektere kritisk over løsningene som skapes.

MCT er med andre ord en tydelig humanistisk mastergrad, og det er en klart nytenkende humanistisk mastergrad. Den er nytenkende fordi den er felles for to institusjoner, som bruker kompetansen fra to ulike fagmiljøer innenfor samme felt til å gi undervisningen en ekstra tyngde så vel som bredde. Den er nytenkende fordi den så tydelig retter seg mot det å skape løsninger på klart definerte oppgaver i en samfunnsmessig kontekst – særlig knyttet til kommunikasjon. Sist, men ikke minst, er den nytenkende fordi den bygger på at studentene ved de to institusjonene skal oppleve å ha et felles lærested som samler dem: en digital plattform for sanntidskommunikasjon, som de også skal videreutvikle som en del av studiet.

 

Portalbasert undervisning

Et sentralt sted for undervisning og læring på campus er den såkalte portalen, der studentene skal være tilgjengelig for hverandre via høykvalitets lyd og bilde over nett.  Portalen skal brukes som arena for samlinger, diskusjoner, presentasjoner, seminar, gruppearbeid og – fordi dette er et studie som springer ut fra musikk – også konserter.

MCT er dessuten basert på læringsformer som er hensiktsmessig for to-campusløsningen, med utstrakt bruk av digitale læringsverktøy, undervisning bygget på prinsippet om omvendte klasserom, og problembasert læring i tverrfaglige team på tvers av studiested. Dette er læringsformer som knyttes til det vi forstår som studentaktive læringsmiljø. Det unike med MCT er at et helt program bygger på disse læringsformene – og det vil derfor være ekstra interessant å kunne se til studiet for å trekke ut erfaringer som andre av fagmiljøene her ved HF vil kunne lære av og hente inspirasjon fra.

Forskningsmiljøer i samarbeid om nytenkende undervisning

Masterstudiet MCT er et samarbeid mellom to fagmiljøer: Musikkteknologi ved NTNU og den mer kognitivt orienterte delen av musikkvitenskap ved UiO. Miljøet i Oslo (fourMs) ble i HumEval beskrevet som et verdensledende norsk forskningsmiljø, og det er også involvert i et Senter for fremragende forskning, RITMO.

Music Communication and Technology har blitt en realitet til fordi to fagmiljøer bestemte seg for å samarbeide om et studietilbud, rekruttere studenter til hvert sitt studiested for et felles, likeverdig undervisningstilbud. Vi mener samarbeid av denne typen er en vei flere vil kunne vurdere å gå, fordi det kan gi en undervisningsmessige gevinst og robusthet i fagmiljøets sammensetning og omfang.

I tillegg til dette danner masterprogrammet grunnlaget for SALTO, et rektorstøttet pedagogisk utviklingsprosjekt knyttet til NTNUs Toppundervisning. SALTO (StudentAktiv Læring med To-campus Organisering) drives fra Institutt for musikk og ledes av førsteamanuensis Sigurd Saue, med problemstillinger knyttet til nettopp to-campusbaserte undervisningformer. For NTNU er dette blitt høyaktuell tematikk gjennom fusjonen, og de mange samordnede programmene som nå gir undervisning til studentgrupper på flere campus samtidig, og gjennom desentraliserte løsninger. Når det for SALTOs del er masteren i MCT som er utgangspunktet for utvikling av gode pedagogiske løsninger med sanntids samhandling, ressursdeling og kommunikasjon på tvers som bærebjelker, vil disse løsningene også komme andre flercampus-studier til gode. I MCT ligger det dessuten en forventning om at studentene skal opparbeide seg teknisk kompetanse i det å drifte det sanntids kommunikasjons- og samhandlingssystemet som studieprogrammet benytter seg av, og på den måten vil MCT utdanne kandidater som er svært godt rustet til å finne gode løsningene for liknende systemer.

Vi er stolte av at HF huser et slikt masterprogram, og har store forventninger til hva studenter og fagmiljøet vil kunne oppnå. Vi gratulerer med den offisielle åpningen, og ønsker alle de involverte lykke til!

– Sara