Humanioraevalueringen

For første gang på nærmere 30 år er det satt i gang en helhetlig evaluering av humaniora. Målet med evalueringen er ifølge Forskningsrådet «å foreta en kritisk gjennomgang av det norske forskningssystemet sett i et internasjonalt perspektiv», samtidig som evalueringen «skal resultere i konkrete anbefalinger om tiltak som kan fremme kvalitet og effektivitet i forskningen.» Poenget er altså ikke (bare) å se oss i kortene, men også å gi innsikt og et godt grunnlag for videre faglig utvikling.

Når Forskningsrådet nå gjennomfører en evaluering av hele det humanistiske fagområdet, vil de se på alt fra publiseringspraksis og forskergrupper til forskningens samfunnseffekter.

Vårt arbeid med evalueringen

I forbindelse med evalueringen har en rekke av våre ansatte lagt ned et omfattende arbeid med å skaffe til veie grunnlagsdata til evalueringen. Forskningsrådet har fått oversendt følgende oversikter og materiale fra HF:

  • En oversikt over alle ansatte forskere hos oss per 1. oktober 2015. Alle i denne oversikten har også med en lenke til publikasjoner i Cristin, noe som Forskningsrådet vil bruke for å hente ut data om publiseringspraksis hos oss.
  • En oversikt over alle forskergrupper ved HF som tilfredsstiller kravene NFR satte til forskergrupper i denne evalueringen.
  • Eksempler på samfunnseffekt (impact) av vår forskning.
  • Et utvalg publikasjoner i fulltekst som er tilknyttet de innmeldte forskergruppene.
  • Et utvalg publikasjoner i fulltekst som ikke er tilknyttet forskere i forskergrupper, men som også viser områder hvor våre forskere er i front internasjonalt. Dette siste punktet kom inn i evalueringen blant annet etter en livlig diskusjon i Morgenbladet om enkeltforskere versus forskergrupper Dette siste punktet kom inn i evalueringen blant annet etter en livlig diskusjon i Morgenbladet om enkeltforskere versus forskergrupper som internasjonalt ledende.

Her kan du se oversikt over forskergrupper, eksempler på forskningens samfunnseffekter og publikasjoner som er meldt inn.

Å vise til samfunnseffekter av forskningen vår har på mange måter vært nybrottsarbeid. Det er en uvant måte å presentere forskningen vår på, og diskusjonene har vært mange om hva som er forskjellen på formidling (dissemination) og samfunnseffekt (impact).

Vi er heldige på NTNU som har humanistiske fagmiljø som er dyktige på å orientere seg mot viktige samfunnsspørsmål, og vi er stolte av å kunne melde inn så mange gode eksempler på samfunnseffekter. Vi ser også at mange av våre fagmiljøer samarbeider godt og tverrfaglig sammen med andre forskningsmiljøer, for eksempel innen energi, medisin og teknologi.

Potensialet for økt tverrfaglighet og samarbeid er likevel til stede, og vi håper at flere vil gripe sjansen til økt samarbeid på tvers av faggrenser, både innad i humaniora men også mot andre fagområder.

Jeg vil avslutte med å rette en særlig takk til hver og en som bidro til at vi kom i mål med oversendelsen til Forskningsrådet. Dere har lagt ned en fantastisk innsats i dette arbeidet.

Nå gjenstår vår oppfølging av dette arbeidet. Selve evalueringen vil helt sikkert gi oss nyttige bidrag til videre utvikling, men vi ser at vi allerede nå har fått økt kunnskap om og refleksjon rundt forskningen vår. Dette skal vi følge opp og jobbe videre med sammen!

Britt

Formidling

Mange av HFs medarbeidere legger ned en stor innsats i å formidle kunnskap og kunst til et allment publikum. De sørger dermed for at humanistisk kunnskap når ut langt utenfor akademias grenser, og det gjør de til tross for at det ikke gir uttelling i form av poeng eller annuum. Det er et uttrykk for at vi aktivt tar del i det svenskene kaller «den tredje uppgiften», å formidle og spre resultater fra forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid.

Mange arenaer

Det finnes en lang rekke gode eksempler på solid formidling. Det spenner fra studentforestillinger, og –konserter, til kunstneriske fremføringer, foredrag for skoler og organisasjoner, og at flere av våre medarbeidere jevnlig intervjues i aviser og bidrar i radioprogrammer som Språkteigen, Museum, Spillerom og Studio Sokrates.

Andre ganger blir ny kunnskap formidlet i utstillinger, for eksempel utstillingen Galskapens fengsel som åpnet på Norsk rettsmuseum i fjor. Ny kunnskap fra forskningsprosjektet Organisasjon Todt har både ledet til egen utstilling på Norsk Teknisk Museum og egen TV-dokumentar. Thea Selliaas Thorsen og Martin Wåhlberg har også gjort en formidabel innsats gjennom festivalene SPOR Festival for idéhistorie og oversatt litteratur og Barokkfest for å fremme og formidle musikk, klassiske fag og litteratur.

Alle disse formidlingsaktivitetene kunne vært verd egne blogginnlegg i seg selv. Men her skal jeg konsentrere meg om en årsrapport jeg fikk tilsendt for noen uker siden. Den kom fra en institusjon som vi alle har et forhold til – Store norske leksikon – og oppsummerte formidling gjort av NTNU på dette nettstedet i 2015.

Store norske leksikon og universitetene

Store norske leksikon er Norges største nettsted for forskningsformidling. I 2015 hadde de rundt to millioner unike brukere i måneden og 200 000 leste artikler hver dag.

I 2014 gikk alle landets universiteter, sammen med Fritt Ord, Sparebankstiftelsen DNB, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Det Norske Videnskaps-Akademi, inn som medlemmer i Foreningen Store norske leksikon. Foreningens formål er å publisere fagkunnskap fra Norge på internett, og den driver en digital kunnskapsbase for publisering av leksikalt innhold som er signert og redigert av landets fremste fagfolk. Det stilles høye krav til artiklene; de skal være faglig etterrettelige, være åpne for kildekritikk og være pedagogisk tilrettelagt.

Universitetenes medlemskap i Foreningen Store norske leksikon er et uttrykk for at vi kollektivt har tatt et svært viktig samfunnsansvar. I en digital offentlighet er leksikonet et eksempel på formidling som når virkelig store brukergrupper.

I et av rektors ledermøter var en representant fra leksikonet til stede. Oppfordringen var å skaffe leksikonet flere nye fagansvarlige fra NTNU.

Store norske leksikon og HF

HF tok med glede imot denne utfordringen, for vi vet at vi har mange medarbeidere som er utmerkede formidlere. Ønsket vårt var at enda flere skulle bli fagansvarlige i Store norske leksikon og delta aktivt i den formidlingsdugnaden som leksikonet har utviklet seg til å bli. Instituttledere og medarbeidere i forskningsseksjonen hadde møter med potensielle forskere, og innsatsen gav resultater. I dag har NTNU 38 fagansvarlige for leksikonet, 17 av dem kommer fra HF.

Til sammen hadde disse ansvaret for artikler som spenner over tema som den franske revolusjon, vikingtiden, Norge under dansk styre 1537–1814, Olav den hellige, Napoleon 1 Bonaparte, Norge i høy- og senmiddelalderen 1130–1537, Edvard Munch, Auschwitz og satanisme for å nevne noen. Flere av våre medarbeidere står også bak de artiklene fra NTNU som er mest lest:

Arbeidet i Store norske leksikon er også godt i gang for 2016, hvor blant annet Jørgen Sørlie Yri har gjort mye på artikler om Haiti og Den dominikanske republikk, og Jørgen Jensehaugen har oppdatert artikler om Palestina.

Tusen takk til alle som tar på dere ansvaret med å være fagansvarlige for artikler i leksikonet! Dere deltar i en formidlingsdugnad som styrker kontakten mellom fagfolk og allmennheten. Det er uten tvil en viktig måte å styrke kontakten med samfunnet på.

Store norske leksikon har fremdeles bruk for flere fagansvarlige og artikkelforfattere. Kanskje er dette aktuelt for flere?

Anne Kristine