Strammere økonomi

Etter noen år med god økonomi, står vi foran en periode med strammere økonomiske rammer for virksomheten vår. Målet er at denne fasen skal vare så kort tid som mulig. I dette innlegget skal mye handle om hva som må til for at vi skal greie det. Men før vi kommer dit kan det være nyttig å se på hva som har ført oss dit vi er i dag.

Rammebetingelsene endrer seg

Det er utvilsomt morsommere å være dekan når økonomien er romslig enn stram. Etter at vi kom oss over den økonomiske kneika i 2014 og negative resultater ble snudd til positive, har vi bygd opp en solid reserve på ca. 26 millioner kroner på fakultetet. Den gode økonomien har gitt oss muligheter til å tilsette flere medarbeidere og å bruke mer midler på prosjekter som det har vært strategisk viktig for oss å satse på. Eksempler på dette er en lang rekke tiltak for å styrke den studentaktive læringen og oppstartmidler til utvikling av forskergrupper.

500- og 50-kronerssedler spredt utover

Foto: Norges Bank

Forberedt på strammere budsjettrammer

Det er flere grunner til at budsjettrammene nå blir strammere.

For det første ventes det liten vekst i bevilgningsrammene til NTNU og sektoren for øvrig for 2019 og 2020, og relativt stabilt nivå for resten av langtidsperioden. I stedet for økning i de økonomiske rammene tyder mye på at vi går strammere økonomiske tider i møte.

Den andre årsaken er knyttet til et vedtak fattet av NTNUs styre som innebærer at potten til strategi- og omstillingsformål på NTNU-nivå skal økes fra 13 til 15 prosent i perioden 2018-2021. Vårt fakultet høster godt av disse midlene. Vi har ni medarbeidere med på Stjerneprogrammet, og vi har fått penger til flere innovative utdanningsprosjekter og to Onsagerstillinger (Dave Kush på ISL og Francisco J. Beltran Tapia på IHS). Når denne potten økes, reduseres samtidig rammene til fakultetene.

For det tredje videreføres det såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet som Solberg-regjeringen innførte i 2015. Dette bidrar også til å redusere fakultetets økonomiske rammer. I 2019 belastes ikke dette trekket direkte fakultetene på NTNU, men i årene framover blir det trolig en årlig kostnad.

En fjerde grunn til at rammene våre blir trangere handler om vår egen virksomhet. Resultatbevilgningen utgjør ca. 40 prosent av bevilgningen vi får fra NTNU.  I 2016 var studiepoengproduksjonen svært høy (2738 årsenheter), mens produksjonen i 2017 viste en nedgang på 3,8 prosent. Pengene vi får for studiepoengproduksjonen utgjør en viktig del av vår økonomi, og derfor gir denne nedgangen utslag i bevilgningene våre selv om resultatene i 2017 var bedre enn det de var i 2015. Publiseringstallene for 2017 falt og dette innvirker også noe på økonomien vår. Det samme gjør det faktum at antall disputaser i de siste årene har vært lavere enn de var i 2014 og 2015.

Av disse grunnene er 2019-budsjettet om lag 12 millioner kroner svakere enn budsjettet for inneværende år. Det betyr at vi allerede til neste år vil merke at de økonomiske rammene våre er strammere. Hva gjør vi så med det? Før jeg gir noen svar på det, skal vi ta en omvei om den modellen vi henter inntekter fra.

Økt bevissthet om resultatene

I NTNUs budsjettmodell kommer altså om lag 40 prosent av fakultetets inntekter fra de resultatene vi skaper. Det betyr at det stilles krav om gode resultater for å få en tilstrekkelig finansiering av virksomheten. Det som gir størst utslag i bevilgningen, er studiepoengproduksjon og bidrags- og oppdragsinntekter (BOA). Studiepoengproduksjon er absolutt det som gir mest resultatmidler. Antall nye doktorgrader utgjør også et viktig grunnlag for den årlige resultatbevilgningen. Deretter kommer avlagte grader på bachelor og master (kandidater) og inn- og utreisende studenter.

Det betyr at dersom vi greier å få flere studenter igjennom studiene (uten å senke kvalitetskravene), lykkes med å vinne flere konkurranser om eksterne midler i Forskningsrådet og EU og øker antallet stipendiater som tar doktorgraden sin, vil økonomien bli bedre.

Tiltak vi jobber med

På studieområdet har det i løpet av de siste årene blitt igangsatt en rekke tiltak som har som mål å øke antall søkere, hindre frafall og øke den studentaktive læringen. To masterprogram har også blitt tilført ekstra ressurser som forsterket masterprogram. Vi forventer at alle disse tiltakene gir resultater og vil i nærmeste framtid evaluere alle de undervisningspilotene vi har satt i gang. Hensikten er å undersøke om noen tiltak har gitt bedre resultater enn andre og vurdere om disse kan spres til flere.

På forskningsområdet skal vi vurdere kvaliteten på doktorgradsutdanninga vår gjennom en periodisk evaluering og deretter rette opp de svakhetene som identifiseres i denne evalueringen. Vi vil dessuten fortsette med å etablere og videreutvikle grupper som styrker forskningsmiljøene våre og videreutvikle det systemet vi har for kvalitetssikring av søknader om eksternfinansiering.

I tillegg til dette, er vi i dialog med instituttene om hvordan ressursene våre kan brukes bedre på utvalgte områder. Vi stiller spørsmål ved om organiseringen er hensiktsmessig alle steder, eller om en med relativt enkle grep kan få til en mer hensiktsmessig arbeids- og kommunikasjonsflyt ved å organisere seg annerledes.

Fakultetsstyret har etterlyst en oversikt over bærekraften i det tilbudet og aktiviteten vi har når en ser studier, forskning og BOA under ett. En slik oversikt er i ferd med å bli utviklet for de ulike fagene og den vil bli avgjørende for hvor vi foreslår at fakultetsstyret innvilget nye stillinger på møtet i januar 2019. Lønn utgjør den absolutt største posten på fakultetets budsjett, og behovet for lønnsmidler må tilpasses midlene vil har til disposisjon.

Veien videre

Summa summarum: I tida som kommer må vi greie å ha to ting i hodet samtidig. Vi skal fortsette å gjøre det vi kan for å heve kvaliteten i det arbeidet vi gjør innen utdanning, forskning, kunstnerisk arbeid og formidling – samtidig som vi leter etter nye måter å bruke ressursene våre på en mer effektiv måte.

Dette er allerede viktige diskusjoner i fakultetets ledermøter. Etter hvert som vi nærmer oss beslutninger om strategisk personalplan, bør dette også diskuteres på institutt og i fagmiljøene. Jeg ønsker oss alle sammen lykke til i disse viktige diskusjonene!

– Anne Kristine

Hva skjer nå, ett år etter humanioraevalueringen?

Forside fra evalueringsrapport om humaniora i NorgeEvalueringen av norsk humanistisk forskning ble lansert for ett år siden. Evalueringen omfattet 36 institusjoner og 2300 innmeldte forskere, den ble utført av åtte internasjonale fagpaneler, og en hovedkomité bestående av lederne fra de åtte panelene. Evalueringsrapporten kom med en rekke anbefalinger for å styrke humanioraforskning i Norge, både til institusjonene, Forskningsrådet og til Regjeringen. Jeg blogget om lanseringen for et år siden, nå er det tid for å se på oppfølging av evalueringen.

Forskningsrådets oppfølging

Forskningsrådet har satt av 93 millioner kroner til oppfølgingen av evalueringen. I oppfølgingens første fase har Forskningsrådet brukt midler på støttetiltak til forskergrupper som fikk karakteren 4 eller 5 og enkeltforskere som fikk gode evalueringer. Hensikten er å styrke de prioriterte gruppene ved å gi dem finansiering til økt internasjonalt samarbeid gjennom ett eller flere av følgende tiltak:

  • Gjesteforskerstipend, utenlandsstipend, støtte til å arrangere workshops/møter og deltagelse på internasjonale konferanser.
  • Stipendiatstillinger
  • Prosjektetableringsstøtte for utvikling av prosjektsøknader til internasjonale konkurransearenaer

I tillegg ønsker forskningsrådet å bidra til at enkeltforskere som gjennom sin innsats har vært medvirkende til at fagmiljøet har fått god evaluering, får mulighet til å ferdigstille og utgi forskningsarbeider av høy kvalitet gjennom støtte til forskningssabbater på inntil 3 måneder.

Vår andel av denne oppfølgingen består hovedsakelig av nettverkstiltak til 3 forskergrupper, stipendiatstillinger til to forskergrupper og såkalte «minisabbater» til fire enkeltforskere.

Utvalg for langsiktig oppfølging av evalueringen

Den neste fasen, som skal handle om den langsiktige oppfølgingen av evalueringen, har nettopp startet. Et oppfølgingsutvalg er nylig oppnevnt. Det består av:

  • Arne Bugge Amundsen, HF UiO (leder)
  • Bjørn K. Myskja, HF NTNU
  • Marie Theres Federhofer, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdannining, UiT
  • Terje Lohndal, HF NTNU
  • Elin-Sofie Nesje Vestli, Høgskolen i Østfold
  • Alexander Refsum Jensenius HF UiO
  • Liv Ingeborg Lied, Menighetsfakultetet
  • Kjersti Fløttum, HF UiB

Oppfølgingsutvalget skal ta tak i de viktigste funnene og utfordringene beskrevet i evalueringen og gi tydelige anbefalinger om hvordan den bør følges opp på lengre sikt. Utvalget er dessuten bedt om å diskutere konkrete tiltak og tilpasninger i virkemiddelapparatet, hovedsakelig innen eksisterende budsjettrammer, for å nå målene. Anbefalingene skal rettes til de ulike aktørene med ansvar for å følge opp humanioraevalueringen: Forskningsrådet, de evaluerte institusjonene og finansierende departementer.

Evalueringspanelet pekte på at det innen humaniora bør være en balanse mellom arbeid i grupper og arbeid blant enkeltforskere. Samtidig pekte de på at organiseringen i grupper ser ut til å ha kommet kortere enn i andre land. Utvalget bes vurdere tiltak for å styrke utvikling av gode forskergrupper.

Andre eksempler på områder oppfølgingsutvalget kan gå inn på er:

Samfunnsbidrag og samfunnsutfordringer

  • Hvordan ta ut potensialet for samfunnsbidrag fra forskningen gjennom virkemiddelapparatet.
  • Tiltak for bedre dokumentasjon av forskningens samfunnseffekter.

Utvikling av enkeltfag

  • Anbefalinger om hvordan virkemiddelapparatet og institusjonene kan bidra til å styrke forskningen på områder som er særlig fremhevet i humanioraevalueringen, eksempelvis moderne språk og litteratur (fremmedspråk).

Rekruttering og kjønnsbalanse

  • Tiltak for å redusere gjennomføringstiden og gjennomsnittsalder for ph.d.-utdanninga, for eksempel ved å etablere flere forskerlinjer.
  • Anbefalinger om hvordan kvinneandelen blant postdoktorer kan stabiliseres.

Digitalisering og infrastruktur

  • Tiltak ved institusjonene for å utvikle relevant forskningsinfrastruktur, med særlig vekt på nasjonalt samarbeid.

Utvalget hadde sitt første møte i denne uken. Vi ser fram til å blir orientert om diskusjonene de har, og ikke minst de rådene de gir. Dere kommer helt sikkert til å få høre mer om det etter hvert.

God sommer

Min sommerferie står for døra. Jeg gleder meg til den. Det håper jeg alle andre på HF gjør også!

Riktig god sommer!

Anne Kristine