Etterlengtet oppsving i søkertall til bachelor

I forrige uke fikk vi årets søkertall, og hvis vi ser alle HF-studier under ett så har vi en økning i søkertall på 4,7 % til våre studieprogram. Dette er helt på linje med økningen i søkertallene til grunnstudier på landsbasis (Samordna opptak). Så hva ligger bak disse tallene for våre studier?

38321107795_80381cc406_k

Fra årsstudier til bachelor

SøkertallFørst og fremst noterer vi en svært gledelig økning i søkingen til våre bachelorstudier på 13,2 %. Det har lenge vært et mål for oss på HF å dreie søkerne fra årsstudier til bachelorstudier, blant annet fordi flere bachelorkandidater er viktig rekrutteringsgrunnlag for masterstudier. Dette ser vi ut til å ha lykkes med i år. Økningen til bachelor er dessuten større både i prosent og rene tall enn nedgangen i søking til årsstudier (-3 %), så dette utgjør en pen vekst i søkertall for oss.

I tillegg øker søkingen til lektorprogrammene våre med 11,3 %, mens mastertallene viser en liten nedgang (-2,5 %). Mer om dette litt senere.

Det er flere bachelorstudier som har bidratt til at økningen i søkertallene har blitt så pass stor. Den største enkeltgrunnen til at bachelortallene øker så mye er den nyopprettede studieretningen i statsvitenskap på bachelor i europastudier, der hadde vi 98 søkere. Vi ser dessuten en tendens til at allerede populære studieprogram som film- og videoproduksjon, musikkteknologi og historie har økning i søkertall. En fin økning finner vi også på arkeologi, kulturminneforvaltning og medievitenskap, mens bachelor i fremmedspråk sliter med å tiltrekke seg søkere.

Populære lektorstudier

At bachelorstudiene i fremmedspråk ikke har økning i søkertallene kompenseres til en viss grad av at lektorstudiene våre gjør det bra. Her ser vi en gledelig økning på særlig engelsk og fransk, tysk øker også noe, mens nordisk og historie holder seg på stabilt gode søkertall som i fjor.

Årsstudier

Selv om årsstudiene totalt opplever en viss nedgang i søkertall, så er det noen av årsstudiene som gjør det veldig godt. Filosofi har en økning fra 41 til 62 søkere, og fagene musikkvitenskap, kunsthistorie, STS og medievitenskap øker mye.

Nedgang master

Vi hadde håpet på en økning i søkertallene til master i år etter at mange fagmiljø har lagt ned et godt og målrettet arbeid i å rekruttere flere til masterstudiene sine. Slik ble det dessverre ikke, men vi håper at alt det gode arbeidet som er gjort hittil vil gi gevinster på sikt, og vi skal fortsette å satse på tiltak for å øke rekrutteringen til masterstudiene våre. Satsinger som forsterka master, økt læringstrykk og varierte undervisnings- og læringsaktiviteter vil fortsette og forhåpentligvis gi uttelling på sikt. Hvis vi dessuten klarer å få flere til å gjennomføre bachelorstudiene så har vi gode forutsetninger for økt masterrekruttering. Årets økning i bachelortallene gir grunn til optimisme her.

I tillegg bør det nevnes at nedgangen i søkning til master også kan skyldes omlegging i opptaksordningen. Tidligere ble masteropptakene gjort fakultetsvis, og omleggingen til felles masteropptak for hele NTNU kan ha påvirket søkertallene til de av våre studier med bredt opptaksgrunnlag i negativ retning. Det er altså for tidlig å si om nedgangen i søkertall vil påvirke studenttallet i negativ retning.

38321021135_a3acfd8cfe_k

Internasjonale masterprogram

Europastudier opplever i år nedgang i søkertallet etter omlegging til internasjonalt masterprogram. Det er ikke uvanlig at internasjonale program bruker litt tid på å «sette seg», så dette er et kjent mønster. Vårt andre nye internasjonale masterprogram, Music, Communication and Technology (MCT) som vi tilbyr i samarbeid med UiO har muligens tatt noen søkere fra vårt norske masterprogram i musikkteknologi som opplever nedgang i søkertall, men det er vanskelig å si, siden UiO gjør opptaket til MCT.

Ikke bare nedgang på master

Av gledelige nyheter på master ser vi at arkeologi, musikkvitenskap, drama og teater, samt film- og videoproduksjon har en solid økning i sine søkertall. Fremmedspråkene har få søkere, men vi noterer oss at fransk har doblet antallet mastersøkere fra 3 i fjor til 6 i år.

Veien videre

Alt i alt må vi si oss fornøyd med søkingen til HFs grunnstudier i årets søkertall. Nå er det viktig å videreføre og videreutvikle alt det gode undervisningsarbeidet som foregår rundt i store og små fagmiljø, slik at flest mulig som starter på grunnstudier fullfører bachelorløpet. Dette, sammen med å fortsette utviklingen av attraktive og faglig solide studieprogram, og vedvarende arbeid med masterrekruttering, skal gi resultater når senere års søkertall foreligger. Her har vi alle en jobb å gjøre, og vi gleder oss til fortsettelsen!

-Anne Kristine

Humanioraevalueringen gir et godt bilde av humaniora i Norge

Mange av dere som jobber her ved HF var i 2016 involvert i å bidra til Norges forskningsråds evaluering av humanistisk forskning i Norge. Fredag 23. juni ble evalueringsrapporten lagt frem i Forskningsrådets lokaler på Lysaker. Rapporten er omfattende, og med flere delrapporter for de ulike fagområdene.

20170623_094741
Mange møtte opp til fremlegging av evalueringsrapporten

For oss på NTNU er dette en god evaluering. Jeg stolt og glad over dere hos oss som er med på å markere Norge internasjonalt innen deres områder. Jeg er ikke overrasket over de som kom best ut av evalueringen, for jeg vet at dere er svært ambisiøse, publiserer i de beste kanaler og er etterspurte på internasjonale konferanser. Vi har også mange flere i kjølvannet bak disse som vi skal gi de aller beste muligheter til å vokse. Jeg er også glad for at det strategiske arbeidet vi gjør blir verdsatt og at NTNU høster anerkjennelse for de virkemidler som er utviklet for å styrke så vel spiss som bredde.

Tre hovedtendenser fra evalueringen

Etter å ha lest evalueringsrapporten er det tre ting jeg vil trekke frem på overordnet nivå.

For det første: Humaniora i stort står støtt som forskningsfelt i Norge. Rapporten slår fast at det har vært en positiv utvikling over de siste 10 år og at dette kan ses i form av publiseringsvolum, kvalitet, produktivitet, internasjonalisering, utvikling av ph.d.-utdanningen og styrking av kvalitet i forskergruppene.

20170623_100713

Panelleder Shearer West la fram evalueringsrapporten

Et viktig mål med evalueringen var å identifisere norske forskningsområder som er internasjonalt fremragende eller har et potensial til å bli det. De som har analysert oss, stadfester – ikke overraskende – at det er slike miljøer i så å si alle av de åtte definerte fagområdene, selv om ingen grupper eller institusjoner er å finne på de aller mest eksklusive arenaer, eller blant de mest fremragende institusjoner. Likevel identifiseres altså flere eksellente forskningsgrupper og det slås fast at flere har muligheter til å bli det. Da må flere enn i dag publisere mer i internasjonalt ledende tidsskrifter og på internasjonalt ledende forlag.

For det andre: De mange eksemplene på samfunnseffekter – 165 i tallet – som ble sendt inn til evalueringen, viser at humaniora har samfunnsmessig betydning og at resultatene fra en lang rekke forskningsprosjekter er relevant for mange samfunnssektorer. Jeg noterer meg at panelet ser det samme som vi erfarte: øvelsen var ny for oss og vi kan i mange tilfeller bli bedre til å klargjøre for oss selv og andre hvilke konkrete effekter disse prosjektene har. Det er likevel ingen tvil om at øvelsen var viktig for oss, at vi lærte mye av den og at det er en god måte å kommunisere resultatene av forskning på. Det er en viktig grunn til at jeg i det videre arbeidet ønsker å bruke de eksemplene vi har og mange fler i profileringen av vårt fakultet. Arbeidet med å finne fram til gode eksempler på samfunnseffekter av forskningen vår minner dessuten om følgende: Flere av våre forskere kan antakelig med fordel – og allerede i planleggingen av forskningsprosjekter – arbeide mer systematisk med spørsmålet om hvem som kan tenkes å være interessert i forskningsresultatene. Kontakt med interessenter utenfor akademia kan gi oss nye perspektiver på vår egen forskningsprosess og samtidig styrke humanioras posisjon i samfunnet.

For det tredje: Evalueringskomiteen verdsetter strategisk ledelse og prioriteringer og de etterlyser enda mer av det. Min erfaring er at dette er avgjørende for at resultater skal oppnås. Skal vi skape miljø av fremste klasse, må det satses. Derfor har vi på NTNU et stjerneprogram der særlig talentfulle forskere får ekstra midler og støtte. Andre universiteter har andre initiativ som gjør at de lykkes. Flere av oss rekrutterer utenlandske toppforskere i toerstillinger for å styrke gode miljø og vi ansetter yngre fremragende forskere i innstegstillinger. Dette knippet av virkemidler, sammen med finansiering fra Forskningsrådet og EU, gir gode vekstmuligheter for de aller beste. Vi jobber også for å løfte dem som har potensial til å bli ledende, blant annet gjort ved å prioritere oppbyggingen av forskergrupper og å kvalitetssikre de søknadene som sendes fra våre forskere.

Humaniora i Norge har også utfordringer

Vi har også et ansvar for å styrke kvaliteten i bredden. Forskere fra våre fag har samlet sett god produktivitet med et gjennomsnittstall på publikasjoner per vitenskapelig tilsatt som er høyere enn for andre fagområder i. Evalueringen viser samtidig at litt mer enn en fjerdedel (26 %) av de vitenskapelige ansatte som var med i evalueringen er helt uten publiseringspoeng. Det skyldes antakelig at flere av de evaluerte institusjonene har kort fartstid innen forskning og at mange av fagene er undervisningstunge med en stor andel lektorer blant de tilsatte. Ph.d.-studenter er også regnet med i de 26 prosentene, og de utgjør 1/3-del av de ikke-publiserende forskerne. Tallet 26 stemmer ikke for oss på NTNU, men vi ser vi en økt oppmerksomhet rundt dette som Forskningsrådet vil følge opp i det videre arbeidet.

20170623_114106.jpg

Paneldebatt etter fremlegging av hovedrapport

Revisjonen av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning må åpne flere av de prioriterte områdene og dermed også de store forskningsprogrammene for humanistiske prosjekter. Det var et tydelig budskap i Stortingsmelding nr 25, Humaniora i Norge, og denne politiske forventningen er fulgt opp av Forskningsrådet som allerede har invitert oss til å delta i revideringen av tre av de store programmene. Det har vi, etter gode innspill fra en lang rekke medarbeidere, spilt inn til og vi ser fram til fortsatt god dialog om dette over sommeren. Fakultetsmøtet mener at de store kulturelle endringsprosessene som har oppstått siden forrige langtidsplan ble skrevet, er et sterkt argument for opprettelsen av et nytt strategisk område i Langtidsplanen.

Evalueringen påpeker dessuten behovet for å utvikle tydeligere strategier og prioriteringer for humaniora. Den utfordringen går til institusjonene og til myndighetene. Det etterlyses blant annet flere samarbeidsarenaer for forskningsrekrutter på tvers av institusjonene. Det støtter jeg. Jeg er overbevist om at vi på mange flere områder enn det som er tilfellet i dag, kan bygge bedre doktorgradsutdanninger ved å slå ressursene våre sammen og tilby det i samarbeid med Forskningsrådet. I dag fins det 22 nasjonale forskerskoler som finansieres av Forskningsrådet. Jeg ønsker at denne ordningen utvides og omfatter flere av våre fag.

Rapporten etterlater ingen tvil om at vi på noen fag sprer ressursene for tynt utover, at det på flere områder er for stor forskjell på forskningskvaliteten mellom de store og de små institusjonene, men også at universitetene har noen svake miljøer. Blant annet er evalueringen tydelig på at flere av miljøene på fremmedspråk er for små og for oppsplittet.

Jeg forventer at vi i tida som kommer får gode diskusjoner om hva vi skal gjøre med disse utfordringene. Mer samarbeid er én måte å løfte de svakeste eller minste miljøene på. En større grad av arbeidsdeling en annen.

Helt til slutt: Jeg ser fram til diskusjoner både her på NTNU og nasjonalt med de andre fakultetene, forskningsrådet og KD om oppfølgingen av evalueringen.

Neste gang det gjennomføres en nasjonal evaluering av humaniora så er målet å ha enda flere spissmiljø og å ha lyktes i å løfte i bredden.

Anne Kristine


PS: Vil du vite hva Forskningsrådet synes om evalueringsrapporten? Jeg tok en prat med avdelingsdirektør Christen Krogh i NFR om evalueringen: