Siste nytt fra fakultetet

Påskeferien nærmer seg. Før vi går inn i den stille uke har jeg noen nyheter jeg ønsker å dele med dere.

Humaniora i Norge

I forrige uke kom den endelig, Stortingmelding nr. 25 (2016-2017) Humaniora i Norge. Den har vi spilt inn forslag til på flere arenaer det siste året. Vi har også fått gjennomslag for mange av forslagene våre.

Jeg anbefaler alle å lese meldinga.

Forside, Stortingsmelding Humaniora i Norge (Meld. St. 25)Egenverdi og samfunnsrelevans

Mange medarbeidere hos oss, som har erfaring fra å delta i tverrfaglige prosjekter på NTNU, bør være særlig godt skodde til å melde seg på i disse prosessene og til å utarbeide søknader innen de store satsingene. Vi har allerede hatt møte med Forskningsrådet for å spille inn hvilke nye virkemidler som trengs for at humanister i langt større grad enn i dag skal melde seg på i konkurransen om midler fra de store satsingene. Denne dialogen kommer vi til å fortsette på flere arenaer.

Humaniora og skolen

Vi setter også pris på at humanioras betydning i skolen understrekes og at det slås fast at våre fag er viktige både for dannelse, for opplæring i blant annet historie, litteratur, fremmedspråk og etikk og for grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. Høy kvalitet på undervisningen i humanistiske fag er vesentlig for den samlede kvaliteten på det norske utdanningssystemet. Derfor forventer regjeringen at institusjonene legger til rette for at disiplinkunnskap integreres i lærerutdanninga. Her har vi også et godt utgangspunkt: flere av våre fagmiljø har inngått intensjonsavtaler med lærerutdanninga om samarbeid om den femårige lærerutdanninga.

Fremmedspråk

Vi har argumentert for at landet trenger en fremmedspråksatsing. Det får vi ikke, men det er ingen tvil om at myndighetene deler vår bekymring for den svake rekrutteringen til fremmedspråk som fransk og tysk og de store regionale variasjonene i rekrutteringsgrunnlaget til universitetsutdanning i disse fagene. Det forventes derfor at vi intensiverer arbeidet med rekruttering til disse studiene og at vi samarbeider med arbeids- og næringslivet om dette. Det vil vi svært gjerne og i løpet av våren kommer vi derfor til å initiere møter med regionale skoleledere samt sentrale aktører i næringslivet. Sammen med dem ønsker jeg at vi skal foreslå tiltak som sikrer tilstrekkelig tilgang på kandidater med fremmedspråkkompetanse. Det vet vi trengs i skole og arbeidsliv.

Humanioraevalueringa

23. juni lanseres resultatene av evalueringen av våre fag. Jeg venter spent på denne og jeg kommer til å ta med meg ledergruppa til Forskningsrådet for å delta på lanseringen. Jeg antar at mange av dere også er nysgjerrige på å lese evalueringa og vurderingen av fakultet, institutt og fagmiljø.

Jeg kan love dere at evalueringa til høsten vil bli fulgt opp på flere arenaer: institutt, fakultet og i dialog med Forskningsrådet.

Studiepoengproduksjon

Helt til slutt vil jeg formidle en gladsak: I studieåret 2015/16 gikk studiepoengproduksjonen på HF opp med 7,1 %! Vi har ikke hatt økning i studiepoengproduksjonen ved fakultetet siden 2010/11. Det er i seg selv god nok grunn til å feire økningen.

Ingen andre humaniorafakultet i landet kan heller vise til like stor økning som oss. Ved HF i Bergen har de, ifølge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, 4,5% økning, HF, UiO har 3,2% økning og ved UiT går studiepoengproduksjonen noe ned. Dette gir nok en grunn til å være stolte og glade over fjorårets resultat for vårt fakultet.

Økning takket være godt arbeid i fagmiljøene

Den aller viktigste grunnen til at vi skal feire økningen er likevel at den er et resultat av godt arbeid av mange over lang tid. Jeg vet at instituttene har jobbet med presentasjon av studietilbud og instituttet på nett, og at vi dermed markedsfører våre studier bedre. Vi tar også imot nye studenter på godt vis og fagmiljøene inviterer dem med på en rekke faglig-sosiale tiltak. Det er viktig for at studentene skal føle seg velkomne til faget og instituttet og at terskelen mellom dem og fagmiljøet ikke oppleves for høy. Jeg vet også at mange medarbeidere på HF de siste årene har utviklet og prøvd ut en rekke nye læringsarenaer, og at vi har satset på å tilsette studentassistenter, vitenskapelige assistenter som sammen med våre vitenskapelig ansatte gir muligheter til hyppigere møter med studentene. Noen fag har innført obligatorisk oppmøte, mange andre har innført hyppigere skriftlige innleveringer og det i ulike format (oppgave, essay, blogg, kronikk for å nevne noen).

Jeg tror at alle disse tiltakene virker godt sammen og at det gjør at flere studenter tar eksamen og fullfører den graden de har begynt på. Det er viktig for hver enkelt student og det viser at vi tar oppdraget med å utdanne nye generasjoner av humanister på alvor. Derfor vil jeg takke dere for den solide innsatsen som er lagt ned på alle disse områdene. Det økonomiske handlingsrommet vi har skapt, gir muligheter til å følge opp de tiltakene som virker og til å utvikle nye. Det håper jeg motiverer og inspirerer.

GOD PÅSKE!

Anne Kristine

Status for humanioraevaluering og stortingsmelding

Humanistiske fag evalueres og det skrives en stortingsmelding om fagene våre. Dette har jeg blogget om tidligere – se innleggene Stortingsmelding om humaniora, Nasjonal evaluering av humaniora og Humanioraevalueringen. I det følgende gis en oppdatering av status i begge disse store og viktige prosessene.

Evalueringa

Evalueringsarbeidet har til nå vært igjennom følgende faser: Vi har meldt inn forskergrupper og enkeltarbeider som vi ønsker at skal evalueres, levert en selvevaluering (av fakultet og våre seks institutter) samt sendt inn eksempler på samfunnseffekter av forskningen hos oss. Dette materialet er distribuert til ekspertpanelene som skal analysere det. Les mer om evalueringa, panelmedlemmer og tidsplanen for arbeidet.

Forskningsrådet har i forbindelse med evalueringa bestilt en rapport om publisering og forskningspersonell i humaniora i Norge. Det er NIFU som har utført dette arbeidet, og jeg anbefaler alle å lese rapporten. Her vil dere blant annet lære at monografiene kun utgjør 4% av publikasjonene fra fagene våre, mens over halvparten av dem kommer i vitenskapelige tidsskrifter. Bokkapitler utgjør på sin side 40 % av publikasjonene. Et flertall (56%) av publikasjonene innen våre fag skrives på engelsk, norsk er publiseringsspråket i 37 % av publikasjonene og tysk er det tredje mest brukte publiseringsspråket (med nesten 2% av publikasjonene).

Etter at institusjonene har sendt inn alt sitt materiale, jobber paneldeltakerne med analyser av det. Et knippe representanter fra fakultetet var også på Gardemoen for å bli intervjuet av hovedpanelet i slutten av oktober. Fra HF deltok Annlaug Bjørsnøs, Asbjørn Dyrendal, Knut Ove Eliassen, Tor Einar Fagerland, Anne Gjelsvik, Jørgen Langdalen, Terje Lohndal, Bjørn Myskja, Hanne Siri Sund og undertegnede. Vi hadde først en fellessesjon med hovedpanelet. De ønsket å vite hva vi tenkte om forskergrupper og hvordan vi hadde jobbet for å utvikle slike. De ville også høre om våre erfaringer med å melde inn eksempler på samfunnseffekter av forskningen ved HF. I tillegg var de nysgjerrige på hvordan vi jobbet for å sikre bedre kjønnsbalanse i noen av våre miljøer

Deretter ble HFs delegasjon fordelt på underpanelene, der vi fikk spørsmål som var mer direkte knyttet til det materialet vi hadde sendt inn og resultatene fra NIFUs publiseringsrapport.

Panelene arbeider nå videre med sine analyser. Vi får tilsendt delrapportene for faktasjekk i januar. Deretter forsetter arbeidet med hovedrapporten som er forventet ferdigstilt i april. Den skal presenteres i mai.

Stortingsmeldinga

Mye tyder på at stortingsmeldinga om humaniora blir presentert i mars. Den offisielle oppstarten av  arbeidet med stortingsmeldinga skjedde 15. januar. Deretter har kollegiet som skriver meldinga presentert prosjektet på det nasjonale dekanmøtet, mine dekankolleger og jeg vært på innspillsmøte med statssekretær Bjørn Haugstad og vi har sendt inn innspill med flere konkrete forslag på hva vi ønsker skal komme ut av stortingsmeldinga. Du kan lese innspillet vårt på Kunnskapsdepartementets nettsider.

Kunnskapsdepartementet har i forbindelse med stortingsmeldinga bestilt utredninger om en rekke forhold som berører humanistisk utdanning og forskning. Senter for profesjonsstudier (SPS) har fått i oppdrag å gjøre en del analyser som grunnlag for den forestående stortingsmeldinga, og den første av disse rapportene kom på starten av høstsemesteret. Den heter Humanister i arbeidslivet, og er blitt til i et samarbeid mellom SPS og NIFU.

Denne rapporten handler om hvordan ulike grupper av humanister klarer seg i arbeidsmarkedet, og i hvilken grad det har skjedd endringer i arbeidsmarkedstilpasningen i løpet av de siste 20 årene. Rapporten er interessant og lesverdig. Den viser at de aller fleste humanister som har en master får jobb etter endt utdanning, men at de også oftere enn andre kandidater ender opp med jobber som de enten er overkvalifiserte for, eller som ikke er tilstrekkelig relevant i forhold til utdanningen de har tatt. Våre kandidater har i større grad enn andre masterutdannede dessuten ufrivillig deltidsarbeid. De beste jobbutsiktene ser det ut til at de som har studert norsk/nordisk har.  De har en ledighet som er klart lavere enn de fleste andre fag, mens de som har studert litteraturvitenskap, kunsthistorie, arkeologi, kulturfag, filosofi og idehistorie har en høyere risiko for arbeidsledighet.

Funnene i rapporten inspirerer på den ene siden til debatt, til større bevissthet i flere fagmiljø om studentene får seg relevant jobb og i tilfellet hvor og til å utvikle nye forbindelser med arbeidslivet innen noen av disse fagene. På den annen side er det grunn til å fortsatt minne om at de frie fagene våre, nettopp har tradisjoner for å ikke utdanne til veldefinerte yrker, men å utvikle generisk kompetanse som er viktige og relevante for ulike typer jobber.

Til KD for å diskutere mulig nasjonal og nordisk koordinering av fag

I dag er HF-dekanene fra Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø invitert til KD for å diskutere nasjonal/nordisk koordinering av humanistiske fag. Departementet ønsker å drøfte hva som kan bidra til bedre samarbeid og koordinering av humanistiske fag både nasjonalt og i et mulig nordisk perspektiv. Da jeg i vår blogget om arbeidet med stortingsmeldinga, minnet jeg om at den helt sikkert også kommer til å utfordre oss på noen områder. Ett av dem er studieprogram med få studenter, som vi alle har flere av – og som vi i de siste ukene har sett hvordan en har forsøkt å finne løsninger på ved Universitetet i Tromsø. Der har et utvalg foreslått nedlegging av flere av dem og nyorienteringer og omlegginger i enda flere.

I forkant av møtet har vi sendt inn et innspill til departementet. I dette påpeker vi at vi har erfaringer med både nordisk (innen dansevitenskap) og nasjonalt (MA i tysk og fransk med UiB og i fordypning spansk med UiT) samarbeid. Vi har dessuten kommet et stykke på vei i å utvikle et mulig nasjonalt studieprogram i musikkteknologi sammen med UiO. Vårt HF skiller seg dermed ut ved at vi har valgt å samarbeide med alle de store humanistiske fakultetene om ulike fag.  Når det er sagt, samarbeid av denne art er ikke enkelt. Det byr på en rekke utfordringer, av faglig og administrativ art. Dersom vi skal få til mer på dette feltet, må det være for å sikre at fagtilbudene blir styrket. Da må de være godt forankret i de institusjonene som samarbeider og det må settes av ressurser dedisert til drift og koordinering av et slikt fagtilbud.

Åpent seminar hos Vitenskapsakademiet

To dager etter møtet med KD arrangerer Vitenskapsakademiet i Oslo et seminar med tittelen Humanistisk forskning for et samfunn i endring. Kunnskapsministeren kommer til seminaret, der jeg og min kollega ved Universitetet i Oslo er blant innlederne. Det samme er Terje Lohndal og vårt fakultetsstyremedlem fra Universitetet i Bergen, Kjersti Fløttum.

Resultatene kommer til våren

Vi har med andre ord mye å se fram til utover våren. Jeg venter spent på hvilken politikk stortingsmeldinga lanserer for våre fag, som er bedre egnet til å møte de humanistiske fagenes behov og egenart. Jeg er dessuten nysgjerrig på resultatene av evalueringa. Det blir meget interessant å lese vurderingene av våre forskningsgrupper og enkeltpublikasjoner, samt analysene av de samfunnseffekt-eksemplene vi sendte inn. Jeg ser videre fram til å se hvordan våre forskningsmiljø ligger an i forhold til våre søsterinstitusjoner, og det blir spennende å sette seg inn i de anbefalingene som gis for at vi skal forbedre oss.

 

Anne Kristine