Høydepunkter fra utdanning, forskning og formidling ved HF

Velkommen til nytt studieår som blant annet vil by på viktige diskusjoner om hvordan nye NTNU skal organiseres. Denne bloggen skal likevel ikke handle om fusjonen, men om nye høydepunkter fra kjernevirksomheten vår. Først vil jeg dvele ved den viktigste begivenheten akkurat nå: De nye studentene som snart fyller campus med nytt liv, forventninger og sikkert også en smule usikkerhet.

Ca 1400 nye studenter til HF

Dragvoll, semesterstart 2014

Semesterstart 2014. Foto: Åshild Berg-Tesdal

Over 1400 nye studenter har i skrivende stund takket ja til plass på våre grunnstudier i år. Det er om lag 200 flere enn i fjor. På master får vi rundt 25 færre nye studenter, men denne nedgangen skygger likevel ikke for det faktum at fakultetet denne høsten opplever en økning i antall studenter. Det setter vi pris på, og vi er glade for at det er rift om flere av våre studietilbud.

Det er et privilegium for oss som jobber ved universitetet å møte nye studentkull, og det er en påminning om et av de aller viktigste oppdragene våre: å innvie unge mennesker i våre faglige kulturer, gi dem innsikt og inspirere dem til kritisk og selvstendig tenkning.

I morgen blir de, sammen med resten av de 8000 nye studentene ved NTNU, tatt imot av rektor og skrevet inn som studenter ved NTNU i en flott immatrikuleringsseremoni preget av pomp, prakt og musikalske innslag.  Rektor taler til studentene, det samme gjør kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og representanter for studentorganisasjonene.  Jeg oppfordrer alle som har anledning, til å ta turen ned til Gløshaugen i morgen klokka 09:30.

Etter immatrikuleringen kommer studentene til Dragvoll og blir tatt imot av fadderne, linjeforeningene og instituttene. Vi vil at studentene skal møte faget og studieprogrammet sitt med en gang, derfor er Humstart, som gav studentene en innføring i akademisk skriving og studieteknikk, lagt ned til fordel for møte med fag og institutt. Av samme grunn har heller ikke fakultetet fra i år av en egen velkomstseremoni for studentene. Kanskje bidrar tett og tidlig kontakt med fagmiljøet også til bedre gjennomstrømming og lavere frafall.

Jeg vet at mange administrativt og faglig ansatte nå er i full sving med å legge til rette for interessante og varme velkomster av studentene. Takk til dere alle for den innsatsen dere legger ned i å ta imot dem på aller beste vis.

Økonomisk handlingsrom og høy forskningsaktivitet

Så langt i 2015 ser det ut til at den økonomiske «hestekuren» som HF satte i verk i 2014 begynner å gi resultater. Det vil fortsatt være behov for streng økonomistyring ved fakultetet, men handlingsrommet ser nå ut til å bli noe bedre. Et konkret resultat av dette er at fakultetet igjen har lyst ut forskningsterminer.

En viktig grunn til at de økonomiske utsiktene er noe lysere, er at det ble avlagt mange doktorgrader ved fakultetet i 2014. Denne trenden ser ut til å fortsette inn i 2015 med 16 avlagte doktorgrader bare i vårsemesteret. Sammen med økning i avlagte mastergrader (fra 187 i 2012 til 220 i 2014) gir dette en pen økning i resultatmidlene til fakultetet. I dette bildet er det noe bekymringsfullt at antall nye stipendiater går ned. Stipendiater er viktige i ulike forskningssatsinger ved fakultetet. Når vi i tillegg vet at doktorgradskandidater fra vårt fakultet er etterspurte i arbeidslivet, blir det ekstra viktig å arbeide for å få tilført flere stipendiater til fagmiljøene ved HF. Det bedrede økonomiske handlingsrommet ved HF gir mulighet til å prioritere stipendiatstillinger over fakultetets eget budsjett. Det vil komme i tillegg til den årlige tildelingen av stipendiatstillinger over rektors strategipott og stipendiatstillinger som inngår i eksternfinansierte prosjekter.

Nye og viktige eksternfinansierte forsknings- og innovasjonsprosjekter

Innenfor forskning og kunstnerisk virksomhet arbeides det godt i fagmiljøene ved HF. Det illustreres av en omfattende formidlings- og publiseringsaktivitet. Samtidig drypper det stadig inn med større og mindre eksternfinansierte prosjekter. Rett før ferien fikk vi tilslag på to prosjekter som det kan være vel verd å framheve:

Crossover Research 2.0. Well Constructed Knowledge Commons, ledet av førsteamanuensis Rune Nydal ved Program for anvendt etikk, Institutt for filosofi og religionsvitenskap (IFR), er et samarbeid mellom forskere fra HF, DMF og NT. Prosjektet er et av de 6 første som blir finansiert gjennom NFRs program Ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar (SAMANSVAR). Prosjektet inngår i forskergruppen RESETs satsning på persontilpasset medisin.

Med 12,5 millioner fra NFR, vil forskergruppen undersøke hvordan kunnskapsallmenningen (knowledge commons) kan bygges for å muliggjøre økt produktivitet og sosial aksept for mer individualisert og effektiv medisinsk behandling. Det tverrfaglige prosjektet skal simulere et modellsystem for håndtering av kunnskap om genregulering for å identifisere kritiske normative valg i utformingen av kunnskapsallmenningen, der det er viktig å sikre god samhandling mellom akademia, næringsliv og samfunn.

Sounds Good er et prosjekt som skal utvikle et digitalt verktøy på mobil og nettbrett for å trene uttale- og lytteevne når man lærer et nytt språk. Sounds Good skal fungere som en digital språklærer som er tilgjengelig akkurat når og hvor du vil, og verktøyet er unikt i sitt slag fordi du får skreddersydd språkøvelser basert på ditt eget morsmål og utfordringer det gir i møte med språket du lærer deg. Du kan også få lytte- og uttaletrening på ulike dialekter i språket du lærer.

Kjernen i Sounds Good er Computer-Assisted Listening and Speaking Tutor (CALST), som er utviklet av et team ledet av professor Jacques Koreman ved Institutt for språk og litteratur (ISL). Sammen med NTNUs Technology Transfers Office (TTO) har de fått bevilget midler for å videreutvikle CALST, finansieringen kommer fra Forskningsrådets program for forskningsbasert nyskaping (FORNY) og NTNU Discovery. Prosjektet er det første i sitt slag som bygger på forskning og utviklingsarbeid drevet av fagmiljø ved HF. Det representerer en milepæl, og det blir veldig spennende å følge utviklingen av prosjektet framover.

Midler fra NTNU Toppundervisning

Studentene kommer til et fakultet der svært mange medarbeidere legger mye arbeid og stolthet i undervisning av ulikt slag. Flere er særlig opptatt av å utvikle nye og enda mer varierte læringsarenaer for studentene. Det kan bety ny teknologi og nye undervisningsmetoder. Men først og fremst handler nyorienteringen om å utfordre de tradisjonelle 2×45 minutters forelesningene og å utvikle mange flere læringsarenaer enn det studenter har møtt fram til nå.

Like før ferien fikk tre av våre utdanningsprosjekter tildelt midler fra NTNU Toppundervisning:

  • Nettverkslæring i historiske studier (prosjektleder: Jan Frode Hatlen). Prosjektet har som mål å aktivere og stimulere studentene til egenarbeid, inkludere flere studenter i undervisninga ved hjelp av nettverkslæring, og fremme et læringsmiljø preget av kontinuerlig arbeid, refleksjon og formidling. Undervisningsopplegget skal blant annet inneholde korte videopresentasjoner av tema fra pensum, gruppeveiledninger på bloggbasert studentarbeid på campus og ekskursjoner.
  • NTNUs arkeologistudium og kalibreringsbehov mot virkeligheten utenfor (prosjektleder: Hein Bjerk). Prosjektet skal utvikle nye og mer arbeidslivsnære vurderingsformer som prosjektbeskrivelser, artikkelmanus, rapporter, debattinnlegg og kronikker. Undervisningsformene vil også gjennomgå endringer, blant annet ved bruk av aktuelle digitale metodeverktøy, og ved at studentene selv skal finne arkeologiske tema fra samfunnsdebatten, og perspektivere disse ved hjelp av pensum og undervisning.
  • Litteraturlaboratorium for lektorer. Disiplinfaglig profesjonsretting i nordisk (prosjektleder: Lars August Fodstad). Målet er å prøve ut studentaktive læringsformer som skal ivareta ferdighetsaspektet bedre, og som skal tydeliggjøre sammenhengen mellom disiplinfaget og praksisfeltet. Gruppeundervisninga i emnet – som til nå har hatt laber oppslutning – vil gjøres om til et laboratorium ledet at faglærer.

Disse utdanningsprosjektene vil dere få høre mer om senere, men jeg benytter anledningen til å rope et høyt hurra for dem allerede nå. Jeg ser fram til å følge dem!

22. juli-senteret – formidling av beste sort

Fra 22. juli-senteret. Foto: Ingeborg Hjorth

Fra 22. juli-senteret. Foto: Ingeborg Hjorth

Mange av HFs forskere er aktive og meget gode formidlere. Jeg blir like stolt hver gang jeg leser en kronikk, hører et populærvitenskapelig foredrag, går på konsert eller ser en forestilling eller en utstilling skapt av våre medarbeidere.  Denne sommeren har 22. juli-senteret i Regjeringskvartalet med rette fått stor oppmerksomhet.

Jeg besøkte utstillinga i helga. Det var en meget sterk opplevelse. Fortellingen om det som skjedde 22. juli 2011, dagen vi aldri vil glemme, legges her fram med klokskap og saklighet. Ingenting pakkes inn, og den voldsomme og komplekse historien kombineres med en ren og dempet fortellermåte.

Det gjør vondt å være der og det gjør særlig vondt å se på bildene av ofrene. Alle de uskyldige menneskene som ble drept på grunn av en manns hat. Utstillinga maner til refleksjon og til ettertanke. Og den er viktig for at vi ikke skal glemme og for at nye generasjoner kan lære om 22. juli og om faren ved ytterliggående ideologier.

Nær 20000 har i løpet av de første to ukene etter at senteret åpnet, sett utstillingen. De besøkende bruker mellom en og to timer på senteret. Begge deler viser at landet har behov for et sted som formidler informasjon og kunnskap om det som skjedde.

Det er en forskergruppe fra vårt eget fakultet som har laget utstillinga. Tor Einar Fagerland, som er historiker/kulturminneforvalter og leder ved Institutt for historiske studier (IHS), har ledet prosjektet. Med seg har han hatt Åshild Karevold som har mange års erfaring som museumspedagog ved Falstadsenteret, arkitekten Atle Aas og våre to stipendiater Line Gjermshusengen og Ingeborg Hjorth. Tusen takk til dere, for den solide innsatsen dere har lagt ned i å lage utstilling, formidle en vond historie og på utmerket vis demonstrere relevansen av humanistisk kompetanse.


Det er ingen tvil om at de nye studentene våre kommer til et fakultet der det skjer mye som vi kan være stolte av.

Jeg ønsker både studenter og ansatte velkommen til nytt studieår, til nye utfordringer, til nye gleder og til mye hardt, men givende arbeid. Jeg gleder meg til å ta fatt på året sammen med dere!

Anne Kristine

Filmpremiere og fagformidling – HF på Kosmorama

Studenter skriver filmhistorie

Mandag 28. april gikk startskuddet for filmfestivalen Kosmorama, og i år skjer det en aldri så liten sensasjon under festivalen som vi på HF er spesielt stolte av. For første gang har våre masterstudenter i film- og videoproduksjon produsert en helaftens spillefilm som avsluttende mastereksamen, og filmen har sin offentlige premiere under festivalen.

Kullet av ni driftige masterstudenter skriver med dette historie. Dette er første gang en spillefilm blir produsert som del av et masterstudium i Norge. Det er også første langfilm spilt inn i Trondheim i nyere tid, nærmere bestemt i Bymarka.

Filmen heter Utburd og er en skrekkfilm som har hentet inspirasjon fra eldre tider da uønskede barn ble satt ut i skogen for å dø. I filmen møter vi fem studenter som er på overnattingstur i Bymarka. På hytta snakker de om fenomenet utburd… og merkelige ting begynner å skje. Bloggen til studentene dokumenterer innspillingen og her kan du også se filmens trailer.
Utburd har premiere med rød løper og alt som hører til i Liv Ullmann-salen fredag 2. mai kl 21.00.

Kosmoramaledelsen overvar studentenes prøvevisning av filmen i vinter, og likte det de så. Studentene ble satt i kontakt med produksjonsselskapet Kindergarten, som bistår studentene i arbeidet med å få distribusjon for filmen, slik at den har mulighet til å bli vist i flere profesjonelle sammenhenger. Studentene får på denne måten et innblikk i hvordan det profesjonelle filmkretsløpet fungerer, og får en nyttig erfaring som er en god start på en karriere innen filmbransjen.

Kosmoramadirektør Silje Engeness har sagt at hun ikke ser bort fra at Utburd kan bli et kultfilmfenomen, litt i samme lei som Blair Witch Project, og hun mener at filmmiljøet ved Institutt for kunst- og medievitenskap (IKM) har vært viktig for utviklingen av Midt-norsk film de senere årene.
For øvrig kan jeg nevne at både produsenten av Ylvis-suksessen The Fox, Ole Martin Hafsmo, og regissøren av Opprørske Oldemødre, Håvard Bustnes, har utdanning fra IKM, og begge er en del av årets Kosmoramaprogram.

Kosmorama som formidlingsarena

Kosmorama er dessuten mer enn storslått filmpremiere og filmvisninger. Festivalen har også et variert seminarprogram. Flere fagmiljøer fra HF er involvert i fagseminarene, og Kosmorama er et godt eksempel på spennende formidlingsarenaer og møteplasser utenfor universitetet, hvor våre fagmiljøer kan treffe et bredt publikum.

I dag startet seminaret «Nasjonalismens ansikter», hvor ulike aspekter ved nasjonalisme belyses av ansatte fra Institutt for historiske studier og Institutt for kunst- og medievitenskap. Under overskriftene ‘Forsvar fedrelandet’ og ‘Nasjonal frigjøring’ drøfter Ola Svein Stugu og Jon Raundalen filmer som bygger på nasjonalfølelse og heltemot, eksempelvis den russiske filmen Stalingrad (Russland 2013), omtalt som en nasjonalmyte for Putins Russland.

Den palestinske ambassadøren i Norge, Mufeed Shami, åpner 1. mai dag 2 av dette seminaret som har fått tittel ‘Nasjon uten stat’, her står palestinsk film i sentrum. “For a man who no longer has a country, to write becomes a place to live. For a Palestinian, the cinema is a country» hevder den palestinsk filmskaperen Kamal Aljafari, som gjester Kosmorama. Mønstringen av palestinsk film og filmskapere er muliggjort gjennom støtte fra av Fritt ord og ikke minst takket være gjesteforsker ved NTNU, dokumentarfilmskaper Ali Shrizadi. Han har med seg Marit Kathryn Corneil fra IKM som introduser filmene og filmskaperne under seminaret. Det blir vist prisbelønte palestinske filmer som Port of Memory, The Roof og Broken Cameras, i tillegg til paneldebatt.

Fredag 2. mai vender vi blikket innover og ser nærmere på medisinske bilder av kroppens innside. Seminaret Det anatomiske teater 2014 har et spennende program hvor målet er å skape dialog mellom filmskapere, medisinere, teknologer, kirurger og medievitere.
Deltakere fra to forskningsprosjekter ved HF (Inside Out med prosjektleder Merete Lie, og Picturing the Brain med prosjektleder Aud Sissel Hoel) har jobbet sammen om programmet til Det anatomiske teater, som omhandler medisinsk teknikk, estetikk og etikk. I tillegg til en egenprodusert film om kulturelle aspekter ved vitenskapelige bilder, blir det science fiction, mellommenneskelig drama og filosofisk kunstfilm. Et interessant tverrfaglig møte!

Vi er stolte av de dyktige studentene våre, og ønsker dem all mulig suksess på filmpremiere og i videre karriere. Vi er også stolte av at å ha så mange ansatte som fra flere faglige ståsteder viser hvordan humaniora er relevant og viktig for å belyse og forstå ulike aspekter ved kunst, teknologi og samfunn.

Ønsker alle en riktig fin Kosmoramafestival!

– Anne Kristine