Humanioraevalueringen gir et godt bilde av humaniora i Norge

Mange av dere som jobber her ved HF var i 2016 involvert i å bidra til Norges forskningsråds evaluering av humanistisk forskning i Norge. Fredag 23. juni ble evalueringsrapporten lagt frem i Forskningsrådets lokaler på Lysaker. Rapporten er omfattende, og med flere delrapporter for de ulike fagområdene.

20170623_094741
Mange møtte opp til fremlegging av evalueringsrapporten

For oss på NTNU er dette en god evaluering. Jeg stolt og glad over dere hos oss som er med på å markere Norge internasjonalt innen deres områder. Jeg er ikke overrasket over de som kom best ut av evalueringen, for jeg vet at dere er svært ambisiøse, publiserer i de beste kanaler og er etterspurte på internasjonale konferanser. Vi har også mange flere i kjølvannet bak disse som vi skal gi de aller beste muligheter til å vokse. Jeg er også glad for at det strategiske arbeidet vi gjør blir verdsatt og at NTNU høster anerkjennelse for de virkemidler som er utviklet for å styrke så vel spiss som bredde.

Tre hovedtendenser fra evalueringen

Etter å ha lest evalueringsrapporten er det tre ting jeg vil trekke frem på overordnet nivå.

For det første: Humaniora i stort står støtt som forskningsfelt i Norge. Rapporten slår fast at det har vært en positiv utvikling over de siste 10 år og at dette kan ses i form av publiseringsvolum, kvalitet, produktivitet, internasjonalisering, utvikling av ph.d.-utdanningen og styrking av kvalitet i forskergruppene.

20170623_100713

Panelleder Shearer West la fram evalueringsrapporten

Et viktig mål med evalueringen var å identifisere norske forskningsområder som er internasjonalt fremragende eller har et potensial til å bli det. De som har analysert oss, stadfester – ikke overraskende – at det er slike miljøer i så å si alle av de åtte definerte fagområdene, selv om ingen grupper eller institusjoner er å finne på de aller mest eksklusive arenaer, eller blant de mest fremragende institusjoner. Likevel identifiseres altså flere eksellente forskningsgrupper og det slås fast at flere har muligheter til å bli det. Da må flere enn i dag publisere mer i internasjonalt ledende tidsskrifter og på internasjonalt ledende forlag.

For det andre: De mange eksemplene på samfunnseffekter – 165 i tallet – som ble sendt inn til evalueringen, viser at humaniora har samfunnsmessig betydning og at resultatene fra en lang rekke forskningsprosjekter er relevant for mange samfunnssektorer. Jeg noterer meg at panelet ser det samme som vi erfarte: øvelsen var ny for oss og vi kan i mange tilfeller bli bedre til å klargjøre for oss selv og andre hvilke konkrete effekter disse prosjektene har. Det er likevel ingen tvil om at øvelsen var viktig for oss, at vi lærte mye av den og at det er en god måte å kommunisere resultatene av forskning på. Det er en viktig grunn til at jeg i det videre arbeidet ønsker å bruke de eksemplene vi har og mange fler i profileringen av vårt fakultet. Arbeidet med å finne fram til gode eksempler på samfunnseffekter av forskningen vår minner dessuten om følgende: Flere av våre forskere kan antakelig med fordel – og allerede i planleggingen av forskningsprosjekter – arbeide mer systematisk med spørsmålet om hvem som kan tenkes å være interessert i forskningsresultatene. Kontakt med interessenter utenfor akademia kan gi oss nye perspektiver på vår egen forskningsprosess og samtidig styrke humanioras posisjon i samfunnet.

For det tredje: Evalueringskomiteen verdsetter strategisk ledelse og prioriteringer og de etterlyser enda mer av det. Min erfaring er at dette er avgjørende for at resultater skal oppnås. Skal vi skape miljø av fremste klasse, må det satses. Derfor har vi på NTNU et stjerneprogram der særlig talentfulle forskere får ekstra midler og støtte. Andre universiteter har andre initiativ som gjør at de lykkes. Flere av oss rekrutterer utenlandske toppforskere i toerstillinger for å styrke gode miljø og vi ansetter yngre fremragende forskere i innstegstillinger. Dette knippet av virkemidler, sammen med finansiering fra Forskningsrådet og EU, gir gode vekstmuligheter for de aller beste. Vi jobber også for å løfte dem som har potensial til å bli ledende, blant annet gjort ved å prioritere oppbyggingen av forskergrupper og å kvalitetssikre de søknadene som sendes fra våre forskere.

Humaniora i Norge har også utfordringer

Vi har også et ansvar for å styrke kvaliteten i bredden. Forskere fra våre fag har samlet sett god produktivitet med et gjennomsnittstall på publikasjoner per vitenskapelig tilsatt som er høyere enn for andre fagområder i. Evalueringen viser samtidig at litt mer enn en fjerdedel (26 %) av de vitenskapelige ansatte som var med i evalueringen er helt uten publiseringspoeng. Det skyldes antakelig at flere av de evaluerte institusjonene har kort fartstid innen forskning og at mange av fagene er undervisningstunge med en stor andel lektorer blant de tilsatte. Ph.d.-studenter er også regnet med i de 26 prosentene, og de utgjør 1/3-del av de ikke-publiserende forskerne. Tallet 26 stemmer ikke for oss på NTNU, men vi ser vi en økt oppmerksomhet rundt dette som Forskningsrådet vil følge opp i det videre arbeidet.

20170623_114106.jpg

Paneldebatt etter fremlegging av hovedrapport

Revisjonen av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning må åpne flere av de prioriterte områdene og dermed også de store forskningsprogrammene for humanistiske prosjekter. Det var et tydelig budskap i Stortingsmelding nr 25, Humaniora i Norge, og denne politiske forventningen er fulgt opp av Forskningsrådet som allerede har invitert oss til å delta i revideringen av tre av de store programmene. Det har vi, etter gode innspill fra en lang rekke medarbeidere, spilt inn til og vi ser fram til fortsatt god dialog om dette over sommeren. Fakultetsmøtet mener at de store kulturelle endringsprosessene som har oppstått siden forrige langtidsplan ble skrevet, er et sterkt argument for opprettelsen av et nytt strategisk område i Langtidsplanen.

Evalueringen påpeker dessuten behovet for å utvikle tydeligere strategier og prioriteringer for humaniora. Den utfordringen går til institusjonene og til myndighetene. Det etterlyses blant annet flere samarbeidsarenaer for forskningsrekrutter på tvers av institusjonene. Det støtter jeg. Jeg er overbevist om at vi på mange flere områder enn det som er tilfellet i dag, kan bygge bedre doktorgradsutdanninger ved å slå ressursene våre sammen og tilby det i samarbeid med Forskningsrådet. I dag fins det 22 nasjonale forskerskoler som finansieres av Forskningsrådet. Jeg ønsker at denne ordningen utvides og omfatter flere av våre fag.

Rapporten etterlater ingen tvil om at vi på noen fag sprer ressursene for tynt utover, at det på flere områder er for stor forskjell på forskningskvaliteten mellom de store og de små institusjonene, men også at universitetene har noen svake miljøer. Blant annet er evalueringen tydelig på at flere av miljøene på fremmedspråk er for små og for oppsplittet.

Jeg forventer at vi i tida som kommer får gode diskusjoner om hva vi skal gjøre med disse utfordringene. Mer samarbeid er én måte å løfte de svakeste eller minste miljøene på. En større grad av arbeidsdeling en annen.

Helt til slutt: Jeg ser fram til diskusjoner både her på NTNU og nasjonalt med de andre fakultetene, forskningsrådet og KD om oppfølgingen av evalueringen.

Neste gang det gjennomføres en nasjonal evaluering av humaniora så er målet å ha enda flere spissmiljø og å ha lyktes i å løfte i bredden.

Anne Kristine


PS: Vil du vite hva Forskningsrådet synes om evalueringsrapporten? Jeg tok en prat med avdelingsdirektør Christen Krogh i NFR om evalueringen:

Siste nytt fra fakultetet

Påskeferien nærmer seg. Før vi går inn i den stille uke har jeg noen nyheter jeg ønsker å dele med dere.

Humaniora i Norge

I forrige uke kom den endelig, Stortingmelding nr. 25 (2016-2017) Humaniora i Norge. Den har vi spilt inn forslag til på flere arenaer det siste året. Vi har også fått gjennomslag for mange av forslagene våre.

Jeg anbefaler alle å lese meldinga.

Forside, Stortingsmelding Humaniora i Norge (Meld. St. 25)Egenverdi og samfunnsrelevans

Mange medarbeidere hos oss, som har erfaring fra å delta i tverrfaglige prosjekter på NTNU, bør være særlig godt skodde til å melde seg på i disse prosessene og til å utarbeide søknader innen de store satsingene. Vi har allerede hatt møte med Forskningsrådet for å spille inn hvilke nye virkemidler som trengs for at humanister i langt større grad enn i dag skal melde seg på i konkurransen om midler fra de store satsingene. Denne dialogen kommer vi til å fortsette på flere arenaer.

Humaniora og skolen

Vi setter også pris på at humanioras betydning i skolen understrekes og at det slås fast at våre fag er viktige både for dannelse, for opplæring i blant annet historie, litteratur, fremmedspråk og etikk og for grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. Høy kvalitet på undervisningen i humanistiske fag er vesentlig for den samlede kvaliteten på det norske utdanningssystemet. Derfor forventer regjeringen at institusjonene legger til rette for at disiplinkunnskap integreres i lærerutdanninga. Her har vi også et godt utgangspunkt: flere av våre fagmiljø har inngått intensjonsavtaler med lærerutdanninga om samarbeid om den femårige lærerutdanninga.

Fremmedspråk

Vi har argumentert for at landet trenger en fremmedspråksatsing. Det får vi ikke, men det er ingen tvil om at myndighetene deler vår bekymring for den svake rekrutteringen til fremmedspråk som fransk og tysk og de store regionale variasjonene i rekrutteringsgrunnlaget til universitetsutdanning i disse fagene. Det forventes derfor at vi intensiverer arbeidet med rekruttering til disse studiene og at vi samarbeider med arbeids- og næringslivet om dette. Det vil vi svært gjerne og i løpet av våren kommer vi derfor til å initiere møter med regionale skoleledere samt sentrale aktører i næringslivet. Sammen med dem ønsker jeg at vi skal foreslå tiltak som sikrer tilstrekkelig tilgang på kandidater med fremmedspråkkompetanse. Det vet vi trengs i skole og arbeidsliv.

Humanioraevalueringa

23. juni lanseres resultatene av evalueringen av våre fag. Jeg venter spent på denne og jeg kommer til å ta med meg ledergruppa til Forskningsrådet for å delta på lanseringen. Jeg antar at mange av dere også er nysgjerrige på å lese evalueringa og vurderingen av fakultet, institutt og fagmiljø.

Jeg kan love dere at evalueringa til høsten vil bli fulgt opp på flere arenaer: institutt, fakultet og i dialog med Forskningsrådet.

Studiepoengproduksjon

Helt til slutt vil jeg formidle en gladsak: I studieåret 2015/16 gikk studiepoengproduksjonen på HF opp med 7,1 %! Vi har ikke hatt økning i studiepoengproduksjonen ved fakultetet siden 2010/11. Det er i seg selv god nok grunn til å feire økningen.

Ingen andre humaniorafakultet i landet kan heller vise til like stor økning som oss. Ved HF i Bergen har de, ifølge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, 4,5% økning, HF, UiO har 3,2% økning og ved UiT går studiepoengproduksjonen noe ned. Dette gir nok en grunn til å være stolte og glade over fjorårets resultat for vårt fakultet.

Økning takket være godt arbeid i fagmiljøene

Den aller viktigste grunnen til at vi skal feire økningen er likevel at den er et resultat av godt arbeid av mange over lang tid. Jeg vet at instituttene har jobbet med presentasjon av studietilbud og instituttet på nett, og at vi dermed markedsfører våre studier bedre. Vi tar også imot nye studenter på godt vis og fagmiljøene inviterer dem med på en rekke faglig-sosiale tiltak. Det er viktig for at studentene skal føle seg velkomne til faget og instituttet og at terskelen mellom dem og fagmiljøet ikke oppleves for høy. Jeg vet også at mange medarbeidere på HF de siste årene har utviklet og prøvd ut en rekke nye læringsarenaer, og at vi har satset på å tilsette studentassistenter, vitenskapelige assistenter som sammen med våre vitenskapelig ansatte gir muligheter til hyppigere møter med studentene. Noen fag har innført obligatorisk oppmøte, mange andre har innført hyppigere skriftlige innleveringer og det i ulike format (oppgave, essay, blogg, kronikk for å nevne noen).

Jeg tror at alle disse tiltakene virker godt sammen og at det gjør at flere studenter tar eksamen og fullfører den graden de har begynt på. Det er viktig for hver enkelt student og det viser at vi tar oppdraget med å utdanne nye generasjoner av humanister på alvor. Derfor vil jeg takke dere for den solide innsatsen som er lagt ned på alle disse områdene. Det økonomiske handlingsrommet vi har skapt, gir muligheter til å følge opp de tiltakene som virker og til å utvikle nye. Det håper jeg motiverer og inspirerer.

GOD PÅSKE!

Anne Kristine