Arbeidsmiljøundersøkelsen 2014

25. november er siste frist for å besvare arbeidsmiljøundersøkelsen. Alle ansatte har fått en egen epost med lenke til undersøkelsen i oktober, og de som ikke svarte i første runde har fått en påminnelse denne uka.

Jeg vil at dere alle setter av 20 minutter til å besvare undersøkelsen. Arbeidsmiljøundersøkelsen er viktig av flere grunner. Her kan alle ansatte anonymt og ærlig gi tilbakemeldinger på arbeidsmiljø og ledelse, og undersøkelsen er et viktig verktøy for å kunne prioritere riktige arbeidsmiljø- og HMS-tiltak på de ulike enhetene.

Derfor er det også viktig at flest mulig svarer, sånn at faktagrunnlaget vi jobber med er representativt for ansattgruppen som helhet. Det må til for at ledelsen skal ha best mulig grunnlag for å prioritere riktige arbeidsmiljø- og HMS-tiltak. Du kan lese mer om hvorfor arbeidsmiljøundersøkelsen er viktig på Rektors blogg.

Det nytter å svare

Mange tenker at det ikke er noen vits i å svare, slike undersøkelser havner bare i skrivebordsskuffer hos ledelse og HR. Jeg lover at dette ikke er tilfelle. Tilbakemeldingene fra dere ansatte skal tas på alvor, og der det er problemer så skal det følges opp med tiltak.

Eksempler på at det nytter er at flere enheter ved HF har satt i gang ergonomiske tiltak og forbedring av pause- og spiserom etter forrige runde med arbeidsmiljøundersøkelse. Andre melder om styrking av medbestemmelsesorganer, flere faglige seminarer, flere sosiale arrangementer og arbeid med å bedre informasjonsflyten i enheten.

En undersøkelse som skal dekke mange ansatte og stillingstyper

De fleste av dere vil helt sikkert støte på enkelte spørsmål i undersøkelsen som virker uklare, som ikke passer til akkurat din stilling, eller som fremstår som overflødige. Det er vanskelig å lage en arbeidsmiljøundersøkelse som passer alle stillinger og behov i en stor organisasjon, men jeg ber dere likevel om å svare og fullføre undersøkelsen.

Når du svarer skal du dessuten vite at ingen ledere skal kunne identifisere den enkelte ansatte når de samlede svarene foreligger. Ansattgrupper blir for eksempel slått sammen når utvalgene er små, så du kan være trygg på at anonymiteten din er ivaretatt.

Bruk muligheten!

Du har nå muligheten til å si din mening om arbeidsmiljø, HMS og ledelse ved din enhet og ved HF. Benytt anledningen, gjør din del av jobben. Så er det opp til oss i ledelsen på institutt og fakultet å følge opp tilbakemeldingene med handling og tiltak.

Anne Kristine

PS: Som en liten bonus og takk for innsatsen vil enheten med best svarprosent få en påskjønnelse i form av fruktabonnement i to måneder.

Faglig stolthet og høye ambisjoner

I forrige uke hadde HF-ledelsen (dekaner, instituttledere og administrativ leder) dialogmøte med rektoratet. Dialogmøtet er en viktig møteplass der rektoratet og fakultetsledelsen får anledning til å gå i dybden på HFs virksomhet. Det får dessuten sett på helheten i HFs virksomhet i større grad enn andre møtearenaer.

Årets dialogmøte ble bra. Vi benyttet anledningen til å synliggjøre for rektoratet det gode arbeidet som gjøres i fagmiljøene, og samtidig hvilke utfordringer vi har. Rektoratet fikk på sin side kommunisert hvilke prioriteringer vi alle på NTNU skal styre etter, og de gav oss skryt og anerkjennelse for arbeidet med å komme i økonomisk balanse, publiseringsaktiviteten og arbeidet med å styrke kvaliteten i studiene våre. Samtidig ble vi utfordret på områder hvor vi kan bli enda bedre.

HFs instituttledergruppe var godt forberedt. Samtidig var instituttlederne åpne og uredde i å formidle utfordringer instituttnivået har med å svare på alle bestillinger fra både rektor og fakultet – bestillinger som ikke nødvendigvis er sett i sammenheng med hverandre. På HF har vi fra starten av dette studieåret kritisk vurdert formen på bestillingene vi sender ut, med sikte på forenkling. Vi leter også etter saksområder der fakultetet kan avlaste instituttene. Vi anstrenger oss med andre ord for å jobbe smartere sammen og vi er i god dialog med instituttene om dette.

HF har hatt flere tunge omstillingsprosesser i det siste, enten vi snakker om instituttsammenslåing, økonomi eller studietilbud. Rektoratet har stor respekt for at slike omstillingsprosesser er krevende, tar tid og krever stor arbeidsinnsats fra mange. Innsatsen vi alle har lagt ned i dette arbeidet har blitt lagt merke til.

Store omstillinger på studieområdet

Rektor har merket seg at HF har lagt ned et stort arbeid i å utforske hvordan studieprogramporteføljen vår kan ble mer bærekraftig. Vi fikk anerkjennelse for at dette er et krevende arbeid hvor fagmiljøene har tatt utfordringene på alvor og jobbet godt. Det er også forståelse for at endringene tar tid og krever godt samarbeid mellom alle ledd i organisasjonen vår. Det er samtidig ikke tvil om at vi fremdeles utfordres på studieområdet. Flere av våre studier tiltrekker seg færre søkere og nedgangen i antall BA-studenter fortsetter. I høst har vi drøyt 40 færre BA-studenter enn i fjor. Det får konsekvenser for vår økonomi. Derfor har instituttledelsene våre lagt mye arbeid i å følge opp de studenter som har fått studieplass hos oss, og å ta godt i mot dem når de starter opp.

Humstart ble ikke gjennomført i år. Det betyr at studentene i stedet får møte faget sitt fra dag én i studiet. Det er positivt tatt i mot av studentene. Det legges nå mye godt arbeid i å utforske og utvikle nye læringsformer for studentene og å styrke arbeidslivsrelevansen i flere av våre studier. Hensikten med de ulike tiltakene er å styrke gjennomstrømmingen og å gjøre studiene våre mer attraktive. Slik kan vi styrke humanioras omdømme og legge grunnlaget for en bedre økonomi.

Rektor oppfordret oss til å se nærmere på frafallsproblematikken og gjøre analyser som i større grad gir oss kunnskap om hvorfor så stor andel av bachelorstudentene våre faller fra. Dette er vi allerede i gang med å utforske. En spørreundersøkelse sendes i disse dager ut til førsteårsstudentene på BA-programmene i engelsk og historie. Hensikten med undersøkelsen er å finne ut hvilke inntrykk studentene så langt har av studiet og av studiemiljøet.

Rektor vil også at vi vurderer inntakskvaliteten for våre studenter. Kan det være slik at strengere inntakskrav gir flere studenter som fullfører studiene?

Men hva med tallet 10 eller 20, og utrydningstruede små fag, lurer du kanskje på? Her var beskjeden fra rektor tydelig: Vi skal ikke legge ned alle fag med mindre enn 20 studenter. Smått kan være godt. Men – det er vår oppgave og plikt som fagmiljø å forklare hvorfor vi skal beholde disse studietilbudene. Ingen andre enn vi kan forklare NTNU-ledelsen hvorfor disse studietilbudene skal opprettholdes. Og enten vi begrunner tilbudet ved å se det i sammenheng med forskningsaktivitet, dimensjonering og ressursbruk eller nasjonalt samarbeid, må vi selv gjøre disse analysene og begrunne overfor ledelsen hvorfor fagtilbudet er bærekraftig. Det er en stor oppgave for oss som har mange små fag.

Vi er gode på forskning, men kan vi strekke oss lengre?

HF fikk gode skussmål på publisering. Det har også blitt lagt merke til at fagmiljøer fra HF melder seg aktivt på alle NTNUs satsningsområder, og spørsmålet om vi kan hente ut mer midler fra EU ble stilt.

Vi publiserer mye, og vi publiserer godt på nivå 2 – der ligger vi i det høyere sjikt på NTNU. Likevel ser rektoratet at vi har potensiale til å sanke flere publiseringspoeng. Ved å være kritisk til hvor vi publiserer, og ved å løfte i bredden, kan vi hente ut uutnyttet potensiale. Mange publiserer svært godt, men flere kan publisere mer. HF er i ferd med å få på plass en publiseringsstrategi som tar tak i disse problemstillingene, og instituttlederne er også i gang med flere tiltak som for eksempel kollegaveiledning, mentorordninger og incentivordninger som belønner publisering.

En annen utfordring som ble diskutert i dialogmøtet, var kriterier for registrering av kunstnerisk virksomhet og uttelling i form av «publikasjonspoeng» for denne typen aktivitet. Her har HF og AB-fakultetet ved NTNU et særlig ansvar. Dette berører flere av våre institutter, og rektor ønsker seg at vi i større grad setter ord på disse kriteriene, slik at han har verktøyene han trenger for å forklare sine oppdragsgivere hvorfor vi som universitet skal holde oss med utøvende kunstnere. Dette er en utfordring som særlig Institutt for musikk, men også Institutt for kunst- og medievitenskap, jobber med.

Nyskaping og innovasjon, ledelse og ressurser

Prorektor for nyskaping, Johan Hustad, var opptatt av at nyskaping skal være et bredt satsingsfelt for NTNU. Det handler om mer enn patenter og utvikling av ny teknologi. Musikere og filmskapere er entreprenører. Inkubatorer og samarbeid med arbeidslivet – for eksempel gjennom NTNU Bridge og Humanister i praksis – er andre eksempler på at humanistisk kunnskap og ferdigheter kan bidra til nye praksiser og dermed nyskaping. Av den grunn er det viktig at vi nå jobber aktivt mot skoleverket, de universitetsskolene som er på trappene og lykkes med å sikre oss offentlig PhD-ere. Det vil skape nye finansieringsmuligheter for humanistisk forskning.

NTNU-ledelsen gav oss dessuten skryt for å i stor grad ha svart på utfordringer fra dialogmøtet i 2013 om å få kontroll på økonomien. Den jobben vi har gjort her kan flere ved NTNU lære mye av i tiden som kommer. Samtidig er budskapet fortsatt at vi må være forberedt på å kutte mer enn helt nødvendig viss vi ønsker å bygge opp nye satsningsområder.

Hvor går vi videre?

Jeg tror at rektoratet gikk fra dialogmøtet med en opplevelse av å ha møtt kritiske venner som har gitt gode råd, innsikter og tilbakemeldinger. Vi på HF fikk mye støtte og positive tilbakemeldinger fra NTNU-ledelsen, men også utfordringer og problemstillinger vi må jobbe videre med.

Jeg gleder meg til å ta fatt på disse utfordringene sammen med dere!

Anne Kristine