Velkommen til nytt studieår

Nå har Dragvoll vært sommerstille lenge nok! Jeg gleder meg til at campus på nytt fylles av studenter. Jeg antar at de fleste av dem med forventning og spenning ser fram til å ta fatt på en ny fase av livet. Hordene av unge mennesker som kommer til oss, beveger og begeistrer og minner meg på hvilket privilegium det er å få være med på å forme denne viktige perioden i livet deres. Jeg vet at mange av dere nå står klare til å innvie nye studenter i våre faglige kulturer, gi dem ny innsikt, få dem til å forstå sammenhenger i menneskers liv, kultur og samfunn, og ikke minst inspirere dem til kritisk og selvstendig tenkning. Det er et meningsfylt samfunnsoppdrag.

1400 nye studenter til HF

Mer enn 1400 studenter har i dag takket ja til plass på våre grunnstudier. De fordeler seg omtrent likt på årsstudiene og på bachelorstudiene. 139 av dem er lektorstudenter. Antallet studenter på grunnstudiene er noenlunde det samme som i fjor, men da tok vi til gjengjeld imot flere studenter enn vi hadde gjort på flere år. Vi er derfor glade for at vi nå ser ut til å holde studenttallet på grunnstudiene på samme nivå som i fjor. La oss også håpe at mange av dem som begynner på årsstudier blir så oppslukte av fagene våre og de utfordringene vi gir dem, at de bygger ut årsstudiet til en full bachelor.

Vi ser stor variasjon i rekrutteringen til våre fag. Blant de fagene som rekrutterer godt, også i år, kan jeg nevne medievitenskap, engelsk og historie. Det er dessuten gledelig at 17 søkere har takket ja til spansk bachelor. På de andre fremmedspråkene har vi fremdeles for få studenter, det samme er tilfellet for noen av de andre fagene våre.

Flere starter på master

224 nye studenter begynner i høst på våre masterstudium. Det er et noe bedre tall enn i fjor og det er vi fornøyde med. Antallet nye masterstudenter har nemlig blitt færre de siste årene. Det har bekymret oss og fått mange fagmiljø til å jobbe enda mer målbevisst enn før med å rekruttere studenter fra bachelor til master. Det arbeidet bør vi fortsette med, for vi har fremdeles flere ledige plasser på flere av våre studieprogram!

På master er det i år særlig gledelig å notere seg at vi tar opp hele fem studenter på klassiske fag. Der har vi nesten ikke hatt masterstudenter før. Takket være en samarbeidsavtale med King’s College og Göteborgs universitet drar disse studentene dit det første året. Vi feirer også at vi i år tar vi opp mange på master i nordisk. De to masterstudiene på KULT (Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) og Likestilling og mangfold) rekrutterer også godt. Det samme er tilfellet for de internasjonale programmene våre.

Lektorutdanninga – en søyle i virksomheten vår

Lektorutdanning er en vesentlig del av virksomheten vår. Disse studieprogrammene rekrutterer fremdeles svært godt, og det er vi stolte av. I høst roper vi et særlig høyt hurra for at hele ni studenter har takket ja til å begynne på ei lektorutdanning med tysk som master. Vi vet at skolen trenger dem sårt, og det er særlig gledelig å merke seg at ett av våre fremmedspråkmiljø, som nok har følt at de har jobbet med kniven mot strupen i mange år, og som har jobbet målbevisst og konstruktivt for å utvikle studietilbudet sitt, nå ser ut til å ha lyktes.

Landets yngste student

Fiolintalentet Joakim Røbergshagen er en av våre nye studenter. Han er 15 år og har nettopp avsluttet ungdomsskolen. Nå blir han student på utøvende musikk hos oss og den yngste studenten i NTNUs historie. Det var Joakim selv som tok initiativet til å bli student hos oss. Han ønsker å øve mer og prestere på et høyere nivå enn han ville fått muligheten til ved å velge musikklinja på videregående skole. Nå må han ta fag fra videregående skole som privatist parallelt med at han studerer hos oss. Jeg er stolt og glad over at vi fikk til denne løsningen for Joakim. Ved å legge til rette for ham på de måter vi nå gjør, viser vi at NTNU tar ansvaret med å legge til rette for talenter på alvor. Jeg vet at han blir meget godt ivaretatt og får de faglige utfordringene han trenger hos våre gode medarbeidere ved Institutt for musikk.

I dag ble Joakim sammen med de nesten 10000 andre nye studentene ved NTNU, tatt imot av rektor og skrevet inn som studenter ved NTNU i en fin immatrikuleringsseremoni. Rektor og utenriksminister Børge Brendes talte, dette samme gjorde representanter fra studentorganisasjonene. Innimellom rekken av talere var det en rekke musikalske innslag fra noen av våre gode musikkstudenter.

Immatrikulering ved NTNU 2016. Foto: NTNU/Thor Nielsen

Immatrikulering ved NTNU 2016. Foto: NTNU/Thor Nielsen

Studentene møter fagene sine på instituttene

I skrivende stund kommer studentene til Dragvoll, der de blir tatt imot av instituttene. Jeg vet at mange av dere nå er travelt opptatt med å legge til rette for faglig interessante og gode velkomster av studentene. Det er viktig. Vi ønsker at studentene skal møte faget og studieprogrammet sitt med en gang, og at de skal føle seg ønsket av fagmiljøet. Det gir et godt utgangspunkt for at de skal komme raskt i gang med studiene og lære seg å bli prosjektledere for egne studier. Vi vet at overgangen fra videregående skole til universitetet for mange er krevende. Derfor er det viktig at vi legger forholdene best mulig til rette for at de skal knekke mange av kodene ved universitetet og studielivet raskest mulig. Jeg føler meg også trygg på at dagens studenter får anledning til å lære og prestere på flere arenaer enn de gjorde for noen år siden. Det er et viktig utgangspunkt for at flere lærer mer, og at det erfares som meningsfylt for studentene å tilbringe mer tid på campus.

De nye studentene kommer til et fakultet der aktiviteten er høy. I det følgende skal jeg presentere noen av høydepunktene fra de andre delene av kjernevirksomheten vår.

Høydepunkter fra vårsemesteret

Like før sommerfreden senket seg, fikk vi beskjed om at SAMKUL i Forskningsrådet hadde innvilget midler til to miljø ved HF.

SAMKUL-midler til NTNU-forskere

Prosjektet The high seas and the deep oceans: Representations, resources and regulatory governance (3ROceans) ledes av professor Håkon With Andersen fra Institutt for historiske studier (IHS). Sammen med Knut Ove Eliassen (Institutt for språk og litteratur), Thomas Brandt (IHS), Gard Paulsen (IHS), Mats Ingulstad (IHS), Tirza Meyer (IHS) og andre forskere fra inn- og utland, skal han kartlegge og analysere kulturelle forhold som preger vår bruk av havene. I tillegg skal relasjonene mellom representasjoner, ressurser og forskrifter av åpne hav og havdyp undersøkes. Tidspunktene for når disse forholdene har endret seg vil bli viet oppmerksomhet, gjennom historiske, estetiske og juridiske studier.

Det overordnede målet med prosjektet Innovative data visualization and visual-numeric literacy (INDVIL) er å avdekke hvordan offentlig tilgang til og bruk av offentlig tilgjengelige data kan styrkes gjennom innovative former for datavisualisering. I NTNUs arbeidspakke, ledet av førsteamanuensis Sara Brinch fra Institutt for kunst- og medievitenskap, er målet å presentere en teori for hvordan tenkesett og handlingsmuligheter som medieteknologien og programvare gir, interagerer i digitale datavisualiseringers metaforikk. Spørsmålet som ligger til grunn for dette er hvordan metaforer i datavisualisering brukes for å gjøre informasjon mer forståelig for folk flest. Prosjekt er vinklet mot visualiseringer av data knyttet til naturressurser og klima.

Nye EU-prosjekter

Like før ferien fikk vi også gladmelding om at to EU-søknader som vi er partnere i, har også fått tilslag.

12 Europeiske aktører, herav 5 norske, har blitt tildelt det største norsk-ledede Horisont 2020 EU-prosjektet innen energi noensinne. Prosjektet Smart system of renewable energy storage based on INtegrated EVs and bAtteries to empower mobile, Distributed and centralised Energy storage in the distribution grid (INVADE) tar i bruk helt nye styringssystemer og skybaserte, digitale løsninger for å endre måten energi brukes, lagres og produseres på. De norske partnerne er Smart Innovation Østfold (koordinator), Lyse, Schneider Electric, eSmart Systems og NTNU. NTNU deltar med forskere både fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier (Marianne Ryghaug og Tomas Moe Skjølsvold) og Institutt for elkraftteknikk.

I det EU-finansierte prosjektet Social Sciences and Humanities for Advancing Policy in European Energy (SHAPE-ENERGY), deltar NTNU også med forskere fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier, med Sara Heidenreich som prosjektleder for NTNUs del av prosjektet. Dette arbeidet vil blant annet dra veksler på NTNUs BALANSE-prosjekt.

HFs første offentlige ph.d.

Gjennom offentlig sektor-ph.d.-ordningen har offentlige virksomheter de senere år kunnet søke støtte fra Forskningsrådet for at en ansatt kan gjennomføre en doktorgrad. Ved HF har ulike fagmiljø jobbet for å sikre deltakelse for potensielle kandidater og nå i vår fikk et initiativ fra Institutt for kunst- og medievitenskap tommelen opp hos forskningsrådet. Ola Lund Renolen, filmsjef for Kosmorama – Trondheim internasjonale filmfestival, blir vår første offentlig sektor ph.d.-kandidat. Hovedmålet for doktorgradsprosjektet hans er å undersøke festivalenes næringsmessige og bransjemessige betydning, samt festivalenes funksjon som nav i nettverk med fond, kommisjoner og filmsentre/utdanning. Videre skal han undersøke festivalenes kulturelle betydning ved å se på filmdistribusjon gjennom festivalene i et historisk perspektiv og globale trender som styrkingen av det kosmopolitiske menneske.

Flere nye stipendiater står dessuten klare til å ta fatt på sin forskergjerning. Doktorgradsprosjektene deres vil presenteres i et seinere blogginnlegg.

Kunstneriske fremføringer i rikt monn

Ved HF er vi stolte over å huse de praktisk-utøvende kunstfagene. De av våre studenter og medarbeidere som har kunstnerisk virksomhet som sitt hovedoppdrag, tar slett ikke fri om sommeren. En lang, lang rekke HF-ere har derfor deltatt på norske og utenlandske festivaler i sommer og slik bidratt til å gi mange publikummere kunstneriske opplevelser av høy kvalitet.

Trondheim Jazzfestival JAZZFEST, er en av dem. Den gikk av stabelen i begynnelsen av mai, under ledelse av festivalsjef og førsteamanuenis på Institutt for musikk, Ernst-Wiggo Sandbakk. Mange av dette instituttets kunstneriske ansatte spilte også på festivalen, deriblant Espen Berg, som ble utnevnt til NTNU Jazzambassadør. I juli mottok den samme Espen Norges største jazzstipend, SpareBank 1 Jazzstipend under Moldejazz. Tildelingen innebærer blant annet at Espen skal skrive et bestillingsverk for Trondheim jazzorkester til Moldefestivalen neste år.

Under Olavsfestdagene deltar også mange av våre medarbeidere. Et av høydepunktene under årets festival var utdelingen av Arve Tellefsens Musikerpris til Joakim Røbergshagen som holdt en stor konsert i Frimurerlogen.

Vi gleder oss også over visningen av Seatime i Nidarosdomen under Olavsfestdagene. Filmdiktet som kan beskrives som en kunstnerisk respons på klimaendringene, er på bildesida signert vår medarbeider innen film- og videoproduksjon Johan Magnus Elvemo.

Lykke til!

Det er lenge siden den økonomiske situasjonen på fakultetet førte oss inn i sparemodus, og at vi som et ledd i dette blant annet frøs flere stillinger som var utlyst. I løpet av våren har vi tilsatt flere nye medarbeidere. Mange av dem har akkurat kommet til oss. Jeg er trygg på at de blir godt mottatt i fagmiljøene, og avslutter denne bloggen med å ønske dem hjertelig velkommen til HF, samt å ønske oss alle sammen lykke til med et nytt studieår!

Anne Kristine

Nasjonal evaluering av humaniora

Forskningsrådet (NFR) vil i løpet av de neste to årene gjennomføre en evaluering av humanistiske fag. Et viktig mål for evalueringen å se forskning og utdanning i sammenheng. I tillegg er det ønskelig å se på samfunnseffektene av forskningen. Så hva kan vi få ut av evalueringen?

30 år siden siste nasjonale evaluering av våre fag

Evaluering av norsk forskning er en vedtaksfestet oppgave for Forskningsrådet. Flere enkeltfag innen humaniora har derfor også blitt evaluert på 2000-tallet (lingvistikk, nordisk, historie og filosofi), men det er 30 år siden det ble foretatt en helhetlig evaluering av fagområdet. Den gang skjedde det i regi av Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) sitt Råd for humanistisk forskning.

NFR har arbeidet en stund med å planlegge den nye evalueringen. Saken har blitt diskutert med de aktuelle fakultetene og i det nasjonale fakultetsmøtet i flere omganger. Det har vært klokt å bruke tid på å avstemme opplegget for evalueringen og innholdet i den. Underveis har det nemlig blitt klart at de humanistiske fakultetene har ulike ønsker, behov og utfordringer.

Hvem og hva skal evalueres?

Ett av målene med evalueringen er å identifisere områder innen våre fag der Norge kan spille en internasjonalt ledende rolle. Fakultetene skal derfor melde inn forskergrupper som ligger langt fremme internasjonalt, eller som har potensial til å bli det. Disse forskningsmiljøene vil bli gruppert i åtte paneler basert på faginndelingen i nasjonale fagråd i Universitets- og høgskolerådet. Mens evalueringen av bredden i den faglige virksomheten vil basere seg på publiseringsdata fra CRIStin og egenevalueringene fra institutt og fakultet, vil forskergruppene få anledning til å sende inn utvalgte vitenskapelige arbeider som blir vurdert av panelets deltakere.

Vi vet at ikke alle forskere fra våre fag har tilknytning til noen forskergruppe. I følge en undersøkelse gjennomført av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), utfører om lag halvparten av forskerne innen humaniora noe av sin forskning som del av en forskergruppe. Det er dermed ingen tvil om at kjernen i denne evalueringen kun vil omfatte et mindretall av våre forskere. Det legges likevel vekt på at de forskergruppene som evalueres skal analyseres i en videre kontekst enn kun forskning.

Den forskningen som utføres innen humaniora utgjør et viktig grunnlag for å tilby utdanning av høy kvalitet til de om lag 27 000 studentene som får utdanningen sin ved våre fakulteter rundt om i landet. Den planlagte evalueringen vil som den første i sitt slag, undersøke samspillet mellom forskning og utdanning ved institusjonene. Dette skal gjøres ved at NFR samarbeider med NOKUT om å beskrive utdanningsvirksomheten ved den enkelte institusjonen som en viktig kontekst for forskningsvirksomheten.

Humanistisk forskning spiller også en viktig rolle i samfunnslivet utenfor akademia, og det gjør den på mange måter. Mange av humanioras forskere er bidragsytere i media, deltar i utredningsarbeid av ulikt slag, og er aktører i kulturlivet. På denne måten er vi synlige i offentligheten. Men, humanistisk forskning bidrar også til samfunnsutviklingen på mange andre områder som ikke er like synlige. Forskningsrådet vil derfor prøve ut nye metoder for å dokumentere og vurdere hvilke andre spor, eller virkninger den humanistiske forskningen har i samfunnet. Det betyr at fakultetet får anledning til å presentere flere slike eksempler. I ei tid da noen stiller spørsmål om hva vi skal med humaniora, ønsker jeg dette velkomment. Jeg tror at det kan bidra til å utvide forståelsen av våre fagområder og det mangfoldet av områder forskingsresultatene våre påvirker på ulikt vis.

Hva kan vi lære av en slik evaluering?

Slik jeg ser det, kan vi få verdifull kunnskap ut av en nasjonal sammenlikning av de ulike HF-miljøene i Norge. Vi vil lære hvilke miljø som ligger i fronten av kunnskapsutviklingen, og ikke minst hvordan de har kommet dit. Jeg ser også fram til å få mer innsikt i forholdet mellom sterke forskningsmiljø og utdanningsvirksomheten ved de humanistiske fakultetene og de humanistiske fagmiljøene ved andre fakulteter. Antakelig har vi også noe å lære av strategiske prioriteringer som er foretatt ved våre søsterfakulteter, og av å sammenlikne dem med de vi selv tar. Det vil I tillegg være interessant å få en internasjonal vurdering av våre sterkeste miljø og de som har potensiale til å bli det. Det vil i neste omgang kunne legge grunnlaget for faglige prioriteringer ved vårt fakultet.

Evalueringen vil dessuten helt sikkert peke på noen utfordringer vi som nasjonalt fagfellesskap står ovenfor, og de rådene vi får kan forhåpentlig vis hjelpe til med å peke på muligheter for nasjonale tiltak på utvalgte områder.

I en tid da humanioras relevans diskuteres flittig, vil de eksemplene vi selv velger ut og sender inn for å dokumentere de virkningene forskningsresultatene våre har, bidra til å utvide forståelsen av humanioras betydning i samfunnet.

Anne Kristine